9. Arbeid – lokalt folkehelsearbeid

De fleste som står utenfor arbeidslivet har en helseutfordring. Det å legge til rette for arbeidsdeltakelse samtidig med pågående behandling/rehabilitering, der tjenestene har tett samarbeid, står sentralt i arbeid-helse samarbeidet mellom Helsedirektoratet og NAV. Det er flere konkrete tiltak som er utviklet for å øke arbeidsdeltagelse for personer med helseutfordringer og nedsatt arbeidsevne.

Et forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom helsetjenesten og NAV rundt den enkelte bruker står sentralt. Det er utviklet samarbeidsmodeller som implementeres nasjonalt. Disse er ikke tilgjengelige i alle kommuner, men er tilbud som tjenestene bør kjenne til.

Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support – IPS): en kunnskapsbasert arbeidsrehabiliteringsmetode som retter seg mot personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og personer med rusmiddelproblemer som ønsker ordinært arbeid. Internasjonal forskning viser at det er denne metoden som fungerer best på verdensbasis med å bistå personer med alvorlige psykiske lidelser ut i jobb og gi støtte til å beholde en jobb. IPS tilbys personer som er under behandling i spesialisthelsetjenesten eller psykisk helse- og rustjenesten i kommunen. Jobbspesialister inngår som en integrert del av behandlingsteamet.

For mer informasjon om IPS, se Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (napha.no).

HelseIArbeid: en modell som skal sikre samhandling mellom arbeidstakere, arbeidsgivere, sykmeldte og mottakere av arbeids- avklaringspenger, med arbeid og bedre helse som mål.

Målet er at deltakelse i arbeid skal være en del av behandlingsopplegget der kunnskapsgrunnlaget tilsier at dette vil gi positiv helsegevinst.

HelseIArbeid består av to elementer:

Bedriftstiltak: består av helsefremmende og forebyggende
kunnskapsformidling på arbeidsplassen.

Individtiltak: består av rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og arbeidsfokusert avklaring i et HelseIArbeid-team. Teamet består av representanter for NAV og helsetjenesten.

Rask psykisk helsehjelp (RPH): er et lavterskel behandlingstilbud i kommunene for personer over 16 år med lettere til moderate psykiske helseplager. Tiltaket er gratis og det er ikke krav om henvisning. Hittil er det opprettet RPH-tilbud i 62 kommuner, men tiltaket er fortsatt under implementering. Behandlere i RPH-team skal samarbeide med bruker og NAV om tilbakeføring til arbeid og skole. Derfor får behandlerne i RPH eget kurs i jobbfokusert kognitiv terapi.

Helsedirektoratet samarbeider kontinuerlig med Arbeids- og velferdsdirektoratet om å styrke samarbeidet mellom NAV-kontorene, RPH teamene og annen kommunal behandling.

Ungt entreprenørskap: en ideell, landsomfattende organisasjon som bygger bro mellom skole og arbeidsliv. Målet er å fremme barn og unges kreativitet og skaperglede, samt tro på seg selv. Bærekraftig utvikling står sentralt i deres arbeid. Organisasjonen har etablert et samarbeid med samtlige fylker (ue.no). 

Det vil kunne variere fra kommune til kommune hva slags type behandlingstilbud og arbeidsrettede tiltak som tilbys. Det oppfordres likevel til at aktørene etablerer et konkret og forpliktende samarbeid med mål om at flere skal komme tilbake til eller unngå å falle ut av arbeidslivet. Et godt folkehelsearbeid vil være å støtte opp om og vedlikeholde slike samarbeidsstrukturer. Dette kan for eksempel være å kartlegge samarbeid mellom tjenestene, ta initiativ til at det inngås samarbeidsavtaler og at det etableres samhandlingsarenaer.

Det er først og fremst arbeidsgivers ansvar, i samarbeid med partene i arbeidslivet og vernetjeneste, å forebygge og redusere sykefravær og frafall.

KS har på vegne av kommunene signert avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen - "Et arbeidsliv med plass til alle", som gjelder i perioden 1.januar 2019 til 31.desember 2022 (ks.no).

Der har partene forpliktet seg til å jobbe målrettet med å få ned sykefraværet og inkludere så mange som mulig  - så lenge som mulig og så mye som mulig – i arbeidslivet.

NAV Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten er en sentral samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv (IA), og et ressurs- og kompetansemiljø for virksomheter som ønsker et mer inkluderende arbeidsliv. På fylkessidene i NAV finner du mer informasjon om arbeidslivssentrene (nav.no).

Se også Idebanken for sykefravær (idebanken.org)

Frisklivssentraler er en kommunal helsetjeneste som tilbyr støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Brukere får strukturert og tilpasset oppfølging med individuell og grupperettet veiledning, informasjon og aktiviteter. Frisklivssentralens tilbud kan både benyttes som tidlig innsats for å forebygge eller begrense utvikling av sykdom, og være tilbud til personer i et behandlings, rehabiliterings eller habiliteringsforløp.

Frisklivssentraler samarbeider med fastlege, bedrifter, bedriftshelsetjenester, NAV, arbeidslivssentre, spesialisthelsetjenesten og andre aktører om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, og om brukere uten arbeidstilknytning som har som mål å komme i jobb.

Samarbeidet kan også omfatte utveksling av relevant kompetanse samt utvikling og gjennomføring av tiltak. Målet er at tilbudene utfyller hverandre og at brukeren bedrer sin helse og funksjon, mestrer helseplager og kommer raskere tilbake i arbeid. 

KS har utviklet Best Sammen (ks.no) – bransjerettede hefter som gir tips og inspirasjon til hvordan man kan redusere sykefraværet, øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne og hvordan oppnå flere yrkesaktive år.

Arbeidsmiljøloven § 3-4 (lovdata.no) pålegger arbeidsgivere å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Helsedirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet og STAMI (stami.no) har utviklet et faktaark om fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidsplassen.

Se også Helsedirektoratets temaside om Fysisk aktivitet.

Kommunen har som arbeidsgiver og gjennom folkehelseloven et handlingsrom til å legge til rette for sunne valg i kantiner, ved møter og andre tilbud av mat og drikke på egne arbeidsplasser. Ved salg og servering av mat og drikke følger det ansvar og krav til kompetanse for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, retningslinjer og anbefalinger og å ivareta spesielle behov, som matallergier og -intoleranser (naaf.no). Helsedirektoratet har egne temasider om ernæring for matbransje, serveringsmarked og arbeidsliv med anbefalinger, verktøy og opplæringspakker.