Kort beskrivelse av modellen
Akuttkjedeprosjektet ble gjennomført i perioden 2016-2020. Utgangspunktet var at «Akuttkjeden» ble valgt som ett av tre strategiske satsingsområder på Sykehuset i Telemark fra 2016. Prosjektet, som ble avledet av strategien, ble raskt definert som et samhandlingsprosjekt mellom Sykehuset Telemark og kommunene. Målet var å styrke den akutte behandlingskjede. Ambisjonen var å skape Norges beste akuttkjede. En akuttkjede definerte vi fra et akutt symptom oppstår til pasienten er inne på rett behandlingssted.
Mandat
Prosjektet skulle bidra til en styrket akuttkjede innen somatikk og psykiatri i hele Telemark. Pasienten skal ivaretas i alle ledd. Målet var likeverdig, ensartet og kunnskapsbasert praksis ved diagnostikk og behandling av akutte tilstander.
Viktige valg
- Pasientfokus – kamera på pasientens skulder
- Likeverdighet kommune og sykehus – fra parter til partnere
- Prosjektleder fra kommune med bred faglig akuttkompetanse og legitimitet
- Kommunikasjon – felles forståelse av situasjon og mål
- Samhandling – felles verktøy og løsninger
- Tydelig prosess
Innsikter
Etter kartleggingsfasen ble det utviklet felles innsikter for å beskrive nåsituasjonen. De to viktigste innsiktene var;
- Manglende tillit og annerkjennelse
- Aktørene i akuttkjeden har uavklarte forventninger til hverandre. De stoler ikke på hverandre eller hverandres vurderinger. Dette resulterer i at pasientene undersøkes unødvendig mange ganger. Dette gjelder både utenfor og innenfor sykehuset.
- Standardisering gir gode pasientforløp
- De standardiserte flytene gir en raskere og riktigere behandling og mindre variasjon i forløpet. Ikke-standardiserte pasientforløp kan være belastende for pasienten, og medfører svikt i behandlingsforløpet samt bortkastet tid og ressurser i alle ledd.
Felles samhandlingsverktøy
Det ble lagt vekt på felles metoder og verktøy for alle som er involvert i et akutt pasientforløp. Det ble utviklet 14 standardiserte akuttlyter, og et eget akuttskjema som fulgte pasienten i hele forløpet. Det er også tatt i bruk egne akuttsekker.
Gode møteplasser der fagfolk og ledere kan utveksle erfaringer og kunnskap var også et viktig «verktøy» for å bygge kjennskap, vennskap og tillit på tvers av så vel faglige som organisatoriske grenser.
Erfaring fra arbeidet i prosjektet
Kartleggingen ga oss forståelse for at de var mangel på tillit og anerkjennelse mellom aktørene. Vi ser ut fra svar gitt i spørreundersøker fra 2018, 2020 og 2022 at akuttkjedeprosjektet har ført til økt tillit og annerkjennelse mellom aktørene i akuttkjeden. Fra 50 prosent i 2018 til 80 prosent i 2020 og videre til 84 prosent i 2022.
De samme undersøkelsene viser en økning i positive tilbakemeldinger ved å ta i bruk felles verktøy og felles språk. Aktørene mener det har hatt stor betydning for likeverdighet, annerkjennelse og respekt mellom nivåene i akuttkjedene.
Det har vært stort engasjement fra ansatte både ved sykehuset og i kommunene. Prosjektet har styrket kvaliteten og pasientsikkerheten i den akutte helsetjenesten og bidratt til å sikre pasienter rett behandling på rett nivå. Akuttkjedeprosjektet - sluttrapport (sthf.no)
Avtaler som regulerer
Helsefellesskapet har overordnet overtatt ansvaret for videreføring av Akuttkjedeprosjektet. Det er etablert et eget faglig samarbeidsutvalg for Akuttkjeden med deltagere fra både sykehus og kommune for å sikre faglig og operativt fokus.
Delavtale 4.3.4 Akuttmedisinsk kjede (Tjenesteavtale 11) er revidert i henhold til rutiner og pasientflyter i Akuttkjedeprosjektet og følges løpende opp/revideres av FSU for Akuttkjeden.
Finansiering
Prosjektet er i all hovedsak finansiert med innovasjonsmidler bevilget av Helse Sør-Øst. Til sammen utgjør dette 1,95 MNOK i prosjektperioden. Prosjektets eksterne kostnader ut over lønn til prosjektleder er fordelt på tre områder:
- Kjøp og utvikling og drift av akuttkjedeappen
- Kostnader til samarbeidsmøter mellom kommuner og sykehus. Deltagelse på alle møter og arrangementer har vært gratis for deltagerne.
- Akuttsekker, trykksaker og annet materiell. Alle kommuner har fått tildelt akuttsekker og annet materiell uten kostnader i prosjektperioden
- Deltakere fra kommuner og sykehus har deltatt uten økonomisk kompensasjon.
Kontaktpersoner
- Frank Hvaal, prosjekteier og klinikksjef Sykehuset i Telemark
E-post: hvaf@sthf.no - Kine Jordbakke, prosjektleder og kommuneoverlege
E-post:kine.jordbakke@seljord.kommune.no - Dag Aas, prosessansvarlig og spesialrådgiver Sykehuset i Telemark
E-post: aasdag@sthf.no