Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder sentrale bestemmelser om taushetsplikt og pasienters rett til vern av personlige og helsemessige opplysninger.

Regler om taushetsplikt finnes også i:

Viktig å vite om taushetsplikt

  • Alle pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har rett til vern mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold.
  • Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgtjenesten skal hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de har fått eller som er betrodd dem.
  • Taushetsplikten innebærer både en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. 
  • Taushetsplikten gjelder bare opplysninger helsepersonellet har fått i egenskap av å være helsepersonell og opplysningene må være mottatt under tjeneste- eller yrkesutøvelse.
  • Taushetsbelagte opplysninger kan bare videreformidles når den opplysningene gjelder har samtykket eller når det er gitt unntak i lov. Pasienten kan samtykke til at helsepersonell utleverer opplysninger om personlige eller andre helsemessige forhold til andre. Foreldre skal samtykke for barn under 16 år.
  • Helsepersonell kan gi opplysninger til annet samarbeidende personell som deltar i behandlingen av pasient når det er nødvendig for helsehjelpen, dersom ikke pasienten motsetter seg dette.
  • Taushetsplikten omfatter også opplysninger om straffbare forhold knyttet til en pasient. Helsepersonell har, som hovedregel, taushetsplikt overfor politiet og skal ikke utlevere opplysninger til politiet til bruk i etterforskning uten pasientens samtykke.
  • Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.
  • Helsepersonell har et selvstendig og personlig ansvar for å overholde taushetsplikten.
  • Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har også et ansvar for å tilrettelegge arbeidet på en slik måte at helsepersonell reelt kan overholde taushetsplikten. Virksomhetens ansvar må ivaretas gjennom virkemidler som blant annet opplæring, prosedyrer, rutiner og ved fysisk tilrettelegging.

Unntak fra taushetsplikten

Det finnes to hovedtyper av unntak fra helsepersonells taushetsplikt; pasientens samtykke og lovbestemte unntak.

Viktig å vite om pasientens samtykke:

  • Pasienten kan helt eller delvis frita helsepersonellet fra taushetsplikten med sitt samtykke.

  • Et samtykke opphever imidlertid kun taushetsplikten så langt samtykket rekker, for eksempel begrenset til en enkelt sak/diagnose/skadetilfelle.
    For at et samtykke skal frita fra taushetsplikt må samtykket være gyldig og informert, det vil si at pasienten må være klar over hva vedkommende samtykker til.

  • Pasienten må ha samtykkekompetanse (være tilregnelig, myndig etc.) og avgi samtykket frivillig.

  • Pasienten skal ha innsikt i hvem opplysningene skal formidles til, hvilke opplysninger som skal videreformidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få.

  • Det er helsepersonellets ansvar å gi tilstrekkelig informasjon slik at pasienten forstår hva samtykket innebærer.

  • Hensynet til pasientens personvern og integritet kan komme i konflikt med andre hensyn, som blant annet hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet. For visse situasjoner finnes det derfor lovbestemte unntak fra taushetsplikten.

Viktig å vite om lovbestemte unntak fra taushetsplikten

I noen sammenhenger er helsepersonell pålagt en plikt til å videreformidle pasient- og brukeropplysninger som ellers er underlagt taushetsplikt når visse vilkår er oppfylt:

  • Helsepersonell skal, på eget initiativ, varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

  • Helsepersonell skal, på eget initiativ, gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.

  • Lege, psykolog eller optiker skal gi melding om pasienter som ikke oppfyller de helsemessige krav til førerkort og sertifikat etter nærmere regler gitt i forskrift, når den aktuelle helsetilstanden antas å vedvare.

Særlig om helsepersonells opplysningsplikt til nødetater

  • Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

  • Helsetjenesten kan bruke politiet til å varsle pårørende til pasienter som er innlagt etter en krise- eller katastrofesituasjon. Navn og innleggelsessted kan utleveres til politiet til dette formålet.

  • I en krise- eller katastrofesituasjon med mange savnede, skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet til nødetater og redningsmannskap, for at disse skal få oversikt savnede og ikke binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet.

Sist faglig oppdatert: 13. september 2016