Henvisning til behandling med assistert befruktning bør inneholde relevante medisinske og psykososiale opplysninger om kvinnen eller paret.
3. Generelle føringer ved behandling og vurdering av søknad om assistert befruktning
Henvisningen bør inneholde opplysninger om kvinnen eller paret som er relevante for den medisinske og psykososiale vurderingen, og disse bør være så fullstendige som mulig. Dersom det ikke er noe å bemerke når det gjelder psykososiale forhold, bør dette også fremgå. Den enkelte virksomhet som tilbyr assistert befruktning bør ha rutiner for hvordan henvisningen skal foregå.
Kvinnen/paret må informeres om at
- legen plikter å gi relevante opplysninger om både medisinske og psykososiale forhold i sin henvisning
- de selv må innhente en barneomsorgsattest, og at den må foreligge før de kan få tilbud om assistert befruktning.
For opplysninger som bør inngå i henvisningen, se også Helsedirektoratets henvisningsveileder og skjema for henvisning i denne veilederen.
Kun informasjon om psykiske lidelser og/eller somatiske tilstander som er relevant for henvisningen skal formidles, se helsepersonelloven kap. 5 - taushetsplikt og opplysningsrett (lovdata.no)
Kravet om barneomsorgsattest innebærer at par eller enslige kvinner som ønsker assistert befruktning selv må søke politiet om politiattest (barneomsorgsattest).
Helsepersonells journalføringsplikt følger av helsepersonelloven § 39, jf. § 40. Det framgår her at den som yter helsehjelp skal nedtegne eller registrere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt i en journal for den enkelte pasient.
Det skal opprettes journal for hver enkelt pasient. Dette innebærer at "samlejournaler", det vil si nedtegnelser om flere pasienter i samme dokument, ikke er tillatt, se Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer, pkt. 8. Komparentopplysninger (opplysninger eksempelvis fra kvinnens partner) kan journalføres i kvinnens journal i den grad opplysningene vurderes å være relevante og nødvendige for ytelse av helsehjelpen til kvinnen. Kvinnen vil som hovedregel ha innsynsrett også i disse opplysningene.
Se mer om dokumentasjonsplikt i kapittel 3.4.
Referanser
Helsedirektoratets henvisningsveileder
Bioteknologiloven § 2-6 annet ledd
Helsepersonelloven kapittel 5 og 8
Om politiattesten (på Politiets nettsider)
Det er lege ved virksomheten som tilbyr assistert befruktning som avgjør om det skal gis tilbud om behandling, jf. bioteknologiloven § 2-6. Gjennom den innledende samtalen skal pasientene få grundig informasjon om behandlingen, og det er viktig at kvinnen/paret forstår hva behandlingen innebærer.
Samtalen bør omfatte en gjennomgang av medisinske og psykososiale opplysninger om kvinnen/paret. Samtalen skal bidra til å gi legen tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om søkerne er egnet til å få behandling.
Søkerne bør få informasjon om hva som er formålet med den psykososiale vurderingen, hvordan den foregår og hvilke temaer som blir tatt opp, se kapittel 3.5. Informasjonen bør tilpasses den enkelte. Søkerne bør også få informasjon om at legen, ved tvil om omsorgsevne, har mulighet til å innhente informasjon fra andre instanser, forutsatt at søkerne samtykker til dette. Slikt samtykke bør innhentes i forbindelse med den innledende samtalen.
Se kapittel 3.5 om vurdering av egnethet for nærmere veiledning om faktorer som kan ha betydning for egnethet og omsorgsevne.
Søkerne må ha innhentet barneomsorgsattest og fremlegge denne. Ved eventuelle anmerkninger på barneomsorgsattesten må disse avklares nærmere (se kapittel 4 om vurdering av anmerkninger på barneomsorgsattesten).
Ved bruk av donoregg eller donorsæd må søkerne få informasjon om at foreldre har plikt til å informere barnet om at det er blitt til ved hjelp av egg eller sæd fra donor.
Det bør avklares om søker tidligere har blitt vurdert for eller gjennomført forsøk med assistert befruktning ved en annen klinikk.
Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som følger med henvisningen eller gis av kvinnen eller paret selv, kan legen be kvinnen eller paret om å framskaffe nødvendig tilleggsinformasjon fra relevante instanser. Legen kan også innhente relevant informasjon fra offentlige instanser. Dette for å ha et godt nok grunnlag til å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste, se bioteknologiloven § 2-6 tredje ledd.
Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Opplysningene kan for eksempel innhentes hos fastlege, psykolog, barnevernet eller NAV. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke. Se også opplisting av relevante opplysninger i kapittel 6 om bruk av rådgivende instans.
Kravet om at søkere må fremlegge en barneomsorgsattest ved søknad om assistert befruktning, innebærer at paret eller kvinnen som ønsker assistert befruktning selv må innhente attesten fra politiet. I den forbindelse må hjemmelsgrunnlag oppgis for politiet. Hjemmelsgrunnlaget er bioteknologiloven § 2-6 andre ledd.
På en barneomsorgsattest skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av bestemmelser listet i politiregisterloven § 39 første ledd.
Attesten kan bidra til å avdekke forhold som tilsier at en person ikke er egnet til å ha omsorgsansvar for mindreårige.
Det er ikke et krav at ny barneomsorgsattest skal fremlegges før hvert enkelt forsøk. Det vil være opp til behandlende lege å vurdere om en attest som ble innhentet i forbindelse med et tidligere forsøk fremdeles kan brukes, eller om det er behov for å innhente en ny attest. Hvis attesten er innhentet i forbindelse med tidligere forsøk, kan det være risiko for at den ikke fanger opp alvorlige forhold som nylig har inntruffet.
Bioteknologiloven § 2-7 pålegger foreldre en plikt til å informere om at barnet er blitt til ved hjelp av donorsæd eller donoregg. Se kapittel 3.2.1 for nærmere veiledning og omtale.
I forbindelse med assistert befruktning med donoregg eller donorsæd vil eventuelle endringer i parforhold (ny partner eller fra par til enslig kvinne) forutsette en ny egnethetsvurdering etter bioteknologiloven § 2-6.
Se også veiledning om informasjon til søker i kapittel 3.3, og om samtykke og innhenting av opplysninger i kapittel 3.4.
I den innledende samtalen bør legen avklare kvinnens/parets innstilling til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. Dette bør tillegges stor vekt i helhetsvurderingen.
Barn har rett til å få informasjon om donors identitet når de fyller 15 eller 18 år (avhengig av dato for donasjonen)[1]. For å kunne benytte seg av denne retten er det en forutsetning at barnet vet at det er brukt donor. Foreldre har plikt til å fortelle barnet at det har blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon, slik at barnet selv kan velge om hun/han vil ha informasjon om donors identitet.
Legen skal informere kvinnen/paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.
[1] Ved bruk av sæd donert før 1.1.2021 har barnet først rett til å få informasjon om sæddonors identitet ved fylte 18 år, se Rundskriv om assistert befruktning med donoregg og donorsæd kapittel 3.
Legen bør undersøke hvilken innstilling kvinnen/paret har til å informere barnet. Svenske Socialstyrelsens veiledning Assisterad befruktning med donerade könsceller gir anbefalinger for samtale om temaet:
"En person som blir forelder gjennom donasjon og som dermed mangler genetisk forbindelse til det eventuelle barnet må kunne håndtere dette faktum. Søkeren må også kunne håndtere at barnet har et annet genetisk opphav med genetisk forbindelse til andre personer."
"Søkeren trenger informasjon om og mulighet til å reflektere over et barns rett og behov for kunnskap om sitt genetiske opphav."
"…… At barn har behov for informasjon om sitt genetiske opphav bygger også på kunnskap fra forskning om hva som er best for barns identitet og selvbilde, helse og utvikling. En motiverende samtale med mulighet for refleksjon kan bidra til å skape forståelse og innsikt hos søkeren til å akseptere barns rett og behov for å få vite. Om søkeren selv etter en motiverende samtale er usikker eller negativ til å fortelle barnet om dets genetiske opphav, vil skjule donasjonen eller mangler forståelse for barnets perspektiv, er det en tungtveiende risikofaktor når det gjelder et eventuelt barns muligheter til å få kunnskap om sitt genetiske opphav."
Momenter til samtalen om informasjonsplikt ved bruk av donor:
- Hva tenker søker om at barnet har genetisk materiale fra en donor utenfor familien?
- Hva tenker søker om at barnet kan komme til å ha genetiske halvsøsken utenfor familien, som det er mulighet for at barnet kan komme i kontakt med?
- Har søker en forståelse av at det kan være viktig for barnet å kjenne til eget opphav?
- Hva tenker søker om at barnet kan komme til å ta kontakt med donoren?
- Opplyse om fra hvilken alder barnet kan få opplysninger om donors identitet
- Informere om at foreldre har plikt til å fortelle barnet om donasjonen
- Opplyse om at det er anbefalt å begynne å snakke med barnet om donasjonen tidlig
- Informere om at det finnes veiledningsmateriale: Hvordan snakke med barn om deres genetiske opphav.
§ 2-7 i bioteknologiloven pålegger foreldre en plikt til å informere om at barnet er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon:
§ 2-7. Foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor
Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette.
Når det gjelder "så snart det er tilrådelig", er det generelle rådet fra fagpersoner å begynne å snakke med barnet om dette så tidlig som mulig, gjerne før femårsalderen. Da blir informasjonen en naturlig del av barnets liv og identitet. Hvis barnet skulle få høre om donasjonen på en ikke-planlagt måte, kan det skade tilliten til foreldrene. Studier har også vist at i familier der donasjon har blitt holdt hemmelig, og barnet har fått vite om donasjonen fra en tredjeperson, er det et mindre positivt samspill enn i familier hvor de har snakket åpent om dette[1].
I Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. punkt 4.2 fremgår det:
Etter artikkel 7 (FNs konvensjon om barns rettigheter) skal barn – så langt det er mulig – ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Blant annet på bakgrunn av denne bestemmelsen ble bioteknologilovens regler om barns rett til informasjon om sæddonors identitet (§ 2-7) innført fra 2005, jf. Ot.prp. nr. 64 (2002–2003).
Ifølge bioteknologiloven § 2-7 skal legen også opplyse kvinnen/paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.
Lenke til informasjon på Helsenorge.no: Hvordan snakke med barn om deres genetiske opphav
Rundskriv om assistert befruktning med donoregg og donorsæd
Søkerne har rett til medvirkning og informasjon, se pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.
Informasjonen skal være tilpasset søkernes individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
Behandlende lege skal så langt som mulig sikre seg at søkerne har forstått innholdet og betydningen av informasjonen.
Opplysning om den informasjonen som er gitt, skal nedtegnes i journalen.
Personer som tilbys assistert befruktning har i likhet med andre som mottar helsehjelp, rett til tilrettelagt kommunikasjonen med bruk av tolk, dersom det er behov for dette. Dette gjelder også ved utfylling av eventuelle skjema i tilknytning til helsehjelpen.
Sykehuset/klinikken har ved behov ansvar for å bestille tolk som en del av det å gi forsvarlig undersøkelse og behandling. Dette følger indirekte av helsepersonelloven § 10 og pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. Pasienten har rett til informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) trådte i kraft 1.1.2022. Offentlige organers ansvar for å bruke tolk er regulert i § 6.
Helsedirektoratet har utarbeidet Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (IS-1924). Det er også laget en brosjyre om bruk av tolk i helsetjenesten som er oversatt til flere språk: Pasient og tolk - En brosjyre om tolk i helsetjenesten.
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 om rett til medvirkning og informasjon
Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven, kommentarer til § 3-2
Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven, kommentarer til § 3-5, særlig om bruk av tolk
Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)
Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (IS-1924)
Innhenting av opplysninger om søkerne
Det er bare opplysninger som er nødvendige for å vurdere omsorgsevnen og barnets beste som kan innhentes. Søkerne vil ha rett til innsyn i opplysningene.
Innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt krever samtykke fra den opplysningene gjelder, se bioteknologiloven § 2-6 tredje ledd. Et generelt samtykke til å innhente opplysninger, uten nærmere informasjon om hvilke opplysninger det er snakk om, vil ikke være tilstrekkelig. Søkerne må samtykke konkret til hvilke opplysninger som skal innhentes og hvem/hvor opplysningene skal hentes fra. Samtykket opphever kun taushetsplikten for opplysninger som omfattes av samtykket.
Det er helsepersonellets ansvar å gi tilstrekkelig informasjon slik at søkerne forstår hva samtykket innebærer.
Det bør være i søkernes interesse at legen får et best mulig grunnlag for å treffe beslutningen. Manglende samtykke til innhenting av informasjon kan føre til at legen ikke får et godt nok grunnlag til å treffe en beslutning.
Legen må også i etterkant informere søkerne om hvilke opplysninger som er mottatt og fra hvem.
Bioteknologiloven og forholdet til GDPR (personvernforordningen) er nærmere omtalt i Prop. 34 L (2019-2020).
Taushetsplikt og opplysninger til samarbeidende personell
Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt fremgår av helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten gjelder alt helsepersonell som yter helsehjelp. Det er videre etter helsepersonelloven § 21a forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Taushetsplikten gjelder også mellom helsepersonell. Utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsepersonell kan kun skje når det er nødvendig for behandling og oppfølgning av pasienten, jf. helsepersonelloven §§ 25 og 45, dersom pasienten samtykker, eller hvor det foreligger annet rettslig grunnlag for å gi slik informasjon.
Det må foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av formidlingen og hvilke opplysninger det er behov for å utlevere i den konkrete situasjonen.
Se for øvrig om helsepersonelloven § 25 og opplysninger til samarbeidende personell i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer.
Samarbeidende helsepersonell kan for eksempel være helsepersonell i andre avdelinger, i andre sykehus eller helsepersonell utenfor sykehuset eller i andre virksomheter som samarbeider om helsehjelpen til den konkrete pasienten. Også andre enn helsepersonell kan være samarbeidende personell i den grad de samarbeider med helsepersonell om å yte behandling til pasienten.
Rammene for taushetsplikt ved utveksling av informasjon mellom helsepersonell er omtalt i Helsedirektoratets veileder om taushetsplikt og opplysningsplikt. I denne veilederen er det under punkt 1 lenket til konkrete eksempler, se dokumentet Når taushetsplikten utfordres. Her omtales taushetsplikt i dialogen mellom helsepersonell i punkt 4.10.
Samtykke til behandling
Behandlende lege skal også påse at det foreligger gyldig samtykke før behandlingen starter og før hvert behandlingsforsøk, se bioteknologiloven § 2-5 annet ledd og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 om Samtykke til helsehjelp.
Når behandlingen skjer ved bruk av egg fra kvinnen som er befruktet med donorsæd, og kvinnen har fått ny ektefelle eller samboer, skal samtykke til behandling gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det kreves ikke samtykke fra tidligere ektefelle eller samboer, heller ikke dersom kvinnen skal bruke egget til assistert befruktning som enslig, se bioteknologiloven § 2-5 tredje ledd.
Dokumentasjonsplikt
Helsepersonelloven kapittel 8 stiller krav til dokumentasjon av helsehjelpen, inkludert krav til form og innhold i pasientjournalen. Formålet er å sikre at journalen oppfyller sin funksjon som redskap for ytelse av forsvarlig helsehjelp, og som dokumentasjon til bruk i tilsynssaker, erstatningssaker og lignende.
Kravet til form og innhold i journalen er ytterligere presisert i forskrift 1. mars 2019 nr. 168 om pasientjournal (pasientjournalforskriften).
Når den som yter helsehjelp innhenter faglige råd fra annet helsepersonell i en situasjon hvor det ikke etableres noen pasientrelasjon mellom pasienten og det rådgivende helsepersonellet, må den som er ansvarlig for å yte helsehjelpen dokumentere hva de innhentede rådene går ut på, dersom de er relevante og nødvendige for den videre helsehjelpen. Se Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer, pkt. 8 om dokumentasjonsplikt.
- Helsepersonelloven kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett
- Helsedirektoratets rundskriv om helsepersonelloven med kommentarer kapittel 5 taushetsplikt og opplysningsrett
- Helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt
- Helsedirektoratets rundskriv om helsepersonelloven med kommentarer kapittel 8 om dokumentasjonsplikt
- Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
- Forskrift om pasientjournal §§ 4 til 10 om krav til innhold i pasientjournalen, og § 11 om pasientens rett til innsyn
Den psykososiale vurderingen vil i hovedsak være en vurdering av om paret eller kvinnen er i stand til å gjennomgå behandlingen og senere gi barnet en trygg oppvekst. Det skal legges vekt på søkernes omsorgsevne og hensynet til barnets beste, se bioteknologiloven § 2-6 første ledd. For de fleste som søker om assistert befruktning, vil det ikke være tvil om at omsorgsevnen er god nok til å ivareta et fremtidig barn. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig å avklare omsorgsevnen nærmere før beslutningen treffes.
Legen skal foreta en helhetlig vurdering av hvorvidt kvinnen/paret er egnet som foreldre.
Omsorgsevne avhenger av en rekke personlige egenskaper, men også av omgivelser, nettverk og livssituasjon.
Ved å identifisere ulike sårbarhetsfaktorer kan legen vurdere om disse til sammen eller hver for seg utgjør en risiko for vurderingen av omsorgsevne og hensynet til barnets beste.
Legen må selv, ut fra egne kvalifikasjoner og kompetanse, vurdere når det er nødvendig å innhente spesialkompetanse til hjelp i den konkrete vurderingen. Slik kompetanse kan for eksempel være psykolog, psykiater eller sosionom.
Forhold som kan ha betydning for omsorgsevne, inkludert sårbarhet med tanke på å kunne ivareta et barn gjennom hele oppveksten, må vurderes. Se kapittel 5 for nærmere veiledning om vurdering av sårbarhetsfaktorer.
Aktuelle tema for den psykososiale vurderingen er helsetilstand, levekår inkludert sosiale nettverk, utdanning, arbeidsforhold og vandel. Vurderingen skal omfatte faktorer som kan ha innvirkning på parets eller kvinnens omsorgsevne og hensynet til barnets beste.
Den psykososiale vurderingen bør i størst mulig grad være lik for par og enslige kvinner, men vurderingstema kan vektlegges ulikt ut ifra den enkeltes situasjon. Se kapittel 3.5.1 for nærmere veiledning om vurdering av enslige.
Eksempler på hva som bør kartlegges:
- Fysisk eller psykisk sykdom som kan ha betydning for omsorgsevnen
- Alder og modenhet ("mental tilstand av betydning for omsorgsevne")
- Avhengighetsproblematikk
- Nettverk / familie
- Stabilitet mht. boforhold, økonomi, samliv og tilknytning til arbeidslivet. Spesielle forhold som kan påvirke omsorgsevne/-kapasitet
- Barn fra før?
Det er viktig å kartlegge familiesituasjonen av flere grunner. Verdien av å ha søsken kan spille inn i helhetsvurderingen. At søker har barn fra før kan også ha betydning for det kommende barnets situasjon og foreldrenes totale omsorgsbyrde. Se nærmere omtale av særlige sårbarhetsfaktorer i kapittel 5.
Praktisk – hva kan/bør man vurdere og også samtale med søkerne om:
- Hvordan kvinnen/paret reflekterer rundt valget om å få barn
- Innsikt i og forståelse for omsorgsbehovet
- Følelsesmessig modenhet
- Stabilitet i samliv/ekteskap (for par)
Hvis legen etter gjennomgang av punktene over er i tvil om omsorgsevnen, se kapittel 5 om vurdering av særlige sårbarhetsfaktorer.
Se Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) pkt. 2.8.5 om vurderingen av egnethet. Det fremgår her at
når samfunnet gjennom assistert befruktning medvirker til at barn blir unnfanget, er det naturlig at det også har et ansvar for at det foretas en vurdering av parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste. Dette er etter departementets oppfatning momenter som skal vektlegges i legens individuelle og helhetlige vurdering av paret. Norge er etter FN's barnekonvensjon forpliktet til å sørge for at barn får trygge oppvekstvilkår, og departementet mener derfor at det er viktig å synliggjøre hensynet til barnet i lovteksten.
Det fremgår videre at vurderingen ikke er tenkt å være den samme som ved adopsjon og at
Hensikten med vurderingen vil i første rekke være å identifisere par som ikke bør starte opp behandlingen, eller som ikke vil være egnet som foreldre. Det fremgår også at Disse parene har ofte ønsket seg barn lenge, og departementet vil understreke at et slikt ønske om barn langt på vei kan være en sikkerhet for at barnet får en trygg oppvekst.
Det følger av helsepersonelloven § 4 at helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Se Helsedirektoratets rundskriv med kommentarer til helsepersonelloven som utdyper dette nærmere.
Vurderingen av om en enslig kvinne er egnet til å være forelder skal i utgangspunktet være den samme som ved vurdering av par. Det er søkers omsorgsevne og hensynet til barnets beste som står sentralt i en slik vurdering.
Den psykososiale vurderingen bør i størst mulig grad være lik for par og enslige, men vurderingstema kan vektlegges ulikt ut ifra den enkeltes situasjon. Dette gjelder spesielt vurdering av den ensliges kvinnens sosiale nettverk.
I tillegg til det som listes i over i kapittel 3.5, bør samtale med enslige kvinner særlig omfatte:
- Nettverk (familie og venner som kan hjelpe/støtte)
- Muligheten for å ivareta omsorg for barnet ved ev. sykdom hos kvinnen (sosioøkonomi/boforhold/logistikk)
- Hvem kan ivareta barnet hvis søker ikke lenger kan fylle omsorgsrollen?
I følge bioteknologiloven § 2-2 om samlivsform, er det kun søkere som bor alene som regnes som enslige. En kvinne som bor alene, men som fortsatt er gift, kan ikke søke om assistert befruktning som enslig. En kvinne som er i et kjæresteforhold med en hun ikke bor sammen med, vil bli regnet som enslig søker av assistert befruktning.
Vurderingen av om en enslig kvinne er egnet til å være forelder skal i utgangspunktet være den samme som ved vurdering av par, se brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2020.
Det fremgår her om den psykososiale vurderingen av enslige kvinner:
- Vurderingen av om en enslig søker av assistert befruktning er egnet til å være forelder skal i utgangspunktet være den samme som ved vurdering av par. Det er søkers omsorgsevne og hensynet til barnets beste som står sentralt i en slik vurdering.
- Sentralt for vurderingen av en enslig 's omsorgsevne, er om kvinnen vil kunne ivareta barnets behov på en god måte som enslig forelder. Dette innebærer at det kan være behov for å legge større vekt på kvinnens helse, enn der søker er et par. Det kan også innebære at det bør legges særlig vekt på kvinnens sosiale nettverk. Et sosialt nettverk kan gi kvinnen mulighet til å få støtte og avlastning i foreldrerollen. Et godt sosialt nettverk kan også gi økt trygghet for barnet, særlig dersom moren blir syk eller dør. Den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige som søker assistert befruktning kan med andre ord være noe annerledes enn for par. Det handler samtidig ikke om nye eller andre vilkår enn det som allerede gjelder for par. Det er kun visse momenter som kan bli tillagt større vekt for enslige enn for par som søker assistert befruktning.
Siste faglige endring: 06. april 2022