Ved ulykker, kriser eller katastrofer kan enkelte ha behov for psykososiale støttetjenester i tillegg til støtte fra nærmiljø, venner og arbeidskollegaer.

Helse- og sosialsektoren i kommunene er avhengig av et godt og tett samarbeid med andre nødetater, frivillige organisasjoner og helseforetak for å kunne tilby gode psykososiale støttetjenester ved kriser, ulykker og katastrofer når det er behov for det.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om innhold, organisering og kompetanse i psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer:

Tema i veilederen

Samhandling mellom sentrale aktører ved kriser, ulykker og katastrofer

Politiet, kommunen, forsvaret, helsetjenesten, brannvesen, sivilforsvaret, kirken og andre tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner vil på ulike måter være operative og samhandle under kriser, ulykker og katastrofer.

Samarbeidet er basert på samvirkeprinsippet som krever at ulike etaters og kommuners planverk samkjøres. I henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap, skal alle kommuner ha en beredskapsplan knyttet til helsemessig og sosial beredskap.

Psykososiale kriseteam i kommunene

Kommunene bør etablere psykososiale kriseteam for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer.

Psykososiale kriseteam bør forankres i kommunenes beredskaps arbeid og medvirke til at enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet dersom kritiske hendelser inntreffer.

Sentrale prinsipper for krisehåndtering

I akuttfasen er informasjon og omsorg viktig for å favne helheten i den rammedes behov, snarere enn avanserte terapeutiske tiltak.

Det psykososiale kriseteamet kan ha en viktig rolle i å så godt som mulig bistå med en normalisering av dagliglivet for den/de kriserammede. Det psykososiale krise-teamet bør så tidlig som mulig kartlegge nettverket til de som er rammet, og vurdere hvordan viktige nærpersoner kan trekkes inn i omsorgen.

Henvisning fra fastlege/ primærhelse-tjeneste til spesialisthelsetjenesten kan være aktuelt i enkelte tilfeller.

Oversikt over oppgaver for psykososialt personell i akuttfasen

Veilederen gir en oversikt over oppgaver for psykososialt personell i akuttfasen, etter akuttfasen og ved akutte dødsfall, samt generelle anbefalinger om henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Helsefaglige vurderinger og anbefalinger for tiltak

De helsefaglige rådene som denne veilederen gir, er basert på kunnskapsoppsummeringer av forskning, erfaringsbasert kunnskap og retningslinjer og veiledere fra andre land. Veilederen skisserer aktuelle tiltak som kan iverksettes ved ulykker, kriser og katastrofer.

Grupper med særskilte behov

Noen grupper er spesielt sårbare i en krise ulykkes- eller katastrofesituasjon (barn, ungdom, flyktninger, familiegjenforente og innvandrere).

Tidlig faglig assistanse til barn/ unge som har vært sterkt eksponert for en ulykke, krise eller katastrofe kan forebygge uheldige ettervirkninger.

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente kan i varierende grad ha gjennomgått traumer og tap før de kommer til Norge og kan mangle et fungerende nettverk i Norge. Dette kan gjøre dem særlig sårbare for reaktivering av traumer ved alvorlige hendelser i Norge eller hjemlandet. Samarbeid mellom flyktning- og innvandreretat, mottaksledelsen, ressursmiljøer for innvandrere, helsetjenesten og skole vektlegges.

 

Sist faglig oppdatert: 22. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter