Læringsmål for generell kirurgi
Velg tema
- Alt Barnekirurgi Bryst- og endokrinkirurgi Gastrokirurgi Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Gastrokirurgi - Analcancer Gastrokirurgi - Brokkbehandling Gastrokirurgi - Fedmekirurgi Gastrokirurgi - Galleveier og lever Gastrokirurgi - Milt Gastrokirurgi - Pancreas Gastrokirurgi - Proctologi Gastrokirurgi - Rectumcancer og adenomer i rectum Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Generell kirurgi Karkirurgi Kliniske studier, generell kirurgi Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Plastikkirurgi Thoraxkirurgi Urologi
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi. Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder. Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, kliniskfysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder medikamenter som:
- påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
- kan ha endret opptak eller effekt som følge av generellkirurgiske inngrep
- brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika. Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring. Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved generellkirurgiske operasjoner, inkludert prinsippene for optimale perioperative forløp.
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.
Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere. Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.
Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.
Ha god kunnskap om kirurgens rolle i forhold til pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering. Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.
Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter. Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.
Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall. Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.
Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter. Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
Kan oppnås når alle LM i generell kirurgi er oppfylt og deltakelse i vakttjeneste med generell kirurgisk akuttfunksjon er gjennomført, vanligvis i minst 3 år.Tilleggsinformasjon: Det er ikke et krav å utføre alle typer inngrep under bolk 1-3. Kravet er et minimum antall prosedyrer som hovedoperatør til sammen innenfor hver bolk. Dette for å sikre at LIS får mengdetrening som hovedoperatør. Utført læringsaktivitet registreres to steder: 1. Under type inngrep (for å kunne dokumentere mer enn antall). Prosedyrene er sortert alfabetisk. Eksempel: Abdominalaorta, ablasjonsbehandling av varicer, amputasjoner, biopsi mv. 2. Under riktig bolk (Bolk 1-3) eller under "mindre kirurgiske inngrep" slik det fremgår av læringsaktivitetsbeskrivelsen, og som vil summere antall totalt sett.
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødningstilstander og andre akuttkirurgisk tilstander i abdomen. Beherske følgende prosedyrer:
- appendektomi
- laparoskopi
- cholecystektomi
- akutte ventrikkeloperasjoner
- laparotomi inkludert damage control
- tarmreseksjon
- anleggelse av stomi
- akutte brokkoperasjoner
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren. Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst- og endokrinkirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn, herunder laparoskopi, laparotomi, appendektomi, operasjon for barnebrokk og drenasje av abscess. Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt. Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og generell kirurg er nødvendig.
Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder. Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter. Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom supervisert vakttjeneste som teamleder ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan i minst 1 år.
Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter. Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til Nasjonal traumeplan.
Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.
Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:
- hodeskader
- hals-/nakkeskader
- thoraxskader
- bukskader
- bekkenskader
- ryggskader
- ekstremitetsskader
- brannskader
- eksplosjonsskader
- hypotermi
- frostskader
Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:
- fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft
- maske/bag ventilasjon
- kirurgisk luftvei
- thoraxdren
- nødthorakotomi
- traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll
- splenektomi
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.
Ha god kunnskap om akutte tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum, ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperativt komplikasjoner. Ha kunnskap om kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og kjennskap til håndtering av slike komplikasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp. Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.
Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer, diagnostikk og medisinsk behandling av ulcus ventriculi/duodeni. Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av akutt komplisert ulcus ventriculi/duodeni. Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og ha god kunnskap om indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.
Kjenne til indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om operasjonsmetodene ved fedmekirurgi, og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.
Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.
Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft. Beherske kirurgisk behandling av akutte sykdommer i tynn- og tykktarm. Beherske rollen som assistent og operatør ved tarmreseksjoner og anleggelse av stomi.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendisitt og andre sykdomstilstander i appendiks.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske akutte strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kjennskap til medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Ha kjennskap til behandling av tarmfistler.
Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.
Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.
Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.Ha god kunnskap om behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.
Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.
Ha kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.
Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om diagnostisk og terapeutisk koloskopi.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om svulster i rektum, utredning, behandling og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.
Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander herunder hemorroider, analfissur, enkle analprolaps og perianale fistler. Beherske utredning og behandling av disse tilstandene.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske anorektoskopi og strikkligatur av hemorroider og analprolaps.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale abscesser og enkle fistler.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.
Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.
Kjenne til behandlingsalternativ ved recidiverende pilonidal sykdom.
Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om indikasjon for ERCP og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.
Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling. Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever. Ha kunnskap om leversvikt.
Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser. Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.
Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.
Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.
Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.
Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttkjertelen. Ha kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.
Ha god kunnskap om diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.
Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.
Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.
Ha kjennskap til operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas.
Selvstendig kunne stille indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og beherske oppfølging etter splenektomi inkludert anbefalte vaksinasjonsråd.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder. Beherske åpne og minimalinvasive teknikker for operasjon av brokk.Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av lyskebrokk/femoralbrokk, akutt og elektivt.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk elektivt.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko. Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kunnskap om tiltak for behandling.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske vurdering av brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.Selvstendig kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk. Beherske klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk, vurdere indikasjon for behandling og selvstendig kunne iverksette behandling.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne gjøre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.Selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.
Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og selvstendig kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Beherske behandling av døende pasienter og diskusjon omkring livsforlengende behandling. Beherske samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. Ha god kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Ha kunnskap om respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Beherske vurdering av pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper. Ha god kunnskap om prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.
Beherske diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
Ha god kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Selvstendig kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
Ha god kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette. Selvstendig kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt delta i samarbeid med spesialisert fagperson for avansert smertebehandling og palliasjon.
Spesialisert fagperson er vanligvis anestesilege eller person fra smerteteam.
Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Ha god kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi. Selvstendig kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og ha god kunnskap om pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
Ha god kunnskap om multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
Ha god kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
- prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
- vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
- blodbårne virussykdommer
- rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
Ha god kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.
Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte.
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og forholde seg til foreldre til syke barn.
Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt og Meckels divertikkel.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om ikke-descendert eller manglende testis hos barn. Ha kjennskap til diagnostikk av og kirurgisk behandling av testisretensjon. Ha kjennskap til komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose. Ha kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.
Gjelder både for barn og voksne
Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling. Beherske behandling av infiserte sår.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep og kunne håndtere disse i samråd med thoraxkirurg.
Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.
Ha kunnskap om behandling av empyem med thoraxdren og ha kunnskap om indikasjon for kirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.
Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.
Ha kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling ved perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer.
Beherske tilgang til arterier i lysken og gjennomføre enkle prosedyrer på kar, herunder suturering/anastomosering. Beherske tilgang til vener.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetesfot.
Ha kunnskap om komplikasjoner etter behandling av perifer karsykdom, herunder:
- kompartmentsyndrom
- infeksjoner
- lymfelekkasjer
- okklusjon
- blødning
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere aneurismer.
Ha kunnskap om aortadisseksjoner. Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer:
- perifer embolisering
- koloniskemi
- spinaliskemi
- abdominalt kompartmentsyndrom
- graftinfeksjoner
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi ved karskade.
Ha kunnskap om vurdering av pasienter med hode-, ansikts- og tannskader. Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til relevant spesialitet.
Relevant spesialitet kan være plastikkirurgi, nevrokirurgi eller maxillofacial kirurgi
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.Selvstendig kunne:
- behandle akutte sårskader og bittskader både konservativt og kirurgisk
- vurdere behov for tetanusvaksine
- behandle og utrede infiserte sår
- revidere akutte sår
- komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.Selvstendig kunne:
- behandle og utrede infiserte og kroniske sår
- vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling
- revisjon av kroniske sår
- komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner.Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.
Ha kunnskap om diagnostisering av malignt melanom og utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.
Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom. Selvstendig kunne skille mellom benignt utseende hudtumores, malignitetssuspekte og hudtumores ved sikker malignitet.
Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.
Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non melanoma hudcancer og andre tumores.
Ha kunnskap om diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores, herunder:
- basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea)
- plateepitelkarsinom
- Merkelcelletumor
- adnextumores
- sarkomer
- metastaser
Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med akutt nyresteinsanfall.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:
- cystoskopi
- evakuering av koagler fra urinblære
- JJ stent vs nefrostomikateter
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre. Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.
Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av priapisme.
Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndtering av disse.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om utredning ved mistanke om testikkelkreft.
Ha kunnskap om utredning og vurdering av obstruksjonstilstander i øvre urinveier.
Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier´s gangren.Ha kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølgning av pasienter med epididymitt og orkitt.
Selvstendig kunne stille indikasjon for å utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.
Ha kunnskap om indikasjon for og kirurgisk behandling for hydrocele.
Ha kunnskap om komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.
Ha kunnskap om klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.
Ha kunnskap om behandling av benigne forandringer i bryst.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose, serom.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner ved thyreoideakirurgi som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme.
Beherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Med begrepet klinisk studie menes en utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.