Kartlegging av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er et overordnet begrep. I dette inngår mange andre termer som for eksempel lek, mosjon, idrett, trening, kroppsøving mm. Fysisk aktivitet kan grovt sett defineres som det å bevege seg, å bruke kroppen.

Utfordrende å vurdere total mengde aktivitet

Å kartlegge fysisk aktivitet er utfordrende. Fysisk aktivitet kan måles med frekvens, intensitet, varighet, type aktivitet og konteksten aktiviteten utføres. For å kunne kartlegge helsefremmende fysisk aktivitet, vil det være viktig å si noe om så mange av disse områdene som mulig. Mange undersøkelser spør bare om én eller to av variablene, for eksempel hvor ofte aktiviteten utføres og intensiteten på aktiviteten. Da vil man få et overordnet bilde av aktivitetsnivået og miste den totale mengden fysisk aktivitet som er utført.

Ulike undersøkelser kommer stadig fram til svært ulike resultater. Årsaken er trolig en kombinasjon av at metoden er ulik og at man definerer begrepet fysisk aktivitet ulikt. En spørreskjemaundersøkelse vil gjennomgående få "bedre" resultater enn objektive målemetoder. I Norge har vi gjennomført flere store undersøkelser med aktivitetsmålere. Et gjennomgående funn er at vi tror vi er mer aktive og sitter mindre stille enn vi faktisk gjør.

Den totale mengden fysisk aktivitet er sentral for å kunne si noe om aktivitetsnivået opp mot de nasjonale anbefalingene. Dersom man kombinerer objektive målemetoder med selvrapportert data, vil man kunne si noe nærmere om omfang og form av aktiviteten.

Fysisk aktivitetsnivå

Barn og unge

Et gjennomgående trekk er at gutter har et høyere aktivitetsnivå enn jenter. Videre ser man at fysiske aktivitetsnivået synker jevnt fra 6-årsalderen til 20-årene. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser at aktivitetsnivået til 6-åringene er 21 prosent høyere enn 9-åringene. Aktivitetsnivået til 9-åringene er i sin tur 40 % høyere enn 15-åringene. Videre ser man en reduksjon i fysiske aktivitetsnivået med 31 % fra 15-åringer til 20-årene i Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser et tydelig fall i andelen som oppfyller minimumsanbefalingene fra 6 år til 15 år.

Alder (år)​ Jenter Gutter
​68796​
​970​86​
​15​43​58

Tabell: Objektivt registrert fysisk aktivitet og andelen (%) 6-, 9- og 15-årige jenter og gutter som tilfredsstiller anbefalingene om i gjennomsnitt minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet og sosial posisjon blant barn og unge er sammensatt. Når det gjelder fritidsaktivitet ser det ut å være en sosial gradient, barn med foreldre med høyere utdanning har et høyere aktivitetsnivå sammenlignet med barn med foreldre med en lavere utdanning. Denne gradienten uteblir i enkelte grupper ved total objektiv målt fysisk aktivitet som registrerer fysisk aktivitet i en videre forstand. 

Gåing er den mest populære aktiviteten i alle aldersgrupper. I aldersgruppen 8-15 år rapporteres videre sykling, ski og svømming som de vanligste egenorganiserte aktivitetene, samtidig som fotball, ski og håndball rapporteres å være de mest populære aktivitetene i idrettslag.

Voksne

Objektivt registrert fysisk aktivitet viser samlet sett at én av tre (32 prosent) oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter med høy intensitet. Dette er en økning av andelen som oppfyller anbefalingene med fire prosentpoeng siden 2008–2009. Samlet sett har sammenhengende tid, 10 minutters bolker, i moderat og høy intensitet økt med 10 prosent.

Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at kvinner har et høyere aktivitetsnivå enn menn. I aldersgruppen 20–64 år ser man at 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen 20–69 år, men synker etter dette.

 

Figur: Objektivt registrert fysisk aktivitet og andelen (%) som oppfyller minimumsanbefalingene etter kjønn og alder.

Kartleggingen viser også sosiale forskjeller. Det kommer tydeligst til uttrykk når man sammenlikner menn med kun grunnskoleutdanning med menn med høyere utdanning. Av menn i den høyeste utdanningsgruppen oppfyller nær dobbelt så mange anbefalingene.

 

Figur: Objektivt registrert fysisk aktivitet og andelen (%) som oppfyller minimumsanbefalingene etter kjønn og høyest fullført utdanning.

I anbefalingene blir det vist til en ytterligere helsegevinst, dersom aktivitetsnivået øker til 300 minutter per uke med moderat fysisk aktivitet, 150 minutter med hard fysisk aktivitet eller en kombinasjon av moderat og hard aktivitet. Totalt 12 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene har et aktivitetsnivå som oppfyller disse anbefalingene.

De mest populære aktivitetene blant voksne er gåing og turgåing. Andre populære aktiviteter er jogging, sykling og skiturer, styrketrening og aktivitet i treningsstudio. Seneste reisevaneundersøkelse viste videre at drøyt hver fjerde reise er gjennomført enten til fots eller på sykkel.

Kun 18 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet minst to dager i uken.

Eldre 

Eldre er en heterogen gruppe og det er store forskjeller i aktivitetsnivået mellom ulike grupper eldre med ulik funksjonsnivå. I aldersgruppen over 65 år oppfyller 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene anbefalingene.

I aldersgruppen 67–79 år var de vanligste aktivitetene blant dem som har vært fysisk aktive siste året var raske turer, skiturer, jogging og svømming.

I aldersgruppen over 65 år er det 15 prosent som oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet. Andelen av dagen som brukes i ro er uforandret blant eldre fra 2008–2009 til 2014–2015. De nasjonale anbefalingene om redusert stillesitting er dermed ikke oppfylt. Det finnes ingen data om andelen eldre som oppfyller anbefalingene relatert til fallforebygging.

Hvordan vurdere intensitet

Intensiteten av aktiviteten sees ofte som en utfordring å vurdere. Lett intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører omtrent normal pusting, for eksempel rolig gange. Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel hurtig gange og høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, for eksempel løping. Det er utformet en Aktivitetsdagbok der det vises til Borg skala som en mulig gradering av anstrengelsesnivået fra hvile til utmattelse.

Tid i ro – stillesitting

De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet omkring tiden vi bruker i ro, spesielt etter at Norge i 2014 kom med nasjonale anbefalinger om å redusere stillesitting.

Barn og unge

De yngre barna bruker en mindre del av dagen i ro sammenlignet med de eldre barna. 6-åringene et i ro omtrent halvparten av dagen, 9-åringene 60 prosent av dagen og 15-åringene sitter stille 70 prosent av dagen. I tabell 3 vises omfanget av tiden i ro registrert med aktivitetsmåler.

Aldersgruppe ​​Jenter​Gutter
 Minutter/dagProsent/dagMinutter/dagProsent/dag
6 ​år​392 ​54 ​376 52​
​9 år​470 61 ​​450 ​59
​15 år​571 ​73 ​558 71​

Tabell: Registrert inaktiv tid (minutter) med aktivitetsmåler og andelen del av dagen (prosent) blant 6-, 9- og 15-åringer.

Inaktiv tid registrert med aktivitetsmåler viser at 6 år gamle jenter som har en forelder med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning i gjennomsnitt brukte 14 minutter mindre per dag til inaktivitet, sammenlignet med dem med foreldre som har minst fire års universitets eller høgskoleutdanning. Samme tendens ser man blant 9-årige jenter, hvor barn med foreldre med kortere utdanning til daglig bruker 17 minutter mindre til inaktivitet. Hos 9-åringene tilsvarer det 103 timer mer i ro i løpet av et år.

Inaktivitet registrert med aktivitetsmåler viser at 9- og 15-åringer i 2011 satt 40 minutter mer per dag sammenlignet med 2005/06. Tilsvarende 240 timer i løpet av et år.

Voksne

Tiden i ro er utfordrende å registrere med hjelp av spørreskjema. Aktivitetsmålere kan gi et forholdsvis presist nivå av tid i ro. Objektivt målt inaktivitet viser at voksne i gjennomsnitt bruker 62 prosent av våken tid dagen i ro. Vi sitter i gjennomsnitt 37 minutter av hver time.

Andelen av dagen brukt i ro er samlet sett uforandret siden tilsvarende kartlegging 2008–2009. Med bakgrunn i det er ikke anbefalingene om å redusere stillesitting oppfylt. Man ser en endring blant menn med høgskole eller universitetsutdanning, de har i perioden 2008–2009 til 2014–2015 økt sin tid i ro med 14 minutter per dag.

 


 

Sist oppdatert: 17. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter