Genetikkportalen er utviklet for å vise hvilke genetiske undersøkelser som er tilgjengelige ved de ulike helseforetakene.
1. Veiledning til behandlende lege (den som rekvirerer undersøkelsen)
Laboratoriene har lagt inn informasjon på Genetikkportalen om genetiske undersøkelser med informasjon om vanlig indikasjon og hvilke gener som undersøkes. Det er informasjon om hvilke helseforetak/laboratorier som tilbyr undersøkelsen, og lenke til rekvisisjonsskjemaer, som har ytterligere informasjon. Genetikkportalen gir også veiledning om hvordan legen kan velge den mest relevante testen.
Helseforetakene/laboratoriene som utfører genetiske undersøkelser, har noe ulikt tilbud og har avtaler om å kunne utfylle hverandre/fordele analyser seg imellom. Genetikkportalen gir oversikt som vil være nyttig både for helsepersonell og pasienter.
Rekvirenten har ansvar for at laboratoriet får de kliniske opplysningene som er relevante og nødvendige for å utføre en genetisk undersøkelse på en forsvarlig måte. Den som rekvirerer en undersøkelse, må dokumentere den kliniske begrunnelsen for undersøkelsen på egnet måte.
Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostisk eller behandlingsmessig siktemål. Helsepersonell og helsetjenesten skal også unngå unødig ressursbruk.
Ved behov bør rekvirenten be laboratoriet om bistand til å velge den undersøkelsen som er best egnet til å avklare problemstillingen.
Den kliniske begrunnelsen dokumenteres i rekvisisjonsskjemaet eller på annen egnet måte.
For noen diagnostiske undersøkelser vil det følge med anbefaling fra laboratoriet om hvilke genetiske undersøkelser som kan besvare problemstillingen på den beste måten medisinsk og ressursmessig. Laboratoriet som mottar rekvisisjonen, kan foreslå andre eller utvidede undersøkelser ved behov. Laboratoriet kan også avslå å utføre undersøkelser dersom det medisinske behovet ikke er begrunnet eller de tilgjengelige undersøkelsene ikke egner seg til å avklare problemstillingen.
Genetiske undersøkelser utføres på indikasjon for å påvise ev. genetisk sykdom eller risiko for arvelig sykdom. Det er ikke mulig å oppdage alle varianter som kan være sykdomsrelatert. En genetisk undersøkelse gir ikke alltid funn som kan avklare diagnose eller sykdomsrisiko.
Genetiske undersøkelser som har til hensikt å gi informasjon om menneskets arveegenskaper, skal ha et diagnostisk eller behandlingsmessig siktemål. Genetiske undersøkelser skal være klinisk begrunnet, og det skal også gjøres en vurdering av ressursbruk.
Referanser
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) § 5-2
Pasienten skal ha den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulig risiko.
At pasienten har fått tilstrekkelig informasjon om helsehjelpen, er en forutsetning for at pasienten både kan gi et gyldig samtykke og kan gis en reell medvirkningsrett. Pasienten bør både få god informasjon om formålet med en diagnostisk genetisk undersøkelse og hva den kan avdekke, og om resultatene av undersøkelsen og hva de innebærer.
Det er spesielle regler for informasjon ved prediktive, presymptomatiske og bærerdiagnostiske genetiske undersøkelser, og det er nødvendig med særlig informasjon om undersøkelser som innebærer kartlegging av alle genene. Se også informasjon om genetiske undersøkelser av barn under 16 år.
Noen punkter som det er viktig å informere pasienten om:
- En genetisk undersøkelse gir ikke alltid et resultat som kan forklare sykdommen eller avklare risiko for arvelig sykdom som er kjent i familien.
- Laboratoriet gir alltid tilbakemelding om ev. funn av sykdomsgivende og sannsynlig sykdomsgivende genetiske varianter som er relevante for den kliniske problemstillingen.
- Laboratoriet gir i noen tilfeller tilbakemelding om funn med usikker klinisk betydning (VUS). Det skjer når det er rimelig sannsynlighet for at den genetiske varianten som er funnet, er årsak til pasientens tilstand og
- det er grunnlag for videre undersøkelser som kan avklare variantens betydning eller
- det kan være indikasjon for kontrolltiltak som kan gi en potensiell helsegevinst.
- Laboratoriet kan i noen tilfeller oppdage at en genetisk variant har blitt tolket feil. I slike tilfeller vil rekvirenten få informasjon om ny tolkning og formidle den til pasienten.
- Noen ganger kan det være aktuelt å reanalysere data som er lagret hos laboratoriet. Da vil laboratoriet anbefale det i svarrapporten. Laboratoriet vil vanligvis ikke gjøre dette uten at legen/rekvirenten sender en ny rekvisisjon. Se kapittel om at reanalyse av lagrede data eller lagret materiale vanligvis krever ny rekvisisjon.
- Noen ganger kan en genetisk undersøkelse avdekke manglende biologisk slektskap mellom barn og foreldre, for eksempel at far og/eller mor ikke kan være biologisk forelder til barnet.
Det er behandlende lege som rekvirerer den genetiske undersøkelsen (rekvirent), og det er rekvirenten som har ansvar for å informere og involvere pasienten jf. helsepersonelloven § 10. Informasjon om hva den genetiske undersøkelsen innebærer vil være tilgjengelig på Genetikkportalen og/eller i rekvisisjonsskjemaet. For nærmere omtale: Laboratoriet bør gi tilstrekkelige opplysninger om hva en genetisk undersøkelse kan påvise og hva resultatet medfører.
Informasjonen som pasienten får, skal tilfredsstille kravet om informert samtykke i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 og kravet til forsvarlig helsehjelp i helsepersonelloven § 4. Informasjonen må videre være tilstrekkelig for at pasienten kan benytte sin rett til medvirkning. Informasjonen som skal gis, skal ta utgangspunkt i den helsehjelpen som ytes og som pasienten har krav på.
Hvis pasienten er et barn under 16 år, er det foreldrene som samtykker. Barn skal få informasjon tilpasset alder og modenhet, i samsvar med reglene i pasient- og brukerrettighetsloven.
Pasienten har rett til å medvirke i beslutningen om at den genetiske undersøkelsen skal utføres. Pasienten har rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige tjenestemetoder og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Retten til å medvirke fritar ikke helsepersonellet fra ansvaret for å sikre forsvarlig behandling av pasienten. Rekvirenten kan ikke la pasienten velge et alternativ som ikke er forsvarlig medisinsk behandling eller som påfører helsetjenesten unødvendig ressursbruk jf. helsepersonelloven § 6. Hvilken analysemetode som benyttes, beror på en konkret medisinskfaglig vurdering.
Referanser
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4, § 6 og § 10
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 5
Det er bare virksomheter med godkjenning etter bioteknologiloven som kan tilby prediktive, presymptomatiske eller bærerdiagnostiske genetiske undersøkelser, altså undersøkelser av presumtivt friske personer for å avdekke risiko for framtidig sykdom.
Personer som vurderer prediktive, presymptomatiske og bærerdiagnostiske genetiske undersøkelser, har rett til tilpasset genetisk veiledning. Personen skal samtykke skriftlig før undersøkelsen.
Opplysningene fra en prediktiv, presymptomatisk eller bærerdiagnostisk genetisk undersøkelse skal ikke brukes utenfor helsetjenesten. Opplysningene kan derfor ikke utleveres til forsikringsselskaper, som heller ikke har lov å be om dem. Det kreves samtykke for bruk i forskning. Det samme gjelder opplysninger om risiko for fremtidig sykdom som er fremkommet ved en diagnostisk genetisk undersøkelse.
Ved prediktive, presymptomatiske og bærerdiagnostiske genetiske undersøkelser skal personen henvises til godkjent virksomhet for å få genetisk veiledning i forkant av undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen skal også formidles sammen med genetisk veiledning.
Genetiske undersøkelser for å påvise arveanlegg som kan gi fremtidig sykdom hos pasienten selv eller fremtidig barn, er lovregulert spesielt. Hensikten er å ivareta personens mulighet til å vurdere grundig om han ønsker å vite eller ikke vite, samt å beskytte mot genetisk diskriminering. Årsaken er at kunnskapen, og dermed beslutningen om en undersøkelse, ofte kan ha betydning for livet og for familien utover det medisinske.
Referanser
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 5
For at pasientens samtykke til helsehjelp skal være reelt, fordrer dette at pasienten har fått nødvendig informasjon om innholdet i helsehjelpen.
Eksom- og genomanalyser genererer informasjon om alle genene, store deler av dem eller hele arvestoffet. Alle data fra undersøkelsen blir lagret hos laboratoriet så lenge det er relevant og nødvendig, og inngår i et behandlingsrettet helseregister (pasientjournal).
Ved eksom- og genomundersøkelsene er det også mulighet for utilsiktede funn (se begrepsliste). Laboratoriene setter vanligvis opp analysene slik at sannsynligheten for utilsiktede funn uten betydning for den kliniske problemstillingen er minimal, men i noen tilfeller er det nødvendig å gjøre mer omfattende analyser. Dersom det er risiko for utilsiktede funn, skal laboratoriet gi informasjon om dette. Ved usikkerhet om en undersøkelse kan gi utilsiktede funn, bør rekvirenten ta kontakt med laboratoriet for mer informasjon.
Dersom undersøkelsen kan gi utilsiktede funn som pasienten kan gis tilbakemelding om, skal pasienten informeres særskilt om dette.
Pasienten bør få informasjon om hvorfor det kan være nødvendig å gjøre eksom- eller genomundersøkelser, og om hvilke alternativer som eventuelt finnes.
Hvis undersøkelsen utføres prediktivt, gjelder særlige regler om genetisk veiledning og skriftlig samtykke samt bruk utenfor helsetjenesten. Det er også begrensninger i bruk utenfor helsetjenesten av opplysningene om risiko for fremtidig sykdom som er fremkommet ved eksom- og genomundersøkelser uansett om undersøkelsen anses som prediktiv eller diagnostisk.
Informasjonen til pasienten bør dekke følgende punkter:
- Undersøkelsen genererer informasjon fra store deler av (alle) genene, og informasjonen lagres hos laboratoriet.
- Laboratoriet vil se etter genvarianter som kan avklare pasientens sykdom/kliniske problemstilling, og leter ikke aktivt etter genvarianter som kan avdekke risiko for annen sykdom.
- Undersøkelsene innebærer likevel en liten mulighet for utilsiktede funn som kan ha helsemessig betydning for pasienten. Laboratoriet vil gi tilbakemelding om utilsiktede funn av varianter som er sykdomsgivende eller sannsynlig sykdomsgivende når det er mulig å behandle den aktuelle sykdommen eller iverksette forbyggende tiltak. Hvis pasienten er et barn og det utføres trioanalyse, er det ev. utilsiktede funn hos foreldre som kan bli rapportert.
- Laboratoriet vil ikke gi tilbakemelding om utilsiktede funn av sykdomsgivende eller sannsynlig sykdomsgivende varianter som gir risiko for sykdom som ikke kan behandles eller forebygges. Laboratoriet vil heller ikke gi tilbakemelding om utilsiktede funn av varianter med usikker klinisk betydning (VUS).
Dersom undersøkelsen gjennomføres for å gi informasjon om risiko for fremtidig arvelig sykdom, skal pasienten ha fått genetisk veiledning og samtykket skriftlig til undersøkelsen før den blir gjennomført.
Forbudet mot bruk av prediktiv genetisk informasjon utenfor helsetjenesten (forsikringsselskaper, arbeidsgivere mm.) gjelder også dersom en diagnostisk genetisk undersøkelse gir genetiske opplysninger om risiko for fremtidig sykdom.
Eksom- og genomanalyser genererer informasjon om alle genene, store deler av dem eller hele arvestoffet og kan dermed også avdekke arveanlegg som kan gi fremtidig sykdom hos pasienten selv eller fremtidige barn. Kunnskapen om genetisk disposisjon for fremtidig sykdom er sensitiv informasjon av betydning for livet og for familien utover det medisinske. For mange personer vil det være viktig for egen integritet å råde over sin egen genetiske informasjon. Det er derfor viktig med åpenhet om hva undersøkelsene innebærer og valgmuligheter for pasienten.
Referanser
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) § 5-4, § 5-5 og § 5-8
Rekvisisjon av genetiske undersøkelser anses som en avtale om å utføre en genetisk analyse i et avgrenset tidsrom og for en konkret klinisk problemstilling. Laboratoriet er ikke forpliktet til å rutinemessig reanalysere lagrede data selv om det kommer ny kunnskap.
Genetisk undersøkelse for en ny klinisk problemstilling krever alltid ny rekvisisjon og nytt samtykke fra pasienten.
Laboratoriet kan i svarrapporten etter en genetisk undersøkelse anbefale reanalyse av lagrede data eller lagret materiale på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være aktuelt hvis den genetiske undersøkelsen ikke ga (sikre) funn.
I begge tilfeller vurderer laboratoriet om analysen kan utføres på lagret sekvens eller lagret materiale.
Resultater fra en reanalyse av lagret sekvens eller materiale formidles til rekvirenten i form av en ny eller oppdatert svarrapport. Pasienten har krav på informasjon om eventuelle nye analyser som er utført, også dersom svaret ikke er konkluderende.
I enkelte tilfeller kan det være at laboratoriene som ledd i sitt kvalitetssikringsarbeid må endre vurdering av tidligere rapporterte funn.
Kunnskap om genetiske årsaker til sykdom er i rask utvikling. Det kan derfor være aktuelt med en ny genetisk undersøkelse etter en tid dersom undersøkelsen ikke avdekket en genetisk diagnose som forventet. Det er også noe usikkerhet forbundet med mange genetiske diagnoser, og det kan være behov for å gjøre nye analyser for å avklare endring av diagnoser. Det er også aktuelt å reanalysere lagret materiale dersom undersøkelsen ikke ga funn eller kun funn med usikker klinisk betydning.
Det er behandlende leges ansvar å følge opp en anbefaling om reanalyse på et senere tidspunkt. Hovedregelen er at behandlende lege, etter dialog med pasienten, sender ny rekvisisjon for å få utført reanalyse av lagret genetisk materiale eller genetiske data.
I noen tilfeller kan laboratoriet ta kontakt med rekvirenten for å informere om ny kunnskap som gjør det aktuelt å reanalysere lagret materiale.
En avtale om å utføre en genetisk undersøkelse gjelder i det avgrensede tidsrommet hvor analysen utføres og til rekvirenten har fått tilbakemelding om resultatet. Dette er også praksis ved rekvisisjon av annen diagnostikk.
Genetiske undersøkelser for å avklare en bestemt klinisk problemstilling er basert på det kunnskapsgrunnlaget som finnes om relevante gener og/eller analysemetoder når den aktuelle analysen utføres. Når det kommer ny kunnskap om gener som kan ha betydning for den aktuelle problemstilling, kan reanalyse av lagret materiale eller lagrede data være indisert, spesielt i tilfeller hvor tidligere analyser ikke ga sikre funn. Rekvirenten har ansvar for å følge opp pasienten og ev. rekvirere ny analyse.
Anbefalingen er i tråd med retningslinjer fra den europeiske foreningen for human genetikk (ESHG).
Referanser
Matthijs, G., Souche, E., Alders, M., Corveleyn, A., Eck, S. Feenstra, I., … Bauer, P. (2016). Guidelines for diagnostic next-generation sequencing. European Journal of Human Genetics 24, 2–5. Anbefalinger fra EuroGentest og European Society of Human Genetics
Genetiske prediktive, presymptomatiske og bærerdiagnostiske undersøkelser av barn skal ikke utføres før barnet er fylt 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette forbudet.
Ved diagnostiske undersøkelser som innebærer at prediktiv informasjon kan avdekkes, vil laboratoriet tilstrebe at analysemetoden minimerer sannsynligheten for slike funn.
Hvis resultatet av undersøkelsen ikke er av behandlingsmessig betydning, eller undersøkelsen kan vente til barnet er blitt 16 år, skal barnet selv på et senere tidspunkt ta stilling til om han/hun ønsker undersøkelsen. Det betyr at foresatte og helsepersonell er avskåret fra å be om slike undersøkelser til barnet er 16 år og selv kan bestemme.
Genetiske undersøkelser for å påvise arveanlegg som kan gi fremtidig sykdom hos pasienten selv eller fremtidige barn, er sensitiv informasjon av betydning for livet og for familien utover det medisinske, og er lovregulert spesielt. Hensikten er å ivareta personens mulighet til å vurdere grundig om han/hun ønsker å vite eller ikke vite, pasientens integritet, samt å beskytte mot genetisk diskriminering. Retten til en åpen fremtid gjelder både under oppveksten og som voksen. Bioteknologiloven har derfor en egen bestemmelse for å sikre dette.
Referanser
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) § 5-7
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 3-1, § 3-2 og § 4-4
Siste faglige endring: 17. juli 2020