Kompetanse hos helsepersonell med oppgaver innen legemiddelhåndtering
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no) og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 8 (lovdata.no) at virksomheter som yter helsetjenester skal sørge for at ansatte gis den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Videre følger det av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 bokstav b) (lovdata.no) at virksomheter "skal sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet,(…)"
Legemiddelhåndteringsforskriften presiserer at virksomhetsleder skal sørge for at det foreligger skriftlige bestemmelser om hvilken kompetanse helsepersonell skal ha for å utføre ulike oppgaver innen legemiddelhåndtering. Disse bestemmelsene skal gjøres kjent i virksomheten. Videre stiller forskriften krav til at virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell som håndterer legemidler har tilstrekkelig kompetanse. Kompetanse skal vurderes individuelt ut fra oppgavens art, vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner og egnethet, før oppgaven kan utføres. Det betyr at virksomhetsleder skal sørge for at tjenesten er organisert på en måte som gjør det mulig for helsepersonell å utføre oppgaver innen legemiddelhåndtering på en faglig forsvarlig måte. Det krever at virksomhetsleder sørger for at følgende punkter ivaretas:
- Virksomheten har skriftlige bestemmelser for interne kompetansekrav for de ulike oppgavene
- Virksomhetens kompetansebehov kartlegges og personell rekrutteres i henhold til dette
- Helsepersonellets kompetanse og egnethet vurderes individuelt ut fra oppgavens art og de formelle og reelle kvalifikasjoner den enkelte har, som helsefaglig utdanning, tilleggsutdanning, opplæring samt yrkeserfaring
- Alt helsepersonell får nødvendig teoretisk og praktisk opplæring innen fagfeltet samt om virksomhetens internkontrollsystem
- Opplæringen er tilpasset de legemidlene og administrasjonsformene som håndteres samt virksomhetens pasientgruppe
- Det legges til rette for at alle yrkesgrupper kan holde seg faglig oppdatert, herunder nødvendig resertifisering
- Alt helsepersonell tilbys relevant videre- og etterutdanning
- Helsepersonellets kompetanse vurderes jevnlig med utgangspunkt i oppgaver som utføres
- Behov for kompetanse vurderes jevnlig ut fra tilgjengelig helsepersonell, pasientgruppe samt type legemidler som håndteres i virksomheten
Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene (RHETOS) (regjeringen.no) definerer sluttkompetanse for hver utdanning og utgjør en minstestandard for kompetanse. Det kan være nyttig å se til disse når kompetanse skal vurderes.
Praktisk opplæring i legemiddelhåndtering bør være tilpasset det enkelte tjenestested samt de oppgavene det aktuelle helsepersonellet skal ha ansvar for og gjennomføres av helsepersonell med nødvendig kompetanse.
Fordeling av oppgaver
Fordelingen forutsetter at helsepersonellet er egnet til å utføre de enkelte oppgavene faglig forsvarlig. Kompetanse og egnethet bør derfor vurderes i den kontekst oppgaven skal utøves, for eksempel ved simulert eller reell situasjon, for å sikre at kompetansen er i tråd med konkret oppgave og tilhørende ansvar.
Virksomhetsleder kan bestemme at noen bare skal gis enkeltstående oppgaver, mens andre skal ha bredere oppgaver og ansvar innen legemiddelhåndteringen. Dette bør gjøres med utgangspunkt i gjennomført risikovurdering slik at helsepersonell med høyest kompetanse ivaretar oppgaver relatert til høy risiko for pasientskader. Formålet er å benytte de kvalifikasjoner og den kompetansen som finnes i virksomheten på best mulig måte.
For vurdering av kompetanse og fordeling av oppgaver og tilhørende ansvar i legemiddelhåndtering kan for eksempel følgende kriterier inngå:
- Utdannelse og relevant arbeidserfaring
- Teoretisk og praktisk opplæring lokalt, inkludert særskilte risikoområder i legemiddelhåndteringen
- Tilgang og kompetanse til å bruke relevante IKT-system
- Språkkunnskaper i henhold til virksomhetens språkkrav
Det er kun helsepersonell med rekvireringsrett som kan ordinere og rekvirere legemidler, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m kapittel 3 og kapittel 7 (lovdata.no). For vurdering av nødvendig kompetanse og fordeling av oppgaver og ansvar innen istandgjøring og utdeling, bør kriterier i listene for istandgjøring og utdeling av legemidler under inngå. Noen oppgaver krever høyere kompetanse. Kompetanse må sees i sammenheng med lokale forhold, som pasientgruppe, type legemidler og administrasjonsformer som håndteres og bruk av IKT-systemer, som for eksempel lukket legemiddelsløyfe.
Istandgjøring av legemidler
Helsepersonellet har kompetanse og egnethet som gjør de i stand til å
- Lese og forstå ordinering og rekvirering
- Kommunisere med behandlingsansvarlig/rekvirent om eventuelle feil i ordinering/rekvirering som oppdages, for eksempel mistanke om interaksjoner, dobbeltordinering/-rekvirering og avvik fra normaldosering
- Istandgjøre ulike administrasjonsformer som er aktuelt i virksomheten, inkludert vurdere og eventuelt utføre manipulering av legemidler
- Sørge for at legemidler som istandgjøres er holdbare, oppbevares riktig og merkes i henhold til krav
- Velge riktig legemiddel i henhold til ordinering, eventuelt utføre generisk bytte
- Regne ut riktig dose (legemiddelutregning)
- Ivareta hygienisk arbeidsteknikk, inkludert aseptisk arbeidsteknikk ved tilberedning
- Dokumentere istandgjøring og kontroll
- Fange opp relevante feil, vurdere hvilke feil som må følges opp av annet helsepersonell og ha kjennskap til rutiner for håndtering av feil i legemiddelhåndteringen
- Melde avvik i virksomhetens kvalitetssystem
- Håndtere avfall
Listen er ikke uttømmende.
Utdeling av legemidler
For utdeling av faste legemidler har helsepersonellet nødvendig kompetanse og egnethet som gjør de i stand til å
- Identifisere riktig pasient
- Lese og forstå ordinering av legemidler for å kunne identifisere legemidler som skal utdeles på aktuelt tidspunkt og hvordan de skal administreres
- Håndtere verktøy, system og utstyr som er aktuelt ved utdeling, som for eksempel dosett, multidose og lukket legemiddelsløyfe
- Kontrollere at legemiddel er holdbart og har blitt oppbevart korrekt etter istandgjøring
- Håndtere ulike administrasjonsformer og kjenne til viktige aspekter som sikrer riktig administrasjon
- Ivareta hygienisk arbeidsteknikk
- Kommunisere med pasient om legemidler (hvorfor de får legemidlet, hva de kan forvente av effekt og eventuelt bivirkninger og eventuelt hvordan de skal tas), om nødvendig innhente slik informasjon
- Observere pasient i for- og etterkant av administrasjon av legemiddel, se utfyllende veiledning under
- Dokumentere at legemiddel er gitt og eventuelt tatt, samt eventuelle observasjoner
- Fange opp relevante feil, vurdere hvilke feil som må følges opp av annet helsepersonell og ha kjennskap til rutiner for håndtering av feil i legemiddelhåndteringen
- Melde avvik i virksomhetens kvalitetssystem
- Håndtere avfall
Listen er ikke uttømmende.
Til punkt h: Observasjon av pasient er en nødvendig del av utdeling av legemidler. Helsepersonell må forstå når legemidler ikke skal utdeles ved å observere pasient og vurdere relevante forhold, for eksempel blodsukker ved utdeling av legemidler ved diabetes. Vedkommende må i sammenheng med dette vite når annet helsepersonell skal kontaktes for videre håndtering av situasjonen. Videre må det observeres endringer hos pasient for å avdekke eventuell effekt og bivirkning samt rapportere dette videre slik at pasient følges opp på hensiktsmessig måte. Virksomheten bør sikre at helsepersonellet har kompetanse for å avdekke og følge opp pasienter med forverret somatisk og psykisk tilstand. Se Nasjonale faglige råd tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand.
Det bør gis særskilt opplæring for utdeling av legemidler som grunnet administrasjonsform må istandgjøres direkte før utdeling, som å måle opp mikstur og klargjøre inhalasjon eller medisinsk plaster. Opplæringen må tilpasses risiko tilknyttet legemiddel og administrasjonsform.
Utdeling av legemidler ved behov, krever flere vurderinger enn det som kommer frem i listen med kompetansekrav over. Kompetansekravene bør tilpasses lokalt og inkludere kompetanse til å vurdere indikasjon, behov opp mot pasients tilstand, tid siden forrige utdelte dose og total maksimal døgndose. I tillegg bør helsepersonell kunne vurdere risiko ved å utdele, eventuelt ikke utdele, legemidlet i den konkrete situasjon.
Istandgjøring og utdeling av som intravenøse injeksjoner og infusjoner
Administrasjon av legemidler som intravenøse injeksjoner og infusjoner er alltid tilknyttet risiko og skal utføres av helsepersonell med særskilt kompetanse innen disse administrasjonsformene og håndtering av eventuell akuttsituasjon. Særskilt kompetanse betyr i denne sammenheng helsepersonell som har intravenøse injeksjoner og infusjoner som en del av sin utdannelse. For legemidler som administreres som subkutan eller intramuskulær injeksjon skal virksomhetsleder særskilt vurdere risiko og kompetansetiltak ved fordeling av oppgaver.
Bruk av studenter
Studenter kan i henhold til legemiddelhåndteringsforskriften § 4 fjerde ledd gis oppgaver i tråd med helsepersonelloven § 5 annet ledd (lovdata.no). Les veiledning om bruk av medhjelper i Helsepersonelloven med kommentarer.
Praksisperioden bør organiseres på en måte som gjør at studenten ikke benyttes i ordinær drift. Vedkommende skal som hovedregel ikke gis selvstendig myndighet til å håndtere legemidler. Studenter vil gradvis opparbeide seg kompetanse og kan, etter en individuell vurdering, etter hvert arbeide mer selvstendig innen legemiddelhåndtering.
Dersom studenten samtidig er ansatt i virksomheten, må dette sees på som separate roller og bestemmelser og veiledning i avsnittene over er gjeldende.