​​Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten.

Rundskriv og veiledere

Brev og uttalelser

Helsepersonellovens virkeområde

Krav til helsepersonells yrkesutøvelse/faglig forsvarlighet

Helsepersonells taushetsplikt

Dokumentasjons- og journalføringsplikt

Rettsavgjørelser

Spørsmål og svar 

Hvem gjelder helsepersonelloven for?

Loven omfatter helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket.
Loven gjelder all yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell, uavhengig av hvilken profesjon man tilhører, type helsehjelp man yter, hvilken del av helse- og omsorgstjenesten man arbeider i, om det er i offentlig eller privat regi eller om arbeidet er fast eller leilighetsvis.

Loven gjelder som utgangspunkt også for uautorisert helsepersonell når de yter helsehjelp i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek.

Norsk helsepersonell som yter helsetjenester til pasienter i utlandet vil, som hovedregel, ikke være omfattet av helsepersonelloven.

Se helsepersonelloven § 2 og merknadene til denne i rundskriv IS-8/2012.

Hvem regnes som helsepersonell?

​Helsepersonell er for det første personell som har autorisasjon eller lisens etter reglene i helsepersonelloven §§ 48-49. Annet personell som arbeider i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek regnes som helsepersonell dersom de yter helsehjelp.

Elever og studenter regnes som helsepersonell når de utfører helsehjelp i forbindelse med helsefaglig opplæring, for eksempel i praksisperioder.

Se helsepersonelloven § 3 og merknadene til denne i rundskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven med kommentarer.

Hva er helsehjelp?

​Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

Nærmere om hva de enkelte begrepene innebærer fremgår i merknadene til helsepersonelloven § 3 i ru​ndskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven med kommentarer.

Har helsepersonell taushetsplikt seg i mellom?

​Helsepersonell har som utgangspunkt taushetsplikt om alt de får vite om en pasients helse eller personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også mellom helsepersonell.

Unntak gjelder når samarbeidende personell må ha opplysninger for å kunne gi nødvendig og forsvarlig helsehjelp.

Se helsepersonelloven § 25 og § 45 samt merknadene til bestemmelsene i rundskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven med kommentarer.

Når har helsepersonell opplysningsplikt til barneverntjenesten?

​Helsepersonell har opplysningsplikt når de har mistanke om at et barn blir mishandlet, utsettes for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller dersom barnet har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker.'

Opplysningsplikten inntrer også der det er mistanke om at et barn utsettes for alvorlige overgrep fra andre enn sine nærmeste omsorgspersoner, og der man mistenker at barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse.

Det kreves ikke at helsepersonellet har sikker viten om mishandling eller omsorgssvikt, men det må foreligge en begrunnet mistanke. Helsepersonellet bør så langt det er mulig og hensiktsmessig informere foreldre og barn før opplysninger gis til barnevernet.

Ytterligere informasjon om helsepersonells informasjonsplikt til barnevernet finnes i rundskriv I​S-17/2006 om helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om; mishandling a​v barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt, misbruk av rusmidler under graviditet​.

Se også helsepersonelloven § 33 og merknadene til denne i rundskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven​ med kommentarer.

Hva skal journalføres?

Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen.

Det vil si opplysninger som helsepersonell må ha tilgjengelig for å kunne gjennomføre den aktuelle helsehjelpen, og opplysninger som det kan være aktuelt å hente frem i forbindelse med helsehjelp som ytes på et senere tidspunkt. Videre vil det være opplysninger som dokumenterer at helsepersonell har handlet forsvarlig.

Journalen skal bl.a. inneholde opplysninger om pasientens tilstand og årsak til kontakt med helse- og omsorgstjenesten, hvilke undersøkelser som har blitt utført, aktuell diagnose, hvilken behandling og pleie pasienten har mottatt, medisinering, opplysninger om henvisninger og vurdering av henvisninger. Journalen skal også inneholde opplysninger om råd og informasjon pasienten har fått.

Røntgenbilder, prøvesvar, fotografier, videoopptak, lydopptak, lydlogg, sporsikringsblankett i voldssaker mv. er del av journalen inntil informasjonen fra denne dokumentasjonen er skriftlig nedtegnet i journalen.

Kravene til journalens form og innhold er ytterligere presisert i forskrift om pasientjournal (lovdata.no). § 8 utdyper hvilke opplysninger som skal nedtegnes i journalen.

Se helsepersonelloven § 40 og merknadene til denne i rundskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven med kommentarer.

Hvem har journalføringsplikt (dokumentasjonsplikt)?

​Den som yter helsehjelp har plikt til å dokumentere helsehjelpen og andre nødvendige og relevante opplysninger i forbindelse med hjelpen.
I utgangspunktet har alle som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven journalføringsplikt.

Det er to grupper som er unntatt:

  • Personer som mottar omsorgslønn
  • Personer som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp, f.eks. støttekontakttjenester eller praktisk bistand.

Den som har plikt til å dokumentere kan overlate selve utførelsen til andre. Dette innebærer for eksempel at en lege som har behandlet en pasient, kan overlate til annet personell å nedtegne opplysninger om behandlingen i journalen. Legen har imidlertid fortsatt ansvaret og må sørge for å kontrollere journalen dersom dette er nødvendig. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er forsvarlig å overlate utførelsen til andre.

Se helsepersonelloven § 39 og merknadene til denne i rundskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven med kommentar​er.

Når kan pasientjournaler fra privat praksis slettes?

​Utgangspunktet er at pasientjournaler skal oppbevares til det ikke lenger antas å bli bruk for dem, og at de uansett bør oppbevares i 10 år etter siste innføring.

Når det ikke lenger antas å bli bruk for dem, kan journalene fra privat praksis slettes, dersom de ikke er å betrakte som verneverdige eller skal oppbevares etter andre regler. Fastleger og andre helsepersonell som driver virksomhet etter avtale med det offentlige, men ikke er ansatt i det offentlige, anses i denne sammenheng som private.

Etter etableringen av Norsk helsearkiv i 2012, har alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikt til å avlevere pasientjournaler til dette arkivet. Avlevering til Norsk Helsearkiv gjelder ikke for privatpraktiserende i primærhelsetjenesten. Disse må fortsatt avlevere til annet offentlig depot eller privat oppbevaringsinstitusjon, for eksempel til Fylkesmannen.

Hvilke krav stilles til oppbevaring av journaler?

​Journaler skal oppbevares forsvarlig, og så lenge det av hensyn til helsehjelpen antas å være bruk for dem. Dersom det etter arkivloven eller annen lov ikke er krav til oppbevaring, skal opplysningene slettes. Avlevering eller deponering av journaler bør ikke skje før det er gått ti år etter siste innføring i journalen.

Melding om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet
​Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan sette pasienters helse og liv i fare. Det er tilstrekkelig at forholdet representerer en fare.

Med «forhold» menes tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder manglende helsepersonell. Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner er til alvorlig fare for pasienters sikkerhet, for eksempel på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner.

Se helsepersonelloven § 17 og merknadene til denne i rundskriv IS-8/2012 - Helsepersonelloven med kommentarer.

Om helsepersonelloven

Helsepersonelloven inneholder blant annet regler om:

  • krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse
  • helsepersonells taushetsplikt
  • helsepersonells opplysningsplikt til nødetater, barnevern mv.
  • helsepersonells meldeplikt om fødsler, dødsfall mv.
  • helsepersonells dokumentasjonsplikt (journalføringsplikt)
  • krav til organisering og virksomheter
  • rekvirering av reseptbelagte legemidler
  • markedsføring
  • utstedelse av attester og erklæringer
  • autorisasjon og spesialistgodkjenning
  • reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser

Fylkesmannen og Statens helsetilsyn fører tilsyn med helsepersonells yrkesutøvelse og er gitt myndighet til å pålegge administrative reaksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11.

Helsedirektoratet utsteder etter søknad lisens og autorisasjon (profesjonsgodkjenning) til helsepersonell.

Helsedirektoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning.

Statens helsepersonellnemd behandler helsepersonells klager på vedtak fattet av SAK, vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn og vedtak om spesialistgodkjenning fattet av Helsedirektoratet.

Sist faglig oppdatert: 30. januar 2017

skriv ut del på facebook del på twitter