Spesialitetsspesifikke læringsmål
Velg tema
Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis.
Kunne evaluere styrker og begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende evaluering.
Selvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av lokalsamfunnet.
Selvstendig kunne reflektere over hvordan kultur, samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker forventningene til allmennlegens rolle.
Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere; samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.
Selvstendig kunne ivareta pasientens behov for forebyggende helsetjenester i et klinisk og samfunnsmessig perspektiv.
Sammen med pasienten kunne avdekke forhold ved levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv, helse og pasientens tilgang til nødvendige helsetjenester.
Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd.
Selvstendig kunne innarbeide forebygging, helsefremmende tiltak og helseovervåkning i klinisk praksis.
Selvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og helse.
Selvstendig kunne bidra med observasjoner og kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt.
Selvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger, også for pasienter man står i et langvarig behandlerforhold til.
Ha kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i sakkyndighetsrollen.
Selvstendig kunne beskrive pasientens medisinske utfordringer slik at det gis et riktigst mulig grunnlag for korrekte ytelser.
Selvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til rett tid.
Selvstendig kunne organisere egen praksis slik at pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Selvstendig kunne fordele egen tilgjengelighet mellom egne pasienter og samarbeidspartnere.
Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling.
Selvstendig kunne formulere henvendelser og henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for pasientene.
Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen.
Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.
Må ses i sammenheng med FKM LM 22,23,32 og 34.
Ha kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner.
Ha god kunnskap om forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon.
Må ses i sammenheng med FKM LM 20 og 23. Læringsmålet innebærer også å kunne veilede og undervise andre.
Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.
Selvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om lokalsamfunnet.
Selvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner som virkemiddel i diagnostikk og behandling.
Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten.
Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem.
Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient.
Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager.
Selvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet.
Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring.
Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient.
Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser.
Selvstendig kunne prioritere forskjellige allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel i sin tilnærming til problemstillinger.
Selvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på en effektiv måte.
Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling.
Må ses i sammenheng med FKM LM 21
Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende.
Ha utviklet god kompetanse i selvstendig problemløsning og beslutningstaking.
Selvstendig kunne improvisere tiltak og løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner.
Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy
Læringsmålet må ses i sammenheng med FKM LM 34 med følgende utdypende tekst: Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder og retningslinjer.
Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon.
Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 22 og 23.
Selvstendig kunne skape trygge fysiske rammer som ivaretar pasientens verdighet, diskresjon, engasjement og sikkerhet.
Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse.
Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 22 og 23.
Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand.
Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 22 og 23.
Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.
Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 22 og 23.
Selvstendig kunne håndtere uenighet og følelsesmessige vanskelige samtaler.
Kjenne til konsekvensene av at mennesket er fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer hos begge parter.
Selvstendig kunne bruke forskjellige konsultasjonsteknikker og ha kunnskap om nytten av teknikkene ved ulike problemstillinger.
Selvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom anamneseopptak og andre kilder, inkludert pårørende der pasienten har gitt sitt samtykke.
Selvstendig kunne påpeke og handle på en hensiktsmessig måte når pasientsikkerhet er i fare.
Ha kunnskap om kompetansen hos andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten og selvstendig kunne samarbeide med ulike aktører til pasientens beste.
Ha kunnskap om lokale ressurser for utredning, forebygging, behandling og rehabilitering, og hvordan disse kan brukes på en mest mulig effektiv måte.
Selvstendig kunne lede tverrfaglig medisinsk arbeid i primærhelsetjenesten.
Ha en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer fra en eller flere godkjente utdanningsinstitusjoner innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Ha god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene til ulike symptomer presentert av pasienter i en uselektert befolkning.
Selvstendig kunne vurdere subjektive symptomer og ha god kompetanse om hva disse symptomene kan være forårsaket av.
Selvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke undersøkelser som er mest relevante i forhold til tids- og ressursbruk.
Kjenne indikasjon, kontraindikasjon og nytte av relevante diagnostiske tester i en uselektert populasjon.
Selvstendig kunne utforske og fortolke objektiv informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse dette til den aktuelle pasienten.
Selvstendig kunne diagnostisere sykdom, eller ut fra symptomer iverksette tiltak som aktiv observasjon, behandling eller henvisning.
Selvstendig kunne iverksette adekvat allmennmedisinsk behandling og oppfølging basert på diagnose eller symptomer og funn.
Selvstendig kunne utføre praktiske behandlingsprosedyrer som brukes i allmennpraksis.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha utviklet god seleksjonskompetanse og klinisk mønstergjenkjennelse.
Selvstendig kunne ta rollen som den medisinske eksperten i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne håndtere akutt, kritisk syke pasienter i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne skille kritiske symptomer fra uvesentlige symptomer under stress, tidsnød og påtrykk fra omgivelsene.
Selvstendig kunne yte allmennmedisinsk akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Selvstendig kunne innta rollen som medisinsk leder helse og kunne samarbeide effektivt med nødetatene i akuttmedisinske situasjoner.
Ved samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og delegere videre behandling.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike pasienter.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste kroniske folkesykdommene.
Selvstendig kunne iverksette, følge opp og justere en målrettet behandlings- og oppfølgingsplan tilpasset den enkelte pasient med kronisk sykdom.
Selvstendig kunne oppdage og agere på symptomer som tilsier behov for endret behandlingsplan som medikamentjustering, henvisning videre eller innleggelse.
Selvstendig kunne koordinere pasientens helsetjenester i samarbeid med andre deler av helsetjenesten, der dette ikke er tillagt andre instanser.
Selvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en sykdom hos pasienten.
Selvstendig kunne de viktigste interaksjoner ved multifarmasi og etter en samlet vurdering kunne prioritere rett behandling for pasienten.
Kjenne til og kunne ivareta særtrekk ved diagnostikk og behandling av ulike aldersgrupper og etnisiteter.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og barsel, og være oppmerksom på når det er behov for intervensjon.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold hos ulike etniske grupper.
Selvstendig kunne ta medisinskfaglig ansvar for oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer eller tilstander.
Selvstendig kunne sette seg inn i fagkunnskap om en sjelden sykdom eller tilstand.
Selvstendig kunne søke informasjon og veiledning om utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den delen av behandlingen som forgår i primærhelsetjenesten og samhandle med spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt pasientforløp.
Ha dybdekompetanse i utredning, behandling og oppfølging av en eller flere selekterte pasientpopulasjoner.
Ha kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha særlig kunnskap om innholdet i Fastlegeforskriften og det øvrige regelverket for fastlegeordningen.
Ha kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være både medisinskfaglig ansvarlig og juridisk leder av et legekontor eller en lignende primærmedisinsk enhet.
Ha kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst hjelpebehov blir prioritert.