Læringsmål for generell kirurgi
Velg tema
- Alt Barnekirurgi Bryst- og endokrinkirurgi Gastrokirurgi Gastrokirurgi - Akuttkirurgi Gastrokirurgi - Analcancer Gastrokirurgi - Brokkbehandling Gastrokirurgi - Fedmekirurgi Gastrokirurgi - Galleveier og lever Gastrokirurgi - Milt Gastrokirurgi - Pancreas Gastrokirurgi - Proctologi Gastrokirurgi - Rectumcancer og adenomer i rectum Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum Generell kirurgi Karkirurgi Kliniske studier, generell kirurgi Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon Plastikkirurgi Thoraxkirurgi Urologi
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kunnskap om tiltak for behandling.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Beherske vurdering av brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.Selvstendig kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk. Beherske klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk, vurdere indikasjon for behandling og selvstendig kunne iverksette behandling.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne gjøre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.Selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.
Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og selvstendig kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Beherske behandling av døende pasienter og diskusjon omkring livsforlengende behandling. Beherske samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. Ha god kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Ha kunnskap om respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Beherske vurdering av pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper. Ha god kunnskap om prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.
Beherske diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
Ha god kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Selvstendig kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
Ha god kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette. Selvstendig kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt delta i samarbeid med spesialisert fagperson for avansert smertebehandling og palliasjon.
Spesialisert fagperson er vanligvis anestesilege eller person fra smerteteam.
Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Ha god kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi. Selvstendig kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og ha god kunnskap om pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
Ha god kunnskap om multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
Ha god kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
- prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
- vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
- blodbårne virussykdommer
- rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
Ha god kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.