Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Lansering av EUs største helsefremmende og sykdomsforebyggende prosjekt

Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging. Foto: Helsedirektoratet / Finn Oluf Nyquist

Først publisert: 13.02.2024 Siste faglige endring: 13.02.2024

14. februar markerer begynnelsen på en ny æra innen helsefremmende arbeid og sykdomsforebygging i Europa. I et møte i Oslo lanseres et EU-prosjekt til en verdi av 95 MN EUR, som utgjør 20 % av EUs totale helsebudsjett. Arbeidet ledes av Norge. 

Artikkelen er 311 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

25 nasjoner deltar i det 4-årige prosjektet som har som mål å identifisere og innføre de mest effektive tiltakene for å forebygge kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer som type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Mer enn 75 % av oss vil dø av en ikke-smittsom sykdom (NCD), og millioner opplever betydelig redusert livskvalitet på grunn av disse. NCD-er utgjør også den største delen av de europeiske landenes helseutgifter, og bidrar til andre samfunnskostnader, som tap av produktivitet og tap av arbeidskraft. Kostnadene forventes å øke ytterligere, og utviklingen er ikke bærekraftig. 

Et sterkt symbol på endring 

Prosjektet heter JA PreventNCD, og har som mål å redusere sykdomsbyrden knyttet til NCD-er og risikofaktorene for dem både på samfunns- og individnivå. 

–  Arbeidet som starter her i dag er helt nødvendig, og utrolig omfattende, sier Linda Granlund, koordinator for JA Prevent NDC og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. -Kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer utgjør en stor del av den totale sykdomsbyrden i Europa. NCD-er kan forebygges, og dessverre har vi ikke klart å takle utfordringene på en effektiv og koordinert måte frem til nå. Denne EU-innsatsen viser imidlertid tydelig et paradigmeskifte. At 20 % av budsjettet i deres fjerde helseprogram går til forebygging, er et sterkt uttrykk for at måten Europa arbeider med helse på, er i endring. 

Et samordnet Europa 

Det er en sterk sosial gradient knyttet til risiko for kreft og andre NCD-er og til eksponering for risikofaktorene. Grupper med lav inntekt eller lavt utdannelsesnivå har høyere dødelighet av kreft og NCD enn grupper med høyere sosioøkonomisk status. 

–  Som samfunn kan vi ikke akseptere at visse grupper er mer eksponert for sykdom og tidlig død. Vi trenger politikk som adresserer helsedeterminanter som utdanning og sysselsetting, og som bidrar til å redusere risiko knyttet til tobakk, alkohol, inaktivitet og usunt kosthold og dermed bidrar til å skape like muligheter for god helse for alle, sier Knut-Inge Klepp, vitenskapelig koordinator for JA PreventNCD. 

Selv om Europa er en mangfoldig region, er utfordringene i stor grad de samme og inkluderer en forventet økning i eldre innbyggere, et økende antall mennesker med komplekse helseproblemer og et helsevesen som ikke er rigget for å håndtere denne økningen. Under COVID-19-pandemien ble også problemet med økt risiko på grunn av underliggende NCD-er tydelig. 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold