Mandatet for denne nasjonale faglige retningslinjen er oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet over Statsbudsjettet 2016 (regjeringen.no), hvor Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide et normerende dokument om helsetjenestetilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep. Etter enighet med Helse- og omsorgsdepartementet ble oppdrag om voksne vedtatt som en revisjon av "Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten" (IS-1457) fra 2007 og denne foreligger nå i nytt format som Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak.
I 2007 ble "Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten" (IS-1457) utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Siden den gang har det skjedd organisatoriske endringer som har hatt implikasjoner for overgrepsmottakene, herunder overføring av ansvaret for overgrepsmottakene til spesialisthelsetjenesten i 2016, og det juridisk innholdet fra veilederen måtte oppdateres. Rapporteringer fra overgrepsmottakene i 2011, 2014 og 2017 (Johnsen m.fl. 2012, Johnsen m.fl. 2014, Johnsen m.fl. 2017), har gitt tydelig signaler om et behov for oppdaterte nasjonale anbefalinger for overgrepsmottakene, for å sikre et likeverdig tilbud til overgrepsutsatte i Norge.
Omfang og målgrupper
Fra 1. januar 2016 ble ansvaret for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep lagt til de regionale helseforetakene, herunder inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak. De regionale helseforetakene har dermed ansvar for helsetjenestetilbud både til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, og helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no).
Ansvaret for helsetjenestetilbud til voksne og ungdom fra 16 år utsatt for seksuelle overgrep ivaretas av overgrepsmottakene, jf. Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) (regjeringen.no).
Overgrepsmottak er et lavterskel, døgnåpent helsetjenestetilbud til overgrepsutsatte fra 16 år. Ansvaret for tilbudet til overgrepsutsatte barn og ungdommer under 16 år er formelt lagt til helseforetakenes barne- og ungdomsklinikker. Enkelte overgrepsmottak ivaretar også ungdom under 16 år, avhengig av hvilke avtaler som er gjort med det enkelte helseforetak. Overgrepsmottakets tilbud er tilgjengelig uten henvisning og hjelp gis uavhengig av anmeldelse. Overgrepsmottakene tilbyr medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging, akutt psykososial ivaretakelse og oppfølging og rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon (HOD - Prop. 12S, Opptrappingsplan mot vold og overgrep, 2017-2021). I tillegg tilrettelegger overgrepsmottaket for at den overgrepsutsatte får oppfølging i øvrige deler av hjelpeapparatet, herunder av politiet, bistandsadvokat, helse- og omsorgstjenester i kommune eller spesialisthelsetjenesten. Det er i 2021 24 overgrepsmottak.
Denne nasjonale faglige retningslinjen gir anbefalinger om ansvarsforhold, organisering, samhandling og kompetanse for overgrepsmottak.
Det faglige innholdet i veilederen fra 2007 (IS-1457) er kun videreført som generell beskrivelse av det psykososiale, medisinske og rettsmedisinske tilbudet. Detaljert veiledning for undersøkelse, behandling og oppfølging er ikke omtalt, men det vises til andre veiledere, retningslinjer og prosedyrer.
Med seksuelle overgrep menes i denne retningslinjen alle former for tvang eller bruk av vold, inklusive luring, press eller bruk av trusler, for å få noen til å utføre eller aktivt eller passivt delta i handlinger av seksuell karakter. Begrepet omfatter voldtekt og forsøk på dette, inkludert utnyttelse av personer som er ute av stand til å motsette seg seksuell kontakt på grunn av søvn, rusmidler og/eller av andre grunner. Seksuelle overgrep omfatter tilfeller med både ukjent og kjent overgriper, herunder intimpartnere eller familie. Teknologisk assisterte eller internettrelaterte overgrep er ikke omtalt i denne retningslinjen. Helsedirektoratet vil vurdere om dette skal inkluderes i fremtidige versjoner.
Psykososial kan benyttes som en fellesbetegnelse på forhold som omhandler psykologiske forhold av sosial betydning, og sosiale forhold av psykologisk betydning. Psykososial ivaretakelse og oppfølging vil si målrettede tiltak som settes inn etter potensielt traumatiserende hendelser. Hensikten er å fremme mestring i en akutt fase, opprettholde sosial fungering og bidra til at reaksjoner og symptomer dempes. Formålet er å forebygge framtidige helseproblemer og/eller sosiale problemer. Se nærmere definisjoner i Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer: Mestring, samhørighet og håp. (helsedirektoratet.no).
Primær målgruppe for retningslinjen er helseforetak og ledere i overgrepsmottak. Det forventes at helsepersonell i overgrepsmottak er kjent med innholdet i retningslinjen. Personell ved legevaktsentralene, legevaktene og i helse- og omsorgstjenesten samt fastleger som kommer i kontakt med overgrepssaker bør også være kjent med innholdet. Politi, beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner, departement, samt andre samarbeidsparter kan ha nytte av retningslinjen. Retningslinjen kan også være nyttig for pasienter og deres pårørende.
Anbefalingenes rettslige betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no).
Det er viktig å påpeke at retningslinjer er normerende dokumenter og at helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov. Helsepersonelloven er overordnet retningslinjen hvis det oppstår konflikt i en konkret situasjon. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift:
- svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.
- en sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.
- hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak.
- formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».
Arbeidsmetode
En arbeidsgruppe bestående av interne prosjektdeltakere og eksterne ressurser har hatt som mandat å revidere veilederen fra 2007 (IS-1457) ved å utarbeide Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak. Arbeidet har i stor grad bestått i å oppdatere juridisk og organisatorisk innhold og gjøre endringer i dette basert på ny kompetanse og erfaringer, samt tilpasse alt til digitalt format.
De eksterne ressursene i arbeidsgruppen bestod av fagpersoner fra overgrepsmottak og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM):
- Linda Mølgaard Gustavsen, Overgrepsmottaket i Vestfold
- Cecilie Hagemann, Overgrepsenheten Kvinne-barn senteret, St. Olav
- Eline Thorleifsson, Overgrepsmottaket i Oslo
- Grethe Johnsen, NKLM
- Helle Nesvold, NKLM
Alle deltakerne i arbeidsgruppene har avgitt skriftlig erklæring hvor de har redegjort for mulige faglige eller økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppen som habile.
Helsedirektoratet nedsatte også en ekstern referansegruppe for å involvere berørte virksomheter og organisasjoner i forkant av ekstern høring.
Innspill fra arbeidsgruppen og referansegruppen har vært særlig viktig for innhenting av oppdatert kompetanse og erfaringer innen fagområdene.
- Referansegruppen bestod av følgende virksomheter, organisasjoner og brukerrepresentant: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)
- Helse Midt RHF
- Helse Nord RHF
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse Vest RHF
- Landsforeningen mot seksuelle overgrep Senter mot incest og seksuelle overgrep
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
- Norsk forening for allmennmedisin
- Norsk sykepleierforbund
- Politidirektoratet/Kripos
- Statens sivilrettsforvaltning
Tilgrensning til andre retningslinjer, veiledere eller faglige råd
- Nasjonal faglig veileder for legevakt
- Nasjonale faglige råd for medisinske undersøkelser i Statens barnehus
- Nasjonal faglig veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
- Nasjonal faglig veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer - Mestring, samhørighet og håp
- Nasjonal faglig veileder om pårørendeveiledning (Pårørendeveilederen)
Under arbeid: Oppdrag om rettsmedisinsk kompetanse – utfall kan medføre behov for justering av retningslinjen
Referanser
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30. Sist endret i LOV-2020-06-19-78. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). (2019). FOR-2019-03-01-168. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-01-168/
Barne- og likestillingsdepartementet. (2016). Prop. 12 S (2016 –2017): proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Statsbudsjettet 2016 - kap. 720 Helsedirektoratet - tildeling av bevilgning. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/hod/tildeling-oppdrag-og-arsrapporter/2016/tildelingsbrev_helsedirektoratet_2016.pdf
Helsedirektoratet. (2016). Mestring, samhørighet og håp: veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-2428). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer/Psykososiale%20tiltak%20ved%20kriser,%20ulykker%20og%20katastrofer%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/9170958a-0200-4f74-a842-ce505e8dbbe6:3a3fb52fc12bffd1b64e3a1567333d5d239a2167/Psykososiale%20tiltak%20ved%20kriser,%20ulykker%20og%20katastrofer%20%E2%80%93%20Veileder.pdf