Kunnskapsgrunnlag

Utdanning sikter her til løpet fra barnehage, grunnskole og videregående utdanning, og kan beskrives som en anvendbar ressurs som enkeltmennesker erverver seg. Utdanning kalles ofte menneskelig kapital.

Utdanning gir mennesker psykologiske ressurser, og forandrer dermed menneskers mentale ferdigheter. Slik er utdanning med å forberede individet til deltakelse i samfunnet.

Deltagelse i barnehage

Ved utgangen av 2016 var det totalt 282 600 barn i barnehage. Dekningsgraden for 1-5 åringer var 91 prosent i 2016. Sammenlignet med år 2000 har dekningsgraden for denne aldersgruppen steget med nesten 30 prosentpoeng. I 2016 hadde 46 000 minoritetsspråklige barn plass i barnehage. Andelen minoritetsspråklige med barnehageplass i alderen 1-5 år var på 76 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i 2015.

Det var 629 300 elever i grunnskolen høsten 2016. Det store flertallet av disse, 96 prosent, går i offentlige skoler. For skoleåret 2015/16 er lærertetthet (gruppestørrelse 1)[1] beregnet til 13,5 elever per lærer. Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2)[2] er beregnet til 16,8 elever per lærer.

Av de 63 800 elevene som startet i Vg1 for første gang høsten 2010, fullførte 73 prosent videregående opplæring i løpet av fem år. Om lag 59 prosent av de som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram fullførte i løpet av fem år. Tilsvarende andel av de som begynte på studieforberedende var 86 prosent.

Utdanningsdirektoratet har ansvar for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring. På deres nettsider finnes statistikk og forskning om barnehage og utdanning (udir.no). Se også SSBs temaside om utdanning (ssb.no).

Sammenheng mellom utdanning og helse

Barns oppvekst påvirkes av sosiale, økonomiske og utdanningsmessige forhold i familien. Disse forholdene har også betydning for deres kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling og dermed også deres utdanning. Statistisk sett er det en nær sammenheng mellom barns sosioøkonomiske bakgrunn, skoleprestasjoner og utdanningskarrierer. Sosioøkonomiske forskjeller i skoleprestasjoner viser seg tidlig i livsløpet, og øker i løpet av grunnopplæringen. 

De sosiale ulikhetene har komplekse årsaker som utspiller seg i samspill med hverandre, ofte gjennom flere oppvekstfaser.

Forskning viser at det er en tett sammenheng mellom utdanning og helse, men at årsaksforholdene er sammensatte. Eksempelvis er manglende utdanning kun én av årsaksforklaringene som fører til svekket helse hos personer eller befolkningsgrupper. I rapporten Utdanning og helseulikheter – problemstillinger og forskningsfunn forklares to hovedmekanismer som ligger til grunn for sammenhengen;

 

1. Utdanning påvirker levekår og livsomstendigheter

Den første typen årsaksforklaring peker på hvordan utdanning innvirker på individenes livsomstendigher i det voksne livsløpet. Det er ikke utdanningen i seg selv, men hva utdanningen kan føre til som igjen kan være sentralt for hvordan helsen utvikler seg. Utdanningen påvirker levekår i bred forstand og derfor hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter en utsettes for.

Mange levekårsforhold varierer med utdanning; materiell levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykologiske belastninger. Utdanningen danner fundament for hvilket eller hvilke yrker og stillinger den enkelte kan få og derved individuell eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke helsen. Utdanning strukturerer også livsløpet som voksen og utdanningsforskjeller bidrar til inntektsforskjeller, som igjen fører til forskjeller i levestandard og materiell trygghet.

 

2. Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser

Den andre typen forklaring på utdanningens innvirkning på helse peker på at utdanning kan bidra til psykologiske ressurser som påvirker individets helse. Utdanning påvirker personlige og psykologiske egenskaper, som igjen vil ha helsemessige konsekvenser. 

Skolen er en viktig arena for læring, for å etablere sosiale relasjoner og for utvikling av selvfølelse og selvtillit. Dette er igjen grunnleggende forutsetninger for motivasjon, opplevelse av mestring og troen på egne evner til å gjennomføre en utdanning. Dette tilsier at skolen er en arena som i høy grad kan influere på psykiske helseforhold og psykosomatiske plager. 

Sammenheng mellom læring og psykisk helse

WHOs definerer psykisk helse som «en tilstand av velvære» (well-being). På norsk kan dette forstås som trivsel, livskvalitet og livsutfoldelse. For barn og unge er disse aspektene sterkt knyttet til mulighet for lek, læring, utvikling og mestring.

Det er en sammenheng mellom psykisk helse og læring. Læring kan gi barn og unge opplevelse av mestring og trivsel. Gode lærer-elev relasjoner viser sterk sammenheng med elevenes læringsprosesser. Gode relasjoner fremmer motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel, samarbeidsatferd, prestasjoner og opplevelse av at skolearbeid er meningsfylt.

Samtidig kan psykiske plager eller vansker hemmer elevenes læring. I skolesammenheng vil psykiske helseplager for barn og unge ofte vise seg ved at eleven stopper opp i sin læringsprosess, slutter å leke eller trekker seg ut av fellesskapet med medelever. Mobbing, sosial utestengning og manglende mestring i skolen er blant de mest alvorlige risikofaktorene for barn og unges psykiske helse. Studier har dokumentert klare sammenhenger mellom tilfredshet med livet og trivsel på skolen og elevenes prestasjoner. 

Barnehage og skole arenaer som påvirker helsen

Skolearenaen får større og større betydning for barns helse, trivsel og læring utover i tenårene. Barnehagen og skolens miljø kan være både en ressurs og en risikofaktor for barnas livskvalitet. Trivsel er viktig for både læringsresultat i løpet av skolegangen og for fremtidige levekår og helse. 

Barnehagen og skolen bør ha et miljø som gir opplevelse av utfoldelse, mestring og deltakelse. Barnehager av høy kvalitet kjennetegnes av at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell som har lett tilgang til veiledning fra kommunepsykolog eller annet særskilt psykisk helsepersonell. Det som kjennetegner et godt miljø i en barnehage, vil med stor sannsynlighet også kjennetegne et godt miljø i skolen.

Les mer om helsefremmende tiltak i skoler og barnehager i Folkehelseinstituttets rapport Bedre føre var – Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (fhi.no).

I tråd med elevenes rett til et godt psykososialt miljø skal skolen arbeide for å fremme et miljø hvor den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet. Det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette. Hvis en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken og iverksette tiltak. 

Skolefritidsordningen er del av skolen og gir tilbud til elever fra 1. til 4. klasse. Det er fastsatt få føringer for innholdet i skolefritidsordningen utover at det skal gi barna omsorg og tilsyn. Den skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov.

Basert på Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av kunnskapsløftet, jobbes det nå med både ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen og fagene i skolen. «Folkehelse og livsmestring» skal være ett av tre flerfaglige temaer i den nye læreplanen.

Gjennomføring av videregående utdanning

Unges frafall fra videregående opplæring utgjør en stor folkehelseutfordring, fordi tilknytning til skole og arbeidsliv er sentralt for unges helse og livskvalitet. Blant elever er det noen grupper som generelt sett har høyere risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Dette er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. 

Det er sosiale ulikheter mellom dem som gjennomfører og dem som ikke gjennomfører videregående opplæring. Nesten 30 prosent skiller i sjansen for å gjennomføre videregående utdanning mellom barn av foreldre med lengst utdanning og barn foreldre med kort utdanning.

Gjennomstrømningsandel etter fem år for et kull i videregående opplæring,

etter kjønn, studieretning og foreldrenes utdanningsnivå. 2008-2013[3]

 

I en av underlagsrapportene til kunnskapsoversikten om sosial ulikhet i helse (hioa.no) er helse og frafall i videregående opplæring mer utdypet.

[1] Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer.

[2] Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

[3] Statistikken følger et elevkull gjennom et femårig

løp i videregående opplæring: 2008-2013.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Videre lesing

Trivsel i skolen (helsedirektoratet.no)

Kunnskapsoversikten om sosial ulikhet i helse i Norge (hioa.no)

Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling (helsedirektoratet.no)

Tiltak og virkemidler

Kommunen har ansvar for drift og administrasjon av barnehager og grunnskolene og skal følge med på at virksomheten drives innenfor rammene av godkjenningen og at innholdet er i samsvar med lov, forskrifter og planer.

​Kommunen har ansvar for tilbudet på den enkelte barnehage og skole, og for å ansette tilstrekkelig og kompetent personale. Kommunen har dessuten et aktivt veiledningsansvar overfor skoler og barnehager og skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en likeverdig måte.

Tilrettelegging for en helsefremmende oppvekst

Kommunen kan legge til rette for en helsefremmende oppvekst både når det gjelder læring og helserelaterte forhold. Det forutsetter et godt samarbeid over sektorgrensene slik at helsesektoren, skolesektoren og kultur- og fritidssektoren samarbeider om et skole- og fritidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foreldre, lokalmiljø og frivillige organisasjoner er også viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør være lett tilgjengelig for barn, unge og deres foreldre, og de ansatte bør har nødvendig kompetanse og ressurser. Å satse på disse tjenestene kan være å øke kapasitet og tilgjengelighet i form av økt tilbud og oppfølgingstid, samt korte ned på ventetiden for timeavtale.

Tidlig innsats

Betydningen av «tidlig innsats» er todelt. Det kan bety innsats tidlig i barns liv eller tidlig i en problemutvikling hos et barn eller ungdom. Tidlig innsats for å øke elevers skoleprestasjoner kan omhandle styrking av språkferdigheter i barnehage og tidlig skoleår. Å ha et velutviklet språk bidrar også til å styrke grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette kan igjen styrke skoleprestasjoner og redusere sjansen for frafall fra videregående opplæring. 

Kommunens arbeid med tidlig innsats kan også bestå av egne foreldrestøttende tiltak overfor familier som har mindre forutsetninger for å hjelpe barna med skolearbeidet.

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder om språk og barnehagens muligheter til å styrke barns språkutvikling (udir.no).

Rapporten Språk, stimulans og læringslyst – tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten (hioa.no) gir en oversikt over hvilke tiltak som kan bidra til å øke andelen elever som gjennomfører videregående opplæring.

Samarbeid og samordning

For å forebygge at ungdom faller ut av videregående opplæring må det arbeides systematisk og helhetlig i barnehage og grunnskoleløpet, på ulike nivåer i kommunen. Samordning av kommunens tjenester rundt barn og unge kan gi gode resultater på individ- og samfunnsnivå. Kommunen kan arbeide mer samlet og effektivt, og for det enkelte barn eller ungdom vil tjenestene kunne bli mer helhetlige.

En undersøkelse om kommuner som barnehagemyndighet (ramboll.no) viser at det samarbeidet som virker mest velutviklet i kommunene med utspring i barnehagen, er det som skjer mellom barnehager og PP-tjenesten. Trolig krever det mer tilrettelegging på systemnivå for å oppnå et godt samarbeid mellom barnehager, barneverntjenester og helsetjenester. Et godt samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten er viktig for den enkelte elev som har helsemessig utfordringer. Et samarbeid mellom disse to instansene er også viktig for å styrke alle elevenes trivsel og psykososiale miljø.

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) (forebygging.no) er en samarbeidsmodell, som sikrer helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til uten at det blir oppfølgingsbrudd. Erfaringene fra bruk av modellen viser at aktørene får bedre og gjensidig forståelse og oversikt over hverandres oppgaver. De blir bedre til å koordinere innsats og ansvar slik at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende. I tillegg sikrer modellen at innsatsen blir dokumentert og fremmer god overgang mellom ulike tjenester.

Utdanning i kommunens planarbeid

Som en del av planarbeidet med kommuneplanens samfunnsdel bør kommunene løfte frem utdanning som en viktig del av folkehelsearbeidet. Samfunnsdelen av kommuneplanen er et handlingsrettet dokument som peker på kommunens prioriterte satsingsområder og skal være et relevant styringsverktøy. Jo tidligere man kommer inn i planprosessen dess større betydning kan arbeidet få, da det får en tydeligere forankring både i politisk og i administrativ ledelse.

Sosial utjevning i fordelingen av barnehageplasser

Kommunen kan ta i bruk ulike tiltak for å utjevne og øke andelen som bruker barnehage.

Inntektsgradert foreldrebetaling for barnehageplass

I arbeidet med å la barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status få nyte godt av et barnehagetilbud er det mulig å tilby moderasjonsordninger for en plass i barnehagen. Inntektsgradert foreldrebetaling gjør at foreldrebetalingen avhenger av husholdningens inntekt. Det er mulig for kommunen å lage satser som er så lave at det vil fange alle deler av befolkingen. For de som ikke har egen inntekt kan kommunen vurdere å dekke barnehageplass gjennom sosial- og trygdeytelser. Se forvørig veiviser for økonomiske levekår

Gratis kjernetid i barnehage

Gratis kjernetid er et tilbud for barn om å få være i barnehagen i kjernetiden uten foreldrebetaling. Hensikten med gratis kjernetid er å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for barn som har annet morsmål. 

Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Inntektsgrensen er foreslått satt til 405 000 kroner. Kommunene bør informere foreldre om mulighet for å få reduksjon og gratis kjernetid dersom man har lav inntekt, og om hvordan man kan søke for å få rett på reduksjon. Se mer informasjon om moderasjonsordningen hos Utdanningsdirektoratet.

Forskningsstiftelsen FaFo har evaluert forsøket med gratis kjernetid i noen bydeler i Oslo. Evalueringen viser blant annet to klare positive resultater: Når kjernetid er gratis og bydelene jobber aktivt for å få barn til å starte, rekrutteres flere med innvandrerbakgrunn til barnehagen. Forskerne finner også at barna med innvandrerbakgrunn i bydeler med tilbud om gratis kjernetid presterer bedre på kartleggingsprøver i lesing og regning i første og andre trinn enn barn som ikke har gått i barnehagen. Funnene viser særlig store effekter for jenter.

Systematisk kvalitetsutvikling i barnehage og skole

Flere tiltak er aktuelle for kommunene når det gjelder å utvikle kvaliteten i barnehage og skole.

Nok personale med pedagogisk eller barnefaglig kompetanse

Barnehagens bemanning og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet. Å fastsette krav til generell grunnbemanning vil sette en standard for nivået på bemanningen. Tiltak knyttet til strukturelle forhold i barnehagen er svært viktig for å sikre et likeverdig og godt kvalitetsnivå i barnehagene. 

Stimulere til arbeid med psykososialt miljø / læringsmiljø i barnehage og skole

I tillegg til barnehagestyrer og skoleleder, må kommunen sette det psykososiale miljøet på dagsorden. Kommunene kan være en pådriver for at barnehager og skoler arbeider med dette. Personalet bruker sin samlede kompetanse og faglige skjønn når de planlegger og gjennomfører arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø. 

Arbeidet med relasjonene mellom voksne og barn, og i mellom barna, er sentralt i dette arbeidet. Personalet skal vise respekt for enkeltbarnet, samtidig som de arbeider aktivt for at hvert av barna skal oppleve tilhørighet i et positivt fellesskap. I tråd med § 9A i Opplæringsloven skal skolen ha et tydelig fokus på helse. Med bakgrunn i barnehagens rammeplan er det barnehagens oppgave å starte det forebyggende arbeidet mot mobbing tidlig.

Veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar (udir.no) handler blant annet om hvordan personalet kan bygge relasjoner til barna, støtte barna når de bygger relasjoner til hverandre, bidra til å utvikle barnas sosiale kompetanse og være deltakende og tilstedeværende når barna er sammen, blant annet når de leker.

Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når en skal arbeide med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø:

  • Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
  • Positive relasjoner mellom elev og lærer
  • Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
  • Godt samarbeid mellom skole og hjem og god ledelse
  • Organisasjon og kultur for læring på skolen

Se Utdanningsdirektoratets nettside om utvikling av et godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever (udir.no).

Kvalitet på lærer-elev relasjonen (udir.no) betyr aller mest for sårbare elever, det vil si elever som har faglige eller språklige vansker, psykiske problemer eller som lever med omsorgssvikt hjemme.

Flere momenter som er viktige i arbeidet for det psykososiale miljøet:

  • Oversikt over det psykososiale miljøet
  • Plan for utvikling av det systematiske og kontinuerlige arbeidet for å oppnå et godt psykososialt miljø og rutiner for oppdatering og oppfølging av planen.
  • Metoder og rutiner for avdekking av krenkende adferd og oppfølging av eventuelle hendelser.
  • Rutiner for samarbeid mellom barnehagen/ skole og foresatte om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet.
  • Rutiner for samarbeid med helsestasjonen/ skolehelsetjeneste, PPT og barnevern.

Kvalitetsutvikling

Utdanningsdirektoratet gir råd om kvalitetsarbeid i opplæringen.

Kvalitetsvurderinger skal bidra til å utvikle og vurdere hvordan opplæringen for elever og lærlinger kan bli bedre. Dette retter seg både mot skoleeier og skoleledelsen ved den enkelte skole, og inneholder flere deler, blant annet;

Ståstedsanalyser kan brukes som en kartlegging i arbeidet med utvikling av barnehagen eller skolen. Analyseverktøyet skal gi barnehagen og skolen et samlet utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid.

Kvalitetsutvikling av skolefritidsordningen

Kvalitetsutvikling i SFO (udir.no) kan dreie seg om flere forhold:

  • Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO: Ledelsesforankring, mål og oppfølging.
  • Felles organisering og planlegging. Kompetanse for SFO-ansatte og ressursutnyttelse på tvers. Forventningsavklaring, informasjon og dialog med hjemmet.
  • Innholdet i SFO: Omfang, bredde og variasjon i SFO-tilbudet, verdigrunnlag, læringsmiljø og medvirkning.

Kommunen kan arbeide systematisk med evaluering av kvalitet i SFO, for eksempel gjennom å etablere et vurderingssystem for måloppnåelse av kvalitet i SFO. Vurderingssystemet kan ta utgangspunkt i resultater fra brukerundersøkelser, rapportering, intern evaluering/egenevaluering og lignende.

Kommunen kan utarbeide egne brukerundersøkelser eller benytte standardundersøkelsen som KS har utviklet. Det anbefales å gjennomføre jevnlige foreldreundersøkelser for foreldre med barn i SFO. Slik kan kommunen kartlegge foreldres grad av tilfredshet med det tilbudet den enkelte SFO gir.

Regelverk

Her nevnes de meste sentrale lovparagafene som regulerer kommunens og fylkeskommunens ansvar for barnehage og grunnskole.

I tillegg til lovene som omtales nedenfor er barnehagen styrt av rammeplanen og skolene styrt av læreplanverket og forskrifter. Det nevnes noen forskrifter innenfor helseområdet som er relevante for barnehagen og skolen.

De overordnede rammeverkene for barnehager og skoler er:

Læreplanverket[1] og Rammeplan for barnehagen (utdanningsdirektoratet.no)

Barnehageloven

Barnehagebarns rettigheter er hovedsakelig hjemlet i Lov om barnehager (lovdata.no).

  • §1 omhandler formålet. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling»
  • § 7, 8og 9 omhandler barnehageeiers, kommunens og fylkesmannens ansvar.

§ 12a omhandler barns rett til plass i barnehage.

Opplæringsloven

Rett til spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehager (og andre barn under opplæringspliktig alder) er hjemlet i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (lovdata.no).

  • § 1 Omhandler formålet med opplæringen.
  • § 9a-1 omhandler retten til et godt godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
  • § 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1.–4. trinn, og for barn med særskilte behov for 1.–7. trinn.
  • § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd stiller krav til et forsvarlig system i skolen (internkontroll), rett til tilpasset opplæring, spesialundervisning, psykososialt miljø, SFO-tilbud.

Forskrifter

Forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) omfatter barnehager, skoler og skolefritidsordningen: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Fra 1. januar 2012 er hjemmelen for forskriften overført til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

Forskrift om foreldrebetaling i barnehage (lovdata.no) § 3 Moderasjonsordninger regulerer kommunenes plikt til å sørge for at foreldre og foresatte tilbys moderasjon i foreldrebetalingen for søsken og ved lav betalingsevne.

Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjeneste (lovdata.no) skal sikre at helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidrar til et helhetlig helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og ungdom 0–20 år, og for gravide som går til kontroll ved helsestasjon.

 

[1] Er i prosess med å fornyes i tråd med Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av kunnskapsløftet

Eksempler

Skole og utdanning i kommunens planarbeid

Det finnes ulike måter å lage en plan for området skole eller utdanning i kommunen. Her er to eksempler av nyere dato:

Tidlig innsats

Tidlig innsats for å øke elevers skoleprestasjoner kan omhandle styrking av språkferdigheter i barnehage og tidlig skoleår. Å ha et velutviklet språk bidrar også til å styrke grunnleggende kognitive ferdigheter.

I Bærum kommune har man et eget språksenter, som bistår med bla språkkartlegging i kommunens barnehager.

Gratis kjernetid i barnehage

Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer (og barn med utsatt skolestart) som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.

Samarbeid og samordning

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) brukes i flere kommuner for å sikre oppfølging for de som trenger ekstra innsats uten oppfølgingsbrudd. Følgende kommuner har på en systematisk måte involvert alle tjenester som er sentrale for barn, unge og foreldre for å sikre at det ikke skjer oppfølgingsbrudd: Tysvær, Haugesund, Skien, Østre-Toten, Årdal, Røros, Stord og Tromsø.

Systematisk kvalitetsutvikling i barnehage og skole

Å arbeide med kvalitetsutvikling i barnehage og skole kan innebære at man vurderer og tematiserer ulike sider ved organisasjonen. 

  • Re kommune har igangsatt tiltaket smArt (smartoppvekst.no) for å styrke viktige egenskaper hos hvert barn og hver ansatt, og for å styrke både enkeltindivider og bygge gode kulturer rundt menneskene i kommunen. Visjonen er at barn og unge møtes av voksne med felles grunnholdning, som ser deres styrker og talenter og hjelper dem å utvikle disse.
  • Kristiansand kommune har igangsatt et stort utviklingsarbeid kalt FLiK for alle ansatte i grunnskole og videregående opplæring. Fokus er å utvikle læringsmiljøet for å øke inkludering for elever og bedre deres læringsutbytte.

Kvalitetsutvikling av skolefritidsordningen

Utdanningsdirektoratet gir råd om og beskriver viktige faktorer for å skape og utvikle kvaliteten i skolefritidsordningen (SFO) (udir.no). Her gis det også veiledning til kommuner som ønsker å utarbeide et plandokument for kvalitetsutvikling i SFO. Du finner også flere eksempler og case fra kommuner og skoler.

Sist faglig oppdatert: 4. juli 2017

skriv ut del på facebook del på twitter