Meningeomer er hyppig. MR-studier i generelle populasjoner angir en forekomst på 1-2% (Håberg et al., 2016; Vernooij et al., 2007). Antall meningeomer som krever behandling er relativt få; i 2022 ble det operert 200 meningeomer (Nasjonalt hjernesvulstregister). I tillegg kommer strålebehandlede meningeomer hvor vi ikke har gode nasjonale tall. Dette understreker at meningeomer er et relativt hyppig tilfeldig funn og at behandling sjelden er indisert. Forekomsten av meningeom øker gradvis med alderen og median alder ved diagnose er 65 år (Ostrom et al., 2015). Meningeomer er sjeldne hos barn (Liu et al., 2008), bortsett fra ved arvelige syndromer som for eksempel nevrofibromatose type 2 (NF2). Terapeutisk strålebehandling disponerer for meningeomer senere i livet (Banerjee et al., 2009; Yamanaka et al., 2017).
Meningeomer er 2–3 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn (Claus et al., 2005; Marosi et al., 2008). For spinale meningeomer, som utgjør cirka 10 % av alle meningeomer, er den kjønnsbetingede skjevfordelingen enda høyere, cirka 9 til 1.