- Utprøving av høreapparater bør skje så snart som mulig, med minimum bruk i 3 måneder
- Barn med alvorlige bilaterale hørselstap som viser lite eller ingen talespråkutvikling med høreapparater, skal henvises til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet til vurdering for cochleaimplantat (CI) så snart som mulig.
- Der det er tvil om nytten av apparat, bør utprøvingstiden gå parallelt med henvisning til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
- Anamnese med oppsummering av høreapparatbruk og audiologiske tester legges ved henvisning til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Barn med alvorlige hørselstap og ikke tilstrekkelig effekt av høreapparat bør henvises til vurdering for cochleaimplantasjon snarest
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
CI-henvisning sendes ved følgende kriterier:
- Større enn 60 dB HL (PTA4) på det beste øret, eller mangelfull talespråkutvikling med høreapparat.
- Barnet bør være ferdig utredet og ha prøvd høreapparater i minst 3 måneder (henvisning til CI-utredning kan gå parallelt med høreapparatutprøving).
- Utfyllende informasjon (inkl. anamnese, ABR-kurver) sendes med henvisningen.
CI-henvisningen skal inneholde:
- Resultat av øre-nese-halsundersøkelse og medisinsk utredning.
- Resultat av alle objektive tester.
- Resultat av høreapparatutprøving.
Radiologi ved CI-utredning:
CT/MR tinningben og MR av hode utføres som del av pre-operativ planlegging. Undersøkelsen utføres fortrinnsvis ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, men kan gjøres ved andre universitetssykehus etter avtale med CI-teamet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Ved mistanke om meningitt som årsak til hørselstapet, sendes henvisningen som øyeblikkelig hjelp.
- De første 3 leveårene er viktige for utvikling av språk. Tidlig stimulering med lyd er viktig for at barn skal forstå og utvikle tale.
- Manglende lydstimulering og sen cochleaimplantasjon øker risikoen for at barna ikke vil ha aldersadekvat talespråkutvikling.
- Studier har vist at barn som får cochleaimplantat før 12 mnd. alder i større grad tar igjen sine jevnaldrende.
- Hos normalthørende blir hørselen stimulert allerede 3 mnd. før fødselen. Barn med hørselstap vil ved fødsel være 3 mnd. forsinket i hørselsutviklingen. Tidlig intervensjon kan være med på å lukke dette gapet. Normalthørende barn får talespråklig stimulering fra fødselen av.
- Hørselsbanene trenger jevnlig stimulering for at barn skal lære alle lydene i språket, lære forskjellene på lydene, samt høre kombinasjon av lyder i ord og setninger. Tidlig tilgang på lyd gir mer automatisk og naturlig talespråktilegnelse.
141. Felzien, M. Why early auidition is important. Volta Voices. 2011. May/June. 22-27.
142. Kral, A, O'Donoghue, GM. Profound deafness in childhood. The New England Journal of Medicine. 2010. 363. 1438-1450.
143. Levine, D et al. Language development in the first year of life: What deaf children might be missing before cochlear implantation. Otology and Neurotology. 2016. 37. 2. e56-e62.
Siste faglige endring: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn med alvorlige hørselstap og ikke tilstrekkelig effekt av høreapparat bør henvises til vurdering for cochleaimplantasjon snarest [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. mars 2017, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/behandling-og-oppfolging-av-barn-med-horselstap-i-alderen-03-ar/barn-med-alvorlige-horselstap-og-ikke-tilstrekkelig-effekt-av-horeapparat-bor-henvises-til-vurdering-for-cochleaimplantasjon-snarest
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no