Fortolkning av abortloven Håndbok for abortnemndarbeid

Skjema «Begjæring om svangerskapsavbrudd»

Kvinner som ønsker abort kan undertegne skjemaet Begjæring om svangerskapsavbrudd. Legen skal ikke lenger signere på begjæringsskjemaet. Kvinnen kan ta direkte kontakt med et sykehus som har gynekologisk avdeling hvis hun ønsker å avbryte svangerskapet.

Begjæring om svangerskapsavbrudd (PDF)

Request for abortion (PDF)

Selvbestemt abort før utgangen av 12. svangerskapsuke

Abort betyr avbrutt svangerskap, og dette kan enten skje spontant eller provosert.

På helsenorge.no finnes det god publikumsinformasjon til kvinner som vurderer selvbestemt abort.

Kvinnen som ønsker å få utført abort før utgangen av 12. svangerskapsuke (11 uker og 6 dager) trenger ikke å begrunne valget sitt.

Helsepersonell skal informere kvinnen om hvordan inngrepet utføres og eventuelle komplikasjoner. De skal også spørre kvinnen om hun ønsker informasjon og veiledning om den støtten hun har krav på fra samfunnet dersom hun velger å fullføre svangerskapet.

Hvis hun er under 16 år, skal foreldre eller verge få mulighet til å uttale seg, hvis det ikke er spesielle grunner som taler mot det.

Abort utføres på sykehus eller hjemme etter oppstart på sykehuset.

Siden 1979 har kvinner i Norge selv kunne bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de første 12 ukene av graviditeten. Det utføres i underkant av 15 000 aborter i Norge hvert år. De fleste abortene utføres tidlig i svangerskapet: 90 prosent innen utgangen av 9 svangerskapsuke og 95 prosent innen utgangen av 12 svangerskapsuke (11 uker + 6 dager). Svangerskapets varighet regnes fra første dag av siste menstruasjon.

Abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke

Kvinner som ønsker abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke (11 uker og 6 dager), må søke om å få utført aborten. Kvinnen kan henvende seg direkte til sykehuset eller ta kontakt med fastlegen sin. Sammen med  begjæringsskjemaet (PDF) skal kvinnen legge ved en skriftlig begrunnelse for hvorfor hun ønsker å avbryte svangerskapet. Fastlegen eller legen på sykehuset kan skrive ned begrunnelsen sammen med kvinnen, dersom hun ønsker hjelp til det.

Det er laget et eget informasjonsskriv til kvinner som skal søke om abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke (PDF). Engelsk versjon (PDF).

Primærnemnd

Søknaden om abort blir behandlet av en abortnemnd (primærnemnd). Helsedirektoratet har utarbeidet en håndbok for abortnemndarbeid, som en hjelp til nemndarbeidet. Abortnemnda består av to leger. En av legene oppnevnes av fylkesmannen og en skal oppnevnes av sykehuset og skal være ansatt ved den avdelingen som utfører aborter ved sykehuset.  

Svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan kun utføres på sykehus (helseforetak) som har abortnemnd (PDF). Kvinnen kan selv velge ved hvilket sykehus med nemnd hun vil at søknaden skal behandles.

Kvinnen vil i løpet av få dager bli innkalt til en forundersøkelse på sykehuset og deretter invitert til et møte med abortnemnda for å fremlegge sin sak, skriftlig eller muntlig. I nemndsmøtet vil hun kunne fortelle mer om hvorfor hun ønsker å avbryte svangerskapet, og dermed bidra til å belyse saken bedre. Abortnemnda skal legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer situasjonen, og vedtaket skal treffes i samråd med kvinnen.  Kvinnen har rett til å møte i nemnda, men har ikke møteplikt. Hvis kvinnen ønsker det, kan hun ta med seg en person til nemndsmøtet.  

Ved mange sykehus vil kvinne få tilbud om samtale med sosionom både i forkant og i etterkant av møtet med nemnda, og etter at svangerskapsavbruddet eventuelt er utført.

Kontaktinformasjon til landets abortnemnder

Svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke utføres på sykehus (helseforetak) som har abortnemnd (PDF). Kvinnen kan selv velge ved hvilket sykehus med nemnd hun vil at søknaden skal behandles.

Ved avslag - Den sentrale klagenemnda for abortsaker

Hvis søknaden blir avslått, vil den automatisk bli sendt videre til den sentrale klagenemnda for abortsaker for en ny vurdering. Klagenemnda behandler saken i løpet av få dager. Dersom hun ikke ønsker at klagenemnda skal behandle saken, må hun gi beskjed til kontaktpersonen for abortnemnda der hun fikk søknaden behandlet, eller til kontaktpersonen for klagenemnda.

Sentral klagenemnd for abortsaker

Den sentrale klagenemnda for abortsaker har fem medlemmer; minst to av medlemmene er leger og en er jurist. Som regel vil det også være noen med sosialfaglig kompetanse og/eller en psykolog blant medlemmene. Flertallet i nemnda skal være kvinner. Møtene i klagenemnda holdes på Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål. Klagenemnda behandler 30–50 saker i året.

Reise- og oppholdsutgifter for kvinnen, og eventuell ledsager, dekkes av det sykehuset som behandlet abortsøknaden.

Helsedirektoratet er sekretariat for den sentrale abortklagenemnda. Helsedirektoratet har inngått en avtale med Oslo Universitetssykehus om bistand når det gjelder sekretariatsoppgavene. Det er redegjort for rutinene for oversendelse av sakspapirer til sentral klagenemnd for abortsaker i et brev til landets sykehus med primærnemnd (PDF).

Ny behandling ved nye opplysninger

Skulle det kommer nye opplysninger i saken etter at den har vært behandlet i klagenemnd, kan det åpnes for ny behandling av kvinnens sak i primærnemnd jf. abortforskriften § 10 (lovdata.no). Kvinnen må da selv ta kontakt med fylkesmannen i sitt hjemfylke, som skal bestemme om saken blir behandlet på nytt i primærnemnda. Fylkesmannen må redegjøre for nye opplysninger i et oversendelsesbrev til primærnemnda. Det er viktig at dette gjøres så raskt som mulig og uten unødig tidsspille.

Hvem har rett til å få utført abort i Norge?

Alle kvinner som oppholder seg i Norge har rett til å få utført abort, enten selvbestemt eller etter behandling i nemnd. Abort er gratis for kvinner som er bosatt i Norge. Kvinner som ikke er bosatt i Norge, men som er medlem av folketrygden eller er omfattet av gjensidighetsavtale med et annet land, kan få dekket utgiftene av folketrygden. Andre må betale for aborten selv. Sykehuset kan imidlertid ikke kreve forhåndsbetaling.

Rundskriv 1-2/2008 (regjeringen.no) gir nærmere retningslinjer om dekning av utgifter ved helsehjelp i norske helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge.

Kvinner som ønsker relevant informasjon og veiledning om regelverk og rettigheter kan ringe 800 HELSE (800 43 573) for direkte viderekobling til sykehus eller rådgivningstjeneste.

Fosterreduksjon

Abortloven gir kvinner rett til selvbestemt fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

Før og etter 12. svangerskapsuke 

Kvinner som ønsker fosterreduksjon skal henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Fosterreduksjon er et ressurskrevende, høyspesialisert inngrep som krever erfaring og spesialkompetanse. Ettersom det er få slike inngrep pr. år i Norge er de sentralisert, og fosterreduksjon er et fostermedisinsk inngrep som det tilligger Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs Hospital å utføre.
Hvis begjæringen om fosterreduksjon framsettes etter utgangen av 12. svangerskapsuke, skal den behandles i abortnemnden ved St. Olavs Hospital.

Risiko

Abortrisikoen for gjenværende tvilling (ved fosterreduksjon fra 2 til 1 foster) har av fagmiljøene vært anslått til ca. 15 prosent, men er sannsynligvis noe lavere ut fra anslag i internasjonal litteratur. Selve inngrepet kan også være forbundet med komplikasjoner hos kvinnen.

Utenlandske kvinner

Kvinner som oppholder seg i Norge har rett til helsehjelp dersom denne ikke kan vente, for eksempel svangerskapsavbrudd etter abortloven. Det skilles ikke på grunnlag for, eller varighet av oppholdet, og utenlandske pasienter som ønsker helsehjelp må oppholde seg i Norge på det tidspunktet det søkes.
Utenlandske kvinner som oppholder seg i Norge vil dermed ha rett til å få utført fosterreduksjon, men de må som hovedregel selv betale for inngrepet.

Reservasjonsmulighet for helsepersonell

Det har vært reist spørsmål om det er mulig å reservere seg mot å utføre fosterreduksjon ved ukompliserte tvillingsvangerskap. Det er ikke mulig å reservere seg kun mot fosterreduksjon, reservasjonen må gjelde alle typer abortinngrep.

Om lovverket

Lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert abortloven på dette området og skriver:
«Lovavdelingen har på denne bakgrunn kommet til at abortloven åpner for fosterreduksjon ved flerlingsvangerskap, innen for de rammer som loven ellers oppstiller. Det innebærer at det er rettslig adgang til å innvilge fosterreduksjon på friske fostre på grunnlag av kvinnens helse, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav a (medisinsk indikasjon) eller kvinnens livssituasjon, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b (sosial indikasjon) eller en kombinasjon av disse forholdene. Det er heller ikke grunnlag for å holde utenfor tilfeller der fosterreduksjon skjer før utløpet av 12. svangerskapsuke på grunnlag av selvbestemmelse (vår utheving), jf. abortloven § 2 annet ledd.»

Informasjonsskriv til helsetjenesten om fosterreduksjon (PDF)

Statistikk om abort

I 2015 ble det gjennomført 14 001 svangerskapsavbrudd. Dette er en nedgang på 0,5 % sammenlignet med 2014, og tilsvarer 11,7 aborter per 1 000 kvinner i fertil alder (15–49 år). Abortraten har gått ned med totalt 15,2 % siden 2010.

Flest svangerskapsavbrudd i Oslo, Finnmark og Troms

Trenden med regionale forskjeller fortsetter i 2015.  Oslo hadde flest svangerskapsavbrudd blant kvinner i fertil alder i 2015 med 16,0, svangerskapsavbrudd fulgt av Finnmark med 15,5 og Troms med 13,6 svangerskapsavbrudd per 100 kvinner i fertil alder.

Det har vært en positiv utvikling i disse fylkene siden 2010. Abortraten for kvinner i fertil alder har sunket med 24 % i Troms, 20,5 % i Finnmark og 14 % i Oslo.

Færrest svangerskapsavbrudd i Vest-Agder, Møre og Romsdal og Aust-Agder

Vest-Agder hadde færrest svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 15–49 år med 8,6 per 1000 kvinner, etterfulgt av Møre og Romsdal med 8,8 og Aust-Agder med 9,0. Begge agderfylkene har hatt en nedgang på 20,4 % siden 2010, mens abortraten i Møre og Romsdal ligger 16,2 % lavere enn for fem år siden. 

Aldri før har tallene vært lavere

Antall svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 15–19 har aldri før vært lavere, og Norge har en av de laveste abortratene i Europa i denne aldergruppen. I 2015 ble det utført 8,3 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner, mot 9,5 i 2014. Dette er en nedgang på 12,6 % på ett år, og totalt 41,1 % de siste 5 årene.

Kvinner i aldersgruppen 20–24 har som tidligere år høyest forekomst med 21,1 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner, mot 21,8 i 2014. Abortraten blant kvinner 25-29 år var 21,1 per 1000 kvinner i 2015. Også her faller abortraten sammenlignet med for fem år siden, med henholdsvis 27,7 % og 8,7 %.

Abortraten i aldersgruppene 30–34 år og 35–39 år har gått ned de siste fem årene. I 2015 var abortraten 16,4 per 1000 kvinner mellom 30–34 år, 3 % lavere enn i 2010, og 11,3 per 100 kvinner i gruppen 35–39 år, ned 3,4 % fra 2010.

Tallene er hentet fra Folkehelseinstituttets rapport om svangerskapsavbrudd for 2015.

Sist faglig oppdatert: 15. mai 2017

skriv ut del på facebook del på twitter