3. Definisjoner og prosess for legemiddelhåndtering (§ 3)

Definisjoner gitt i legemiddelhåndteringsforskriften

1. Helsehjelp 
   Helsehjelp som definert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3 tredje ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter § 1-3 bokstav c.
   Se veiledning til definisjon av helsehjelp i Helsepersonelloven med kommentarer - Helsedirektoratet. 
2. Virksomhetsleder
   Den som har det overordnede ansvaret for helsehjelpen som ytes i den enkelte virksomhet.
   Se kapittel 4 for veiledning om virksomhetsleder og delegering av oppgaver.
3. Helsepersonell 
   Personell som definert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3 første ledd nr. 1 til nr. 3.
   Alt personell i helse- og omsorgstjenesten som utfører helsehjelp herunder oppgaver innen legemiddelhåndtering, faller inn under definisjonen helsepersonell, uavhengig av om de har autorisasjon eller ikke. Se veiledning til definisjon av helsepersonell i helsepersonelloven med kommentarer.
4. Legemiddel
   Legemidler som definert i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. § 2.
5. Legemiddelhåndtering
   Enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert.
   Legemiddelhåndtering inkluderer ordinering og oppfølging av legemiddelbehandlingen. Når et legemiddel er rekvirert, men ikke ordinert til en pasient, innebærer legemiddelhåndtering i hovedsak logistikkoppgaver. Se her for beskrivelse av prosess for legemiddelhåndtering.
6. Rekvirering
   Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 1-3.
7. Ordinering
   Beslutning tatt av helsepersonell, med rekvireringsrett til pasient, om iverksettelse, videreføring eller endring av individuell behandling med legemiddel. Ordinering skal dokumenteres i samsvar med forskrift 21. desember 2000 nr.1385 om pasientjournal.
8. Ordinering gjennom prosedyre
   Beslutning om iverksettelse av legemiddelbehandling gjennom skriftlig prosedyre som er fastsatt av virksomhetsleder.
9. Istandgjøring
   Tilberedning eller annen klargjøring av legemiddel for utdeling til pasient.
10. Tilberedning
    Enkel tilvirkning av legemiddel som på grunn av kort holdbarhet, må gjøres bruksferdig umiddelbart før bruk.
    Tilvirkning av legemidler krever tilvirkertillatelse fra Direktoratet for medisinske produkter. Tilberedning i henhold til § 8 i legemiddelhåndteringsforskriften er et unntak fra kravet om tilvirkertillatelse.
11. Dobbeltkontroll
    To personer som hver for seg og ved å signere, manuelt eller elektronisk, bekrefter at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre. En automatisert elektronisk kontroll kan benyttes dersom den er likeverdig med en manuell kontroll.
12. Utdeling
    Utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.

Andre begrep

I tillegg til begrepene definert i legemiddelhåndteringsforskriften er følgende begrep relevant og viktig i rundskrivet:

Anbrudd [1]
Første gang en legemiddelbeholder punkteres, forseglingen brytes eller lukkeanordningen åpnes.

Brukstid [1]
Tiden fra legemiddelbeholderen anbrytes til administrasjonen av siste dose til pasienten er avsluttet.

Delegering
Å overlate til en underordnet å treffe beslutninger med rettsvirkninger på virksomhetens vegne. Den som delegerer beholder ansvaret sitt og sin overordnede beslutningsmyndighet, både til å kalle tilbake delegeringsfullmakten, og til å gi instrukser om hvordan den tildelte oppgaven/beslutningsmyndigheten skal utøves. Delegering kan skje ved instruks, eller ved beslutning om delegasjon, for eksempel i form av delegasjonsvedtak eller delegasjonsreglement. Se kapittel 4 for veiledning om virksomhetsleder og delegering av oppgaver.

Internkontroll
Internkontroll tilsvarer begrepet styringssystem i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten: Den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Legemiddelgjennomgang (LMG)
En systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk. 

Legemiddelsamstemming (LMS)
En strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.

Multidose
Maskinell istandgjøring av egnede legemidler på tablett – eller kapselform, som skal tas samtidig på et bestemt tidspunkt. Legemidlene istandgjøres til den enkelte pasient, i forseglede poser på en sammenhengende rull for et bestemt antall dager.

Pasientens legemiddelliste (PLL)
En samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Opplysningene i pasientens legemiddelliste er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten. Pasienten får digital oversikt via helsenorge.no.

Rekvisisjon [2]
Rekvirering av legemidler fra person med rekvireringsrett på annen måte enn ved resept.

Resept [2]
Rekvirering av legemidler til bruk for bestemte personer eller dyr fra person med rekvireringsrett.

Risikolegemidler [3]
Legemidler som er forbundet med høy risiko for alvorlig skade eller dødsfall dersom de brukes eller håndteres feil.

Legemiddelhåndtering er en delprosess i pasientens helhetlige behandling. Legemiddelhåndteringsforskriften definerer legemiddelhåndtering som enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert. Dette inkluderer ordinering og oppfølging av legemiddelbehandlingen.

Figur 1 viser hvordan legemiddelhåndtering omfatter ulike trinn som til enhver tid må tilpasses pasientforløpet. Den kan brukes som et utgangpunkt for utvikling av lokale rutiner. Forsvarlig legemiddelhåndtering krever en kontinuerlig oppfølging av pasientens legemiddelbehandling. Prosessen er derfor sirkulær og inkluderer metodene legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Dokumentasjon, informasjonsflyt og samhandling er viktig for alle trinnene i legemiddelhåndteringen og ved overgang i og mellom tjenester. Dette er derfor skissert som en ytre sirkel. Distribusjon, lagring og avfallshåndtering er logistikkrelaterte trinn som kan være aktuelt flere steder i legemiddelhåndteringen.

Hvilke trinn som inngår i legemiddelhåndteringsprosessen avhenger av pasientens forløp, og om pasienten henter legemidlene sine selv fra apotek eller får hjelp av helse- og omsorgstjenesten. Ulike virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan ha ansvar for ulike trinn og oppgaver i legemiddelhåndteringen. For eksempel har fastlegen ansvar for ordinering og rekvirering av legemiddelbehandling, mens hjemmesykepleie kan ha ansvar for de resterende oppgavene. Informasjonsdeling og samhandling er derfor sentralt i legemiddelhåndtering. Les mer om dette i kapittel 5. Fagsystemer, digitale løsninger og teknologi støtter oppgaver og samhandling i legemiddelhåndteringsprosessen. Ofte brukes flere ulike digitale løsninger til ulike oppgaver. Eksempler er elektronisk pasientjournalsystem, elektronisk kurveløsning, e-resept og medisindispenser. Digital samhandling legger til rette for at helsepersonell og pasient kan utveksle informasjon digitalt, og at informasjon kan deles og gjenbrukes i ulike systemer.

Les veiledning tilknyttet de enkelte trinnene i kapittel 5-7.