Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Det bør gjennomføres tidlig og rask utredning ved kliniske tegn til lungeinfeksjon med CRP/leukocytter, blodkulturer ved temp >38.5 og røntgen thorax. **
Ved lungeinfeksjon anbefales rask oppstart av behandling med antibiotika IV samt febernedsettende behandling.
SIGN: D4.
Antibiotikabehandlingen bør følge de rutiner sykehuset har, men vanlig behandlingstid 7-10 dager og med varighet minst ett døgn etter normalisering av feber og infeksjonsparametere. Febersenkende behandling med paracetamol anbefales. Det bør vurderes å gi ekstratilførsel av væske for å unngå dehydrering. (SIGN: D4)
Tiltak mot aspirasjonspneumoni består av tidlig mobilisering samt tidlig intervensjon med antibiotika. Det er ikke grunnlag for profylaktisk behandling med antibiotika.Lenke til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus.
Screening for svelgevansker reduserer aspirasjonsfaren (lenke til anbefaling om svelgetesting ved akutt hjerneslag) [177] (SIGN; 2a). Ved tegn til infeksjon, dvs. temp >38, vurderes pasientens lungefunksjon klinisk og røntgenologisk, samt infeksjonsparametere i blodet. Ved positive funn anbefales rask start med antibiotika IV.
Pneumoni er ansvarlig for 1/3 av dødeligheten i akuttfasen, og tredobler risikoen for død innen 30 dager [179]. Tiltak mot aspirasjonspneumoni består av tidlig mobilisering, varsomhet samt tidlig intervensjon med antibiotika. Det er ikke grunnlag for profylaktisk behandling med antibiotika. Aspirasjonspneumoni oppstår gjerne de første 4 dagene etter slaget, oftest hos eldre (alder >75 år)[178]; [179], pasienter med alvorlige slag,[180];[178];[179];[183];[176] eller intrakranial blødning [179];[176], pasienter med KOLS [179];[182] og med lav albumin eller hyperglykemi [179].
Immobilisering/sengeleie og svelgevansker er viktige predisponerende faktorer [170];[181] (SIGN: 2a). Det er også den hyppigste årsaken til reinnleggelse i sykehus [175].
175. Dawn M Bravata, Shih-Yieh Ho, Thomas P Meehan, Lawrence M Brass, John Concato. Readmission and death after hospitalization for acute ischemic stroke. Stroke. 2007. 38. 1899-1904.
176. RJ Davenport, MS Dennis, I Wellwood, C Po Warlow. Complications after acute stroke. Stroke. 1996. 27. 415-420.
177. Judith A Hinchey, Timothy Shephard, Karen Furie, Don Smith, David Wang, Sarah Tonn. Formal dysphagia screening protocols prevent pneumonia. Stroke. 2005. 36. 1972-1976.
178. Bent Indredavik, Gitta Rohweder, Eirik Naalsund, Stian Lydersen. Medical complications in a comprehensive stroke unit and an early supported discharge service. Stroke. 2008. 39. 414-420.
179. Irene L Katzan, RD Cebul, SH Husak, NV Dawson, DW Baker. The effect of pneumonia on mortality among patients hospitalized for acute stroke. Neurology. 2003. 60. 620-625.
180. P Langhorne, DJ Stott, L Robertson, J MacDonald, L Jones, C McAlpine, F Dick, GS Taylor, G Murray. Medical complications after stroke. Stroke. 2000. 31. 1223-1229.
181. Rosemary Martino, Norine Foley, Sanjit Bhogal, Nicholas Diamant, Mark Speechley, Robert Teasell. Dysphagia after stroke. stroke. 2005. 36. 2756-2763.
182. Cameron Sellars, Lynsey Bowie, Jeremy Bagg, M Petrina Sweeney, Hazel Miller, Jennifer Tilston, Peter Langhorne, David J Stott. Risk factors for chest infection in acute stroke. Stroke. 2007. 38. 2284-2291.
183. Christian Weimar, Michael P Roth, Gesine Zillessen, J Glahn, ouml rg, Martin LJ Wimmer, Otto Busse, Roman L Haberl, Hans-Christoph Diener. Complications following acute ischemic stroke. European neurology. 2002. 48. 133-140.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Utredning og behandling av lungeinfeksjoner ved akutt hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/akuttfasen-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/komplikasjoner-forebygging-og-behandling/utredning-og-behandling-av-lungeinfeksjoner-ved-akutt-hjerneslag