Bakgrunn
Innholdet i Aktivitetshåndboken bygger på nye anbefalinger om fysisk aktivitet og tid i ro (2022), Fysisk aktivitet i Sjukdomsprevention och Sjukdomsbehandling FYSS 2021, Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, samt innsiktsrapport om målgruppens erfaringer og behov. Ved behov vil det også gjøres nye litteratursøk.
Arbeidet er forankret i avdeling folkesykdommer, divisjon folkehelse og forebygging. Avdeling miljø og helse, avdeling retningslinjer og fagutvikling, og avdeling utvikling og digitale kanaler deltar i prosjektgruppen.
Målgruppe
Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet.
Grad av normering
Grad av normering angis av teksten:
- Når Helsedirektoratet skriver «skal» er innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
- Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).
Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.
Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Tilstøtende normerende publikasjoner
Anbefalinger om bruk av fysisk aktivitet i forebygging, oppfølging og behandling av ulike diagnoser inngår også i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Harmonisering av innholdet i Aktivitetshåndboken og nasjonale faglige retningslinjer inngår i revisjonsarbeidet.
De nye kapitlene lenker til aktuell befolkningsrettet informasjon på helsenorge.no. Informasjon på helsenorge.no oppdateres også i forbindelse med revisjon av hvert enkelt kapittel.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratets arbeid er i sin helhet finansiert over Statsbudsjettet.
Utkast til hvert kapittel i Aktivitetshåndboken er på høring i tre måneder, som er normal høringsfrist jf. Utredningsinstruksen. Høringene er åpne for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen blir i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene blir gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.
Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i Aktivitetshåndboken, nasjonale faglige retningslinjer veiledere og pakkeforløp.
Kunnskapsbasert tilnærming
Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Innholdet i Aktivitetshåndboken bygger på nye anbefalinger om fysisk aktivitet og tid i ro 2022, Fysisk aktivitet i Sjukdomsprevention och Sjukdomsbehandling FYSS 2021 (fyss.se), Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, samt innsiktsrapport om målgruppens erfaringer og behov.
For hvert kapittel opprettes det en egen arbeidsgruppe med interne og eksterne fagpersoner. Kapittelansvarlige i Helsedirektoratet benytter felles mal for planlegging av revisjonsprosessen. Målgruppe, kunnskapsgrunnlaget, arbeidsform og hvem som har deltatt i arbeidet, beskrives nærmere for hver anbefaling i hvert kapittel.
Prosess
For hvert kapittel opprettes det en egen arbeidsgruppe med interne og eksterne fagpersoner. Kapittelansvarlige i Helsedirektoratet benytter felles mal for planlegging av revisjonsprosessen og leder arbeidsgruppen. Prosess for oppdatering er:
- Utkast til tekst i mal for faglige råd
- Arbeidsgruppen gjennomgår utkastet
- Intern høring
- Ekstern høring
- Publisering
- Forvaltning
Aktivitetshåndboken publiseres på helsedirektoratet.no. Informasjon til befolkningen, pasienter og pårørende publiseres på helsenorge.no.
Involvering av målgrupper
Representanter fra ulike profesjoner, tjenester, nivå og sektorer blir involvert i arbeidet og bidrar blant annet med innspill på om anbefalingene er forståelig og praktisk nyttig, samt erfaringer med digital utgave etter hvert som kapitlene blir ferdige.
Habilitet
Eksterne medlemmer av arbeidsgruppene har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Mulige interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet omtales ev. under metode- og prosess i det aktuelle kapittelet.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales under metode- og prosess i det aktuelle kapittelet.
Følg prosjektet
På prosjektets nettside publiseres informasjon om prosjektet med kapitteloversikt og høringsutkast, samt lenker til ferdige kapitler. Interessenter kan abonnere på siden slik at de får varsel når det legges ut ny informasjon.
Involverte i revisjonsarbeidet – kapittel om demens
Berit Kvalvaag Grønnestad | Ansvarlig demensretningslinjen, Helsedirektoratet |
Hilde Heimli | Arbeidet med demensretningslinjen i Helsedirektoratet |
Guro Hanevold Bjørkløf | Fag- og utviklingsleder, Nasjonalt senter for aldring og helse |
Elisabeth Wiken Telenius | Fagkonsulent og forsker, Nasjonalt senter for aldring og helse |
Jorunn Helbostad, | NTNU, medforfatter FYSS 2021, kapittel om demens |
Kristin Taraldsen | Oslo Met, medforfatter FYSS 2021, kapittel om demens |
Gry E. Bodin | Brukerrepresentant, NCD-alliansen |
Elin Stoermann-Næss | Brukerrepresentant, NCD-alliansen |
Kari-Ann Baarlid | Nasjonalforeningen for folkehelse |
Mona Svanteson | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Caroline Hodt Billington | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Inger M. Skarpaas | Seniorrådgiver/prosjektleder, Helsedirektoratet |
Christine Claudi | Rådgiver, Helsedirektoratet |
Rita Lindbak | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Lars Erik Pedersen | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Involverte i revisjonsarbeidet – kapittel om graviditet
Brit Roland | Retningslinjeansvarlig, Helsedirektoratet |
Hege Maria Ås | Retningslinjeansvarlig, Helsedirektoratet |
Arbeidsgruppen for nye nasjonale anbefalinger for FA og stillesitting fra WHO 2020 | |
Kari Bø | Professor NiH, medforfatter av FYSS 2021, kapittel om fysisk aktivitet og tid i ro under og etter graviditet. |
Mona Svanteson | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Caroline Hodt Billington | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Inger M. Skarpaas | Seniorrådgiver/prosjektleder, Helsedirektoratet |
Christine Claudi | Rådgiver, Helsedirektoratet |
Rita Lindbak | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |
Lars Erik Pedersen | Seniorrådgiver, Helsedirektoratet |