Forord
I 2011 utga Helsedirektoratet den første nasjonale veilederen for kommunene og spesialisthelsetjenesten i deres arbeid med krise- og katastroferammede. Veilederen ble tatt imot som et nyttig verktøy. Den tydeliggjorde kommunenes og spesialisthelsetjenestens forpliktelser, og beskrev hva som var å anse som beste praksis i den psykososiale oppfølgingen. Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 har man innhentet mye læring og erfaring om hva som oppleves som god oppfølging fra de som har vært mottakere av hjelpen. Denne reviderte versjonen, komplettert med en rekke nye områder, som utsatthet for vold, ivaretakelse av innsatspersonell mfl., er et resultat av en bred konsensusprosess der mange ulike aktører med bred kompetanse og et stort engasjement har vært involvert.
Det psykososiale arbeidet er en sentral del av kommunenes tilbud for å forebygge og avhjelpe allerede oppståtte traumer. Det er lite som tyder på at behovet for dette arbeidet blir mindre i framtiden, der blant annet mennesker på flukt og trusler om terror påkaller hyppige risikoanalyser. De kommunale psykososiale kriseteamene er selve grunnsteinen i dette arbeidet. Vi vet at det første møtet med tjenestene er med på å avgjøre hvordan tilliten til de øvrige hjelperne blir.
Mye godt arbeid gjøres i de regionale nettverkene som er etablert, i samarbeid med landets statsforvaltere, regionale ressurssentre og ikke minst de som står i den direkte oppfølgingen av de rammede. Et viktig bakteppe for alle rådene og anbefalingene er samvirke mellom de ulike aktørene og tjenestene. Uten å kjenne til hverandres roller, kompetanse og ansvarsområder vil vi ikke være i stand til å yte den beste hjelpen til dem som trenger den mest. Tverrfaglighet og samarbeid, på tvers av tjeneste- og sektorgrensene, er nødvendig for at den enkelte skal møte et hjelpeapparat som snakker sammen, og har et våkent blikk på både egen og andres kompetanse og kompetansebehov.
En annen viktig forutsetning for å yte god hjelp er å tilby hjelpen tidlig etter en krise eller katastrofe, og bidra til god kontinuitet i oppfølgingen. Derfor er proaktiv tilnærming og tidlig innsats prinsipper som tillegges stor vekt i den reviderte veilederen. Det er viktig å huske at et offentlig krisearbeid ikke skal overta oppgaver eller støttefunksjoner som et ordinært nettverk, selvhjelpsgrupper eller støttegrupper kan gi. Egenmestring og hjelp og støtte fra eget nettverk erfares av flere som tilstrekkelig og bidrar til opplevelse av kontroll over egen situasjon. Andre vil være i behov av bistand for å gjenoppta mestring.
Det er vesentlig at kunnskapsgrunnlaget i veilederen på best mulig måte reflekterer den internasjonale forskningen uten å miste fokuset på viktige nasjonale erfaringer. Vi har tro på at den reviderte veilederen klarer å vekte de ulike delene av den samlede kunnskapen – forskning, praksis ute i felten og ikke minst brukerkunnskapen – på en balansert måte.
Oslo, februar 2016 – Bjørn Guldvog, Helsedirektør
Krisehåndtering
Kriser, ulykker og katastrofer stiller store krav til hjelp og omsorg som gis til rammede i den akutte situasjonen og til den psykososiale oppfølgingen i tiden etter hendelsen. Oppdatert kunnskap om psykososial oppfølging og god organisering, tydelig ledelse og avklart forankring, vil sammen med klare innøvede rutiner bidra til å skape forutsigbarhet, redusere mulighetene for feil og legge til rette for gode rammer for krisehåndteringsarbeidet i kommune og spesialisthelsetjeneste.
Helsesektorens krisehåndteringsevne bygger på den daglige tjenesten, risikoanalyser, planlegging og øvelser. Nasjonal helseberedskapsplan klargjør roller, ansvar og fullmaktsstruktur i sektoren. Hovedinnsatsområdene for helseberedskapsarbeidet er blant annet å styrke sektorens krisehåndteringsevne, samt videreføre et godt nasjonalt helseberedskapsarbeid. Helsedirektoratet får som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere helsetjenestens innsats ved kriser og er gitt et helhetsansvar for krisehåndtering i helsesektoren (1).
Målsettingen med veilederen
Målsettingen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial oppfølging i hele landet, med forutsigbare rammer for arbeidet, herunder at
- den psykososiale oppfølgingen gis en tydelig definert rolle og prioritering, både ved enkelthendelser av begrenset omfang og i en beredskapssituasjon/katastrofesituasjon
- kommunen utarbeider en egen plan for psykososial oppfølging og ser denne i sammenheng med overordnet beredskapsplan for helse- og omsorgstjenesten
- det sikres tidlig proaktiv hjelp i den psykososiale oppfølgingen for å forebygge og redusere krise-/katastroferelaterte psykiske vansker/lidelser
- rammede personer/familier får en navngitt kontaktperson som bidrar til kontinuitet og trygghet i oppfølgingen
- aktiv brukermedvirkning ivaretas i den psykososiale oppfølgingen
- det sikres helhetlig og langvarig oppfølging der behovene tilsier det
- psykososial oppfølging reguleres i en samarbeidsavtale mellom kommune og spesialisthelsetjenesten og i samarbeidsavtaler med frivillige
- det foreligger en plan for kompetanseutvikling og gjennomføring av øvelser
Målgrupper for veilederen
Veilederen retter seg mot ledere og helse- og omsorgspersonell i kommunene og spesialisthelsetjenesten som bistår mennesker som har vært utsatt for potensielt psykologisk traumatiserende hendelser, deres pårørende og etterlatte. Den er også relevant for ledere og innsatspersonell i nødetater og frivillige organisasjoner, og andre hjelpere ved kriser, ulykker og katastrofer. Veilederen vil også være nyttig for politisk og administrativ ledelse på ulike forvaltningsnivå.
Veilederens innhold
Veilederen beskriver og tydeliggjør kommunens ansvar og plikter ved kriser, ulykker og katastrofer. Det gis råd om hvordan kommunen kan planlegge og organisere sin psykososiale oppfølging i samarbeid med andre aktører, bruker- og pårørenderepresentanter, frivillige organisasjoner mfl. Psykososiale kriseteam omtales spesielt.
Anbefalingene i veilederen bygger på nasjonal og internasjonal forsknings- basert kunnskap, inkludert kunnskap fra brukerstudier, kliniske erfaringer og faglig konsensus om beste praksis. Relevante internasjonale veiledere og retningslinjer om tidlig intervensjon og oppfølging etter kriser og katastrofer, og behandling av posttraumatisk stresslidelse og komplisert sorg, er gjennomgått. Erfaringer og læringspunkter etter terroren i 2011, og øvrige hendelser i nyere tid, er med og danner bakgrunn for veilederen. Veilederen vektlegger praksisnær kunnskap og brukernes erfaringer som en viktig del av evidensgrunnlaget (2). Brukerinvolvering er en grunnleggende verdi og en rettesnor for tjenestene.
Veilederen bør sees i sammenheng med andre veiledere utgitt av Helse- direktoratet, særlig «Sammen om mestring» (3), «Rettleiar om helse- og sosial beredskap i kommunane» (4), «Etter selvmordet – veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord» (5) og «Helhetlig omsorg: veiledning om oppgaver og rollefordeling etter ulykker og katastrofer» utgitt av Justisdepartementet (6). Det vises også til Nasjonal helseberedskapsplan utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet (7).
Utarbeidelse av veilederen
Veilederen er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av regionale og nasjonale kompetansemiljøer. Arbeidsgruppen har bestått av:
- Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi (SfK) (Leder av arbeidsgruppen) Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi (SfK)
- Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi (SfK)
- Jakob Inge Kristoffersen, Senter for Krisepsykologi (SfK)
- Venke A. Johansen, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords- forebygging region Vest (RVTS Vest)
- Trond Heir, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Veilederen er et resultat av en bred konsensusprosess med involvering fra mange ulike aktører gjennom en bred høring. Vi setter stor pris på at så mange har sett arbeidet som viktig og har brukt tid på å kommentere innholdet, alt fra kommuner, spesialisthelsetjeneste, familievern og øvrige fagmiljø, til bruker- organisasjoner, støtte- og nettverksgrupper, statsforvaltere, samt regionale og nasjonale kompetansemiljø. Vi vil takke alle for gode og viktige innspill.
Helsedirektoratet står ansvarlig for den endelige utformingen av veilederen. Avdeling psykisk helse og rus i divisjon primærhelsetjenester har koordinert arbeidet med veilederen.