Pasienter med hjerneinfarkt/TIA og LDL > 2,0 mmol/l bør tilbys statinbehandling.
SIGN: A1a
Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Pasienter med hjerneinfarkt/TIA og LDL > 2,0 mmol/l bør tilbys statinbehandling.
SIGN: A1a
Hos pasienter med bivirkning av statinbehandling kan doseringen reduseres til den dosen som tolereres for å unngå seponering.
Det er vanskelig å sette klare behandlingsgrenser for legemiddelbehandling, men behandling bør vurderes ved LDL-nivå >2.0mmol/l.
Ved statinbehandling bør målet være LDL <2,0 mmol/l hvis dette kan oppnås uten bivirkninger.
Ved høy alder, polyfarmasi og liten kroppsmasse bør dosen titreres med hensyn til pasientens toleranse og bivirkninger.
Hos pasienter med meget høy samlet kardiovaskulær risiko (for eksempel diabetes mellitus, perifer karsykdom eller koronarsykdom), kan statinbehandling titreres mot LDL nivået 1,8 mmol/l.
[285] [279]
Kolesterol er en av de mest sentrale risikofaktorer for aterosklerotisk sykdom [271][274]. Analyser viser at lipider er uavhengige risikofaktorer for hjerneinfarkt/TIA, og at statinbehandling har sekundærforebyggende effekt [274] [285] [284] [282] [275].
Intensiv lipidsenkende behandling medfører 5 års absolutt risikoreduksjon på 2,2 % for fatalt og ikke fatalt residivslag, og antall pasienter som må behandles i 5 år for å unngå et residivslag er 46 [288];[280]. Det oppnås i tillegg en 5 års absolutt risikoreduksjon på 3,5 % for nye kardiovaskulære hendelser.
Statinbehandling kan ha gunstige kardio- og cerebrovaskulære effekter også hos eldre mennesker, men dokumentasjonen som omtaler pasienter med hjerneinfarkt i de høyeste aldersgrupper > 80 år er relativt svak, og individuell vurdering bør foretas [277];[281].
Nyere lipidsenkende midler er ikke vurdert i denne revisjonen.
For en oppdatering om generell informasjon om lipidsenkende behandling vises til retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdommer og retningslinje for diabetes.
271. Daniel Steinberg, Christopher K Glass, Joseph L Witztum. Evidence mandating earlier and more aggressive treatment of hypercholesterolemia. Circulation. 2008. 118. 672-677.
274. Salim Yusuf, Steven Hawken, Stephanie Ôunpuu, Tony Dans, Alvaro Avezum, Fernando Lanas, Matthew McQueen, Andrzej Budaj, Prem Pais, John Varigos. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. The lancet. 2004. 364. 937-952.
275. Pierre Amarenco, Julien Labreuche. Lipid management in the prevention of stroke: review and updated meta-analysis of statins for stroke prevention. The Lancet Neurology. 2009. 8. 453-463.
276. W. S. Aronow, C. Ahn. Incidence of new coronary events in older persons with prior myocardial infarction and serum low-density lipoprotein cholesterol > or = 125 mg/dl treated with statins versus no lipid-lowering drug. The American journal of cardiology. 2002. 89. 67-9.
277. Wilbert S Aronow, Chul Ahn, Hal Gutstein. Reduction of new coronary events and new atherothrombotic brain infarction in older persons with diabetes mellitus, prior myocardial infarction, and serum low-density lipoprotein cholesterol≥ 125 mg/dl treated with statins. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences. 2002. 57. M747-M750.
278. Seemant Chaturvedi, J Zivin, A Breazna, P Amarenco, A Callahan, LB Goldstein, M Hennerici, H Sillesen, A Rudolph, MA Welch. Effect of atorvastatin in elderly patients with a recent stroke or transient ischemic attack. Neurology. 2009. 72. 688-694.
279. Furio Colivicchi, Andrea Bassi, Massimo Santini, Carlo Caltagirone. Discontinuation of statin therapy and clinical outcome after ischemic stroke. Stroke. 2007. 38. 2652-2657.
280. A. Gaspardone, M. Arca. Atorvastatin: its clinical role in cerebrovascular prevention. Drugs. 2007. 67 Suppl 1. 55-62.
281. Larry B Goldstein, P Amarenco, M Szarek, A 3rd Callahan, M Hennerici, H Sillesen, JA Zivin, KMA Welch, SPARCL Investigators. Hemorrhagic stroke in the stroke prevention by aggressive reduction in cholesterol levels study. Neurology. 2008. 70. 2364-2370.
282. I Holme, AH Aastveit, N Hammar, I Jungner, G Walldius. Relationships between lipoprotein components and risk of ischaemic and haemorrhagic stroke in the Apolipoprotein MOrtality RISk study (AMORIS). Journal of internal medicine. 2009. 265. 275-287.
283. Stroke Prevention by Aggressive Reduction in Cholesterol Levels Investigators. High-dose atorvastatin after stroke or transient ischemic attack. N engl J med. 2006. 2006. 549-559.
284. Babak B Navi, Alan Z Segal. The role of cholesterol and statins in stroke. Current cardiology reports. 2009. 11. 4-11.
285. G Walldius, AH Aastveit, I Jungner. Stroke mortality and the apoB/apoA‐I ratio: results of the AMORIS prospective study. Journal of internal medicine. 2006. 259. 259-266.
286. Salim Yusuf, Steven Hawken, Stephanie Ôunpuu, Tony Dans, Alvaro Avezum, Fernando Lanas, Matthew McQueen, Andrzej Budaj, Prem Pais, John Varigos. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. The lancet. 2004. 364. 937-952.
288. P. Amarenco, J. Bogousslavsky, A., 3rd Callahan, L. B. Goldstein, M. Hennerici, A. E. Rudolph, H. Sillesen, L. Simunovic, M. Szarek, K. M. Welch, J. A. Zivin. High-dose atorvastatin after stroke or transient ischemic attack. The New England journal of medicine. 2006. 355. 549-59. 10.1056/NEJMoa061894.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Behandling med lipidsenkende legemidler etter hjerneinfarkt/TIA [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 20. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/sekundaerforebygging-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/lipidsenkende-behandling/behandling-med-lipidsenkende-legemidler-etter-hjerneinfarkttia