Voksne med anoreksi kan benytte selvhjelp som supplement til annen behandling.
Ungdom kan benytte selvhjelp i samråd med behandlingsansvarlig.
Pårørende til barn, ungdom eller voksne med anoreksi kan benytte selvhjelp.
6. Selvhjelp
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
For mer informasjon om selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsmateriell, ta kontakt med:
- Spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser i din region
- ROS - Rådgivning for spiseforstyrrelser (nettros.no)
- SPISFO - Spiseforstyrrelsesforeningen (spisfo.no)
- Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168)
Vi fant ingen relevant oppsummert forskning om selvhjelp for personer med anoreksi. Alle disse anbefalingene er basert på konsensus i arbeidsgruppen. For voksne og pårørende er anbefalingen svak om å benytte selvhjelp/selvhjelpsmateriell. For ungdom er anbefalingen svak om å benytte selvhjelp i samråd med behandlingsansvarlig.
Det finnes mange former for selvhjelp, alt fra bøker til selvhjelpsgrupper og internettbaserte programmer. Her defineres selvhjelp som psykoedukasjon og hjelp til å forstå og håndtere sine spiseforstyrrelsessymptomer.
Arbeidsgruppen valgte å tilråde at personer med anoreksi kan ha nytte av selvhjelp, som supplement til annen behandling eller oppfølgning. Det ble vurdert at selvhjelp kan være nyttig spesielt ved langvarig sykdom.
Pårørende: Arbeidsgruppen valgte å tilråde at selvhjelpsmateriell kan være nyttig for pårørende, og da spesielt for pårørende til unge eller nysyke.
Populasjon (P)
Personer med anoreksi
Tiltak (I)
Selvhjelp
Sammenligning (C)
Venteliste, placebo/attention control
Utfall (O)
KMI, Motivasjon, Livskvalitet, Sosial støtte, Redusert sosial isolasjon, Psykopatologi knyttet til spiseforstyrrelse
Beskrivelse av inkluderte studier
Ved litteratursøk ble det ikke funnet noen systematisk litteraturoversikt som kunne svare på om selvhjelp har noen positiv effekt for personer med anoreksi. Anbefalingen er derfor basert på konsensus i arbeidsgruppen, på bakgrunn av klinisk erfaring og bruker erfaring.
Siste faglige endring:
25. april 2017
| Se tidligere versjoner
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Selvhjelp kan tilbys til ungdom og voksne med bulimi i påvente av behandling.
Pårørende til barn, ungdom eller voksne med bulimi kan benytte selvhjelp.
Selvhjelpsgrupper bør ha en leder med relevant erfaring.
Ved alvorlig bulimi bør ikke selvhjelp komme istedenfor behandling i spesialisthelsetjenesten.
For mer informasjon om selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsmateriell ta kontakt med:
- Spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser
- ROS - Rådgivning for spiseforstyrrelser (nettros.no)
- SPISFO - Spiseforstyrrelsesforeningen (spisfo.no)
- Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168)
Oppsummert forskning på dette feltet tyder på at selvhjelp kan ha positiv effekt for personer med bulimi i forhold til flere utfallsmål; overspising, oppkast, selvrapportert bulimiske symptomer, bedret holdninger til egen kropp. Dokumentasjonen har lav eller svært lav kvalitet. I den oppsummerte forskningen spesifiseres det ikke hva slags type selvhjelp som benyttes. Det er konsensus blant klinikere og brukere i arbeidsgruppen på bakgrunn av oppsummert forskning og erfaring at selvhjelp kan være nyttig for personer med bulimi. Selvhjelp kan være både bøker, selvhjelpsgrupper og internettbaserte programmer.
Arbeidsgruppen valgte å tilråde en svak anbefaling basert på oppsummert forskning hvor kvaliteten på evidensgrunnlaget er svært lav eller lav (målt ved GRADE).
Fordeler og ulemper
Bruk av selvhjelp kan medføre bedring i helsetilstanden ved reduksjon i overspising, oppkast, bulimiske symptomer og bedret holdninger til egen kropp, samt etablere motivasjon og håp og styrke ansvarsfølelsen.
Kvalitet på dokumentasjonen
Vi har samlet sett svært lav tillit til dokumentasjonen av effekt, da forskningsdokumentasjonen ble målt til å ha lav eller svært lav kvalitet med GRADE.
Populasjon (P)
Mennesker med bulimi
Tiltak (I)
Selvhjelp
Sammenligning (C)
Venteliste
Utfall (O)
Overspising, Oppkast, Bulimiske episoder, Holdninger til egen kropp
Beskrivelse av inkluderte studier
Ved litteratursøk ble det funnet en aktuell systematisk oversiktsartikkel for denne problemstillingen:
- Erford, B. T., Richards, T. Peacock, E., Voith, K., McGair, H., Muller, B., Duncan, K. & Chang, C. Y. (2013). Counseling and guided self-help outcomes for clients with bulimia nervosa: A meta-analysis of clinical trials from 1980-2010. Journal of Counselling & Development, 91, 152-172.
I Erford et al., (2013) er det utført meta-analyse for flere utfallsmål. Grunnet manglende informasjon om enkeltstudiene som er inkludert, så er forskningsdokumentasjonen vurdert til å ha lav og svært lav kvalitet ved GRADE.
I den systematiske litteraturoversikten ser de blant annet på selvhjelp sammenlignet med det å stå på venteliste. Selvhjelp inkluderte både «client-directed (pure) self help» og ulike typer «therapist-directed guided selfhelp».
Oversikten viser at det er signifikant bedre å få selvhjelp enn å stå på venteliste for flere relevante utfallsmål. Selvhjelp fører til en signifikant reduksjon i overspising, oppkast, selvrapportert bulimiske symptomer og en bedring av egne holdninger til egen kropp. Det er svært lav kvalitet på dokumentasjonen, med unntak av for utfallsmålet overspising, hvor det er lav kvalitet. Det betyr at vi har liten eller begrenset tillit til effektestimatet for disse utfallsmålene. Effektestimatet kan være vesentlig ulik den sanne effekten.
Resultattabell - selvhjelp og bulimi, Erford et al., (2013) (PDF)
5. BT Erford, T Richards, E Peacock, K Voith, H McGair, B Muller, K Duncan, CY Chang. Counseling and guided self‐help outcomes for clients with bulimia nervosa: a meta‐analysis of clinical trials From 1980 to 2010. Journal of Counseling & Development. 2013. 91. 2. 152-172.
Siste faglige endring:
25. april 2017
| Se tidligere versjoner
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Selvhjelp kan tilbys til ungdom og voksne med overspisingslidelse og kan være supplement til annen behandling.
Pårørende til barn, ungdom eller voksne med overspisingslidelse kan benytte selvhjelp.
Selvhjelpsgrupper bør ha en leder med relevant erfaring.
For mer informasjon om selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsmateriell ta kontakt med:
- Spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser
- ROS - Rådgivning for spiseforstyrrelser (nettros.no)
- SPISFO - Spiseforstyrrelsesforeningen (spisfo.no)
Det som finnes av oppsummert forskning på dette feltet tyder på at selvhjelp kan ha positiv effekt for personer med spiseforstyrrelser, deriblant overspisingslidelse i forhold til noen utfallsmål som generelle symptomer ved endt behandling og overspising, men i liten grad for andre utfallsmål (dokumentasjonen har moderat eller lav kvalitet).
Det er konsensus blant klinikere og brukere i arbeidsgruppen, på bakgrunn av erfaring og oppsummert forskning, at selvhjelp kan være nyttig for personer med overspisingslidelse.
I den oppsummerte forskningen spesifiseres det ikke hva slags type selvhjelp som benyttes. Selvhjelp kan være både bøker, selvhjelpsgrupper og internettbaserte programmer.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Selvhjelp kan medføre bedring i helsetilstanden.
Ulemper: Bruk av selvhjelp kan føre til økt skamfølelse eller at pasienten blir demotivert, dersom selvhjelpen ikke har effekt.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvaliteten på dokumentasjonen er lav. Vi har samlet sett lav tillit til dokumentasjonen av effekt.
Verdier og preferanser
Noen pasienter vil foretrekke å benytte selvhjelp, og andre vil ikke foretrekke å benytte selvhjelp.
Ressurshensyn
De fleste former for selvhjelp er lite ressurskrevende.
Populasjon (P)
Personer med overspisingslidelse
Tiltak (I)
Selvhjelp
Sammenligning (C)
Venteliste, placebo/attention control
Utfall (O)
Overspising, Oppkast, KMI, Generell psykiatrisk og mental status, Depressive symptomer
Beskrivelse av inkluderte studier
Ved litteratursøk ble det funnet en systematisk oversikt som kunne svare på om selvhjelp har noen positiv effekt for personer med overspisingslidelse:
- Perkins, SSJ., Murphy, RRM, Schmidt, UUS, & Williams, C. (2006). Self-help and guided self-help for eating disorders. The Cochrane library.
Den oppsummerte forskningen tyder på at selvhjelp kan ha positiv effekt for personer med spiseforstyrrelser, deriblant overspisingslidelse, i forhold til noen utfallsmål som generelle symptomer ved endt behandling og overspising, men i liten grad for en del andre utfallsmål. Dokumentasjonen har lav eller svært lav kvalitet.
I oversiktsartikkelen er ulike former for selvhjelp, både «Pure self help, (PSH)» og «guided selfhelp- (GSH)» hvor de bruker «manual based selfhelp» inkludert. Forfatterne hadde til hensikt å inkludere alle ulike diagnoser innen spiseforstyrrelser, men ingen studier med anoreksi ble funnet.
For sammenligningen PHS/GSH mot venteliste viser den systematiske oversikten at:
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med venteliste målt med overspising ved endt behandling, ved oppkast ved endt behandling eller ved depressive symptomer. Dokumentasjonen har lav kvalitet vurdert med GRADE. Det betyr at vi har begrenset tillit til effektestimatet: Effektestimatet kan være vesentlig ulik den sanne effekten.
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med venteliste målt med kroppsmasseindeks (KMI/BMI) ved endt behandling. Dokumentasjonen har moderate kvalitet vurdert med GRADE.
Det er signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med venteliste målt med generelle symptomer ved endt behandling. Dokumentasjonen har moderat kvalitet vurdert med GRADE.
Ved moderat kvalitet har vi middels tillit til effektestimatet. Effektestimatet ligger sannsynlig nær den sanne effekt, men effektestimatet kan også være vesentlig ulik den sanne effekten.
For sammenligningen PSH/GSH mot placebo/attention control viser den systematiske oversikten at:
Det er signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med placebo målt ved overspising. Dokumentasjonen har lav kvalitet vurdert med GRADE. Vi har lav tillit til effektestimatet.
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH enn placebo/attention control målt ved KMI og symptomer på depresjon ved endt behandling. Dokumentasjonen har lav kvalitet vurdert med GRADE.
For sammenligningen PSH/GSH mot andre former for psykoterapi viser den systematiske oversikten at:
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med andre former for psykoterapi målt ved både overspising, oppkast, KMI og symptomer på depresjon ved endt behandling. Dokumentasjonen har svært lav kvalitet vurdert med GRADE. Vi har svært lav tillit til effektestimatet.
Resultattabell - selvhjelp og overspisingslidelse, Perkins et al., (2009) (PDF)
6. SSJ Perkins, RRM Murphy, UUS Schmidt, C Williams. Self-help and guided self-help for eating disorders. The Cochrane library. 2006. 19. 3.
Siste faglige endring:
25. april 2017
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 25. april 2017