https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=10136<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hodeomkrets: Helsestasjonen bør måle hodeomkrets på barn 0-2 år<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Alle barn bør få målt hodeomkrets regelmessig i løpet av første leveår.<br> <br> Måling av hodeomkrets bør gjennomføres ved de faste konsultasjonene på helsestasjonen, samtidig med måling av vekt og lengde ved:<br>   <ul> <li>7.–10. levedøgn (hjemmebesøk)</li> <li>6 ukers alder</li> <li>3 måneders alder</li> <li>5 måneders alder</li> <li>6 måneders alder</li> <li>10 måneders alder</li> <li>12 måneders alder</li> </ul> <br> Ved andre konsultasjoner bør måling av hodeomkrets gjøres på indikasjon eller etter foreldrenes ønske, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-05-ar-3952#helsestasjonsprogrammet:-alle-barn-0%E2%80%935-%C3%A5r-b%C3%B8r-f%C3%A5-tilbud-om-regelmessige-konsultasjoner-p%C3%A5-helsestasjonensterk-anbefaling">anbefalingen Helsestasjonsprogrammet</a>. <br> <br> Ved vurdering av hodeomkrets anbefales det å benytte nasjonal <a href="http://www.vekststudien.no/last-ned-vekstkurvene/">vekstkurve fra Vekststudien i Bergen</a>. </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-20014757">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#rasjonale-20014757" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014757" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-20014757" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div><strong>Fordeler:</strong> Kurve for hodeomkrets fra Vekststudien i Bergen er tilpasset den norske barne-populasjonen. Bruk av denne vil føre til en reduksjon av unødvendige henvisninger (falske positive) til spesialisthelsetjenesten. Det vil i tillegg være enklere pedagogisk å forklare registrering av målingen for foreldre, da kurven er basert på norske barn. Spesialisthelsetjenesten benytter kurve fra Vekststudien i Bergen, og det vil være en fordel at helsestasjonen benytter den samme.<br> <br> <strong>Ulemper:</strong> Det kan føre til noen flere henvisninger av barn med liten hodeomkrets, men det er forventet at dette blir minimalt.<br> <br> Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.</div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Kvalitet på dokumentasjonen</h2><div>Litteratursøk resulterte i funn av én systematisk oversikt, vurdert til middels kvalitet. Oversiktsartikkelen viser at europeiske barn har større hodeomkrets enn standarden i WHOs vekststkurve for hodeomkrets <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1136/bmjopen-2013-003735" data-label="[150] Natale V, Rajagopalan A : Worldwide variation in human growth and the World Health Organization growth standards: a systematic review. BMJ Open 2014;4 e003735" data-pmid="" data-ref-id="151701" data-url="">[150]</cite></span>.<br> <br> Anbefalingen er basert på kunnskapsbasert praksis. Diskusjon med ekspertgruppen går i favør for vekstkurve fra Vekststudien i Bergen.<br>  </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div>Det er sannsynligvis ingen usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Det er ikke funnet viktige negative utfall.<br>  </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div>Tiltaket krever ingen endring i ressurser i forhold til dagens praksis. </div></section></div></div><div id="rasjonale-20014757" class="rasjonale"><em>Innholdet i anbefalingen bygger på litteraturgjennomgang og konsensus i ekspertgruppen. </em><br> <br> Nasjonal vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av hodeomkrets, da sammenlikning viser at den norske vekstreferansen for hodeomkrets ligger over WHOs vekststandard <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[149] Júliússon PB, Roelants M, Eide GE et al : Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Legefor 2009;129 281-286286" data-pmid="" data-ref-id="151700" data-url="">[149]</cite></span>. Hodeomkrets er vist å variere mellom ulike land og etniske grupper, og europeiske barn har gjennomsnittlig større hodeomkrets enn referansen i WHOs vekstkurve <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[150] Natale V, Rajagopalan A : Worldwide variation in human growth and the World Health Organization growth standards: a systematic review. BMJ Open 2014;4 e003735" data-pmid="" data-ref-id="151701" data-url="">[150]</cite></span>.<br> <br> WHOs vekststandard ble benyttet i 125 av 180 land i april 2011 <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[151] de Onis N, Onyango A, Borghi E et al : Worldwide implementation of the WHO Child Growth Standards. . Public Health Nutrition 2012;9 1603-1010" data-pmid="" data-ref-id="151702" data-url="">[151]</cite></span>. Av disse var det 57 land som hadde tatt i bruk WHOs vekstkurve for hodeomkrets, 14 av disse var land i Europa. I Sundhedsstyrelsens (Danmark) veileder fra 2015 anbefales det å benytte nasjonal kurve ved vurdering av hodeomkrets av samme årsak som beskrevet ovenfor <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[152] Monitorering af vækst hos 0-5-årige børn - Vejledning til sundhedsplejersker og praktiserende læger. København S: Sundhedsstyrelsen 2015. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2015/~/media/A72D478EDC6F4298ACEE1E9AE545BF83.ashx 2015; " data-pmid="" data-ref-id="151703" data-url="">[152]</cite></span>. Finland, Sverige, Belgia og Island er også blant landene som benytter nasjonal kurve for vurdering av hodeomkrets <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[153] Terveystarkastukset lastenneuvolassa ja kouluterveydenhuollossa. Helsinki: Terveyden Ja Hyvinvoinnin Laitos (Institutet för Halsa och Välfärd). 2017. Tilgjengelig fra: https://www.julkari.fi/bitstream/handle/10024/135858/URN_ISBN_978-952-302-964-4.pdf?sequence=1&isAllowed=y " data-pmid="" data-ref-id="151704" data-url="">[153]</cite></span>.  <h3>Utvikling av hodeomkrets og avvikende funn</h3> Vær oppmerksom på at måling av hodeomkrets ved fødsel kan være usikker, da barnets hode kan ha blitt sammenklemt eller fått hevelse som følge av fødselen. Fra 7. – 10. levedøgn har hodeform som regel normalisert seg, og bør derfor være utgangspunkt for videre målinger.<br> <br> Hodet vokser mye i hele første leveår, og ved 12 måneders alder har hodet oppnådd cirka 80 % av voksen størrelse. I spedbarnsalderen er det viktig å måle for å se om hodet, og dermed hjernen, vokser normalt. Fra 1,5 års alder avtar hodets vekst, og fontanellen kan ha lukket seg. Imidlertid kan lukkingen skje opp til 2 års alder, og i noen tilfeller enda senere <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[154] Pindrik J, Ye X, Ji BG et al : Anterior fontanelle closure and size in full-term children based on head computer tomography. Clin Pediatr 2014;52(12):1149-5757" data-pmid="" data-ref-id="151705" data-url="">[154]</cite></span>. Måling av hodeomkrets gjøres frem til 12 mnd. alder, og deretter på indikasjon.<br> <br> Hodeomkrets er et indirekte mål på hjernens vekst, og måles for å oppdage eventuell patologisk utvikling.<br> <br> Måling av hodeomkrets er særlig viktig for avdekking av hydrocephalus. Cyster, tumorer og blødninger diagnostiseres oftest ved at de gir andre symptomer enn økt hodeomkrets <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[155] Zahl SM, Wester K : Routine measurement of head circumference as a tool for detecting intracranial expansion in infants: what is the gain? A nationwide survey. Pediatrics 2008;121(3):e416-e420e420" data-pmid="" data-ref-id="151706" data-url="">[155]</cite></span>. Ved rask økning av hodeomkretsen i løpet av første 1,5 leveår bør hydrocephalus utelukkes.<br> <br> Avvikende små hoder (mikrokefali) med dårlig utvikling av hodeomkrets kan være tegn på dårlig hjernevekst eller alvorlig hjerneskade, noe som trenger grundig undersøkelse og utredning. <h3>Barn født prematurt</h3> I spesialisthelsetjenesten benyttes egne vekstkurver for vurdering av vekt, lengde og hodeomkrets hos premature <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[156] Niklasson A, Albertsson-Wikland K : Continuous growth reference from 24th week of gestation to 24 months by gender. BMC Pediatrics 2008;8(8):" data-pmid="" data-ref-id="151707" data-url="">[156]</cite></span>. Når barnet skrives ut fra barneavdelingen bør epikrise og kopi av vekstkurven sendes til helsestasjonen slik at vekstutviklingen barnet har hatt siden fødsel er kjent. Når barnet er utskrevet av sykehus og følges opp på helsestasjonen, benyttes vekstkurve fra Vekststudien i Bergen for vurdering av hodeomkrets. </div><div id="Hodeomkretsen defineres som den største omkretsen, fra midt på pannen (ovenfor øyenbrynene) og rundt bakhodets mest fremtredende punkter. <h3>Måling av hodeomkrets og anbefalt utstyr </h3> Ved hver måling bør samme type målebånd benyttes. Målebåndet bør være av god kvalitet, det vil si et bånd som verken kan strekkes eller endre seg over tid. I tillegg bør det være flatt og lett å bøye. Målebånd av glassfiber eller teflon er å foretrekke. <br /> <ul> <li>Barnet bør sitte på foreldrenes fang eller holdes oppreist under målingen. Fjern hårstrikker, spenner og lignende</li> <li>På framsiden av hodet plasseres målebåndet rett ovenfor øyenbrynene og på baksiden der hodet er mest fremtredende, slik at den største omkretsen måles</li> <li>Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm med én desimal, eks. 42,4 cm</li> <li>For å unngå feilmåling bør målingene utføres av samme person fra gang til gang</li> </ul> <br /> <img alt="Figur 1: Måling av hodeomkrets. Foto: Jojo Studio" src="https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/retningslinjer/helsestasjon-skolehelsetjeneste/M%C3%A5ling-av-hodeomkrets.JPG" style="height:467px; width:700px" /><br /> Figur 1: Måling av hodeomkrets. Foto: Jojo Studio<br /> <br /> <strong>Undersøkelse av skallebeinets sømmer og fontanellen</strong><br /> Fontanellen bør undersøkes samtidig som måling av hodeomkrets. For tidlig lukking av skallebeinenes sømmer vil kunne gi avvikende hodeform. <ul> <li>Barns fontaneller er varierende i størrelse. En fontanell kan være lite følbar eller ha en størrelse opp mot 4-5 cm. Fremre fontanellen er størst, og omtales videre</li> <li>En liten fontanell vil vanligvis ikke være et problem dersom hodeomkretsen ellers øker som normalt, men barnets kliniske status bør likevel vurderes</li> <li>Vanligvis er fontanellen myk, i plan med hodeskallen eller litt innsunken. Den skal ikke bule ut (mistanke om økt intrakranielt trykk) eller være uttalt innsunken (mistanke om dehydrering)</li> <li>Lukking av fontanellen skjer vanligvis mellom 5 mnd. alder og opptil 2 år, men senere lukking kan forekomme </li> </ul> <h3>Vurdering av funn og henvisning</h3> Mål på hodeomkrets 7-10 dager etter fødsel er den første pålitelige målingen, og utgangspunktet for videre målinger. <br /> <br /> Uavhengig av etnisitet og store/små hoder er det hvorvidt barnet følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging. <ul> <li>Ved krysning av 1 eller opptil 2 prosentilkanaler uten kliniske funn gjentas målingen, senest innen 4 uker. Hvis hodeomkretsen følger prosentilen, avsluttes ekstrakontrollen</li> <li>Ved krysning av over 2 prosentilkanaler, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten</li> <li>Ved måling på, eller over +2,5 SD (tilsvarer 99,6-prosentilen), henvises barnet til spesialisthelsetjenesten</li> <li>Ved kliniske funn, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten</li> <li>Friske barn med små hoder henvises kun hvis hodeomkrets avflater fra 3-prosentilen</li> <li>Barn med tegn til for tidlig lukking av skallebeinenes sømmer (eks. båtskalle – lukking av sagittalsømmen eller kortskalle – lukning av koronarsømmen) henvises til spesialisthelsetjenesten</li> </ul> <br /> <strong>Se også figur 2.</strong><br /> <br /> Ved avvikende mål bør det foretas en kontrollmåling, utført av samme person samt av en kollega, før videre oppfølging eller henvisning til spesialisthelsetjenesten.<br /> <br /> Barnets hodeomkrets bør sees i sammenheng med barnets lengde og vektutvikling, samt foreldrenes hodestørrelse. Barnets kurve og kliniske vurdering vil likevel være avgjørende for henvisning.<br /> <br /> Kliniske funn ved økt hodeomkrets og/eller ved mistanke om økt intrakranielt trykk omhandler spent fontanell, økt mellomrom mellom skallebeinene (over 5 mm), økte venetegninger i panne/tinning, solnedgangsblikk (manglende evne til å løfte blikket over horisontalplanet) eller kvalme og brekninger.<br /> <br /> Helsestasjonslege kan henvise til spesialisthelsetjenesten direkte. Kopi bør sendes fastlegen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871#fastlege:-helsestasjon,-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-samarbeide-med-barnets/ungdommens-fastlegekrav-i-lov-eller-forskrift">anbefalingen Fastlege</a>.<br /> <img alt="Figur 2: Flytskjema for vurdering av målt hodeomkrets. Én prosentilkanal er det samme som avstanden mellom to prosentillinjer" src="https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/retningslinjer/helsestasjon-skolehelsetjeneste/Flyskjema-hodeomkrets.jpg" style="height:531px; width:800px" /><br /> Figur 2: Flytskjema for vurdering av målt hodeomkrets. Én prosentilkanal er det samme som avstanden mellom to prosentillinjer <h3>Barn født prematurt</h3> Ved måling av premature barn, det vil si barn født før svangerskapsuke 37, bør det gjøres en korrigering, slik at hodeomkrets vurderes mot barnets biologiske alder. Dette gjøres ved at antall uker barnet er født før graviditetsuke 40 trekkes fra barnets kronologiske alder. Den korrigerte alderen registreres i vekstkurve fra Vekststudien i Bergen. Korrigering gjøres frem til 1 (-2) års alder.<br /> <br /> Mange elektroniske vekstkurver foretar korreksjon for alder automatisk. Dersom dette ikke er tilfelle, gjøres det manuelt ved å markere måling ved kronologisk alder og trekke en rett linje mot venstre i skjemaet, tilsvarende det antallet uker barnet er født for tidlig. Deretter settes en markering på den biologiske, korrigerte alderen (se figur 3). <br /> <img src="https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/retningslinjer/helsestasjon-skolehelsetjeneste/Hodeomkrets-bergenskurve-uten-vekt-og-h%C3%B8yde.png" style="height:483px; width:750px" /><br /> Figur 3: Eksempel på manuell korrigering for prematuritet.<br /> Barn født i uke 34, dvs. 6 uker før termin. Pilen går fra kronologisk alder (3 mnd. /12 uker) til biologisk (korrigert) alder (6 uker)<br /> <br /> " class="praktisk">Hodeomkretsen defineres som den største omkretsen, fra midt på pannen (ovenfor øyenbrynene) og rundt bakhodets mest fremtredende punkter. <h3>Måling av hodeomkrets og anbefalt utstyr </h3> Ved hver måling bør samme type målebånd benyttes. Målebåndet bør være av god kvalitet, det vil si et bånd som verken kan strekkes eller endre seg over tid. I tillegg bør det være flatt og lett å bøye. Målebånd av glassfiber eller teflon er å foretrekke. <br>   <ul> <li>Barnet bør sitte på foreldrenes fang eller holdes oppreist under målingen. Fjern hårstrikker, spenner og lignende</li> <li>På framsiden av hodet plasseres målebåndet rett ovenfor øyenbrynene og på baksiden der hodet er mest fremtredende, slik at den største omkretsen måles</li> <li>Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm med én desimal, eks. 42,4 cm</li> <li>For å unngå feilmåling bør målingene utføres av samme person fra gang til gang</li> </ul> <br> <img alt="Figur 1: Måling av hodeomkrets. Foto: Jojo Studio" src="https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/retningslinjer/helsestasjon-skolehelsetjeneste/M%C3%A5ling-av-hodeomkrets.JPG" style="height:467px;width:700px;" /><br> Figur 1: Måling av hodeomkrets. Foto: Jojo Studio<br> <br> <strong>Undersøkelse av skallebeinets sømmer og fontanellen</strong><br> Fontanellen bør undersøkes samtidig som måling av hodeomkrets. For tidlig lukking av skallebeinenes sømmer vil kunne gi avvikende hodeform. <ul> <li>Barns fontaneller er varierende i størrelse. En fontanell kan være lite følbar eller ha en størrelse opp mot 4-5 cm. Fremre fontanellen er størst, og omtales videre</li> <li>En liten fontanell vil vanligvis ikke være et problem dersom hodeomkretsen ellers øker som normalt, men barnets kliniske status bør likevel vurderes</li> <li>Vanligvis er fontanellen myk, i plan med hodeskallen eller litt innsunken. Den skal ikke bule ut (mistanke om økt intrakranielt trykk) eller være uttalt innsunken (mistanke om dehydrering)</li> <li>Lukking av fontanellen skjer vanligvis mellom 5 mnd. alder og opptil 2 år, men senere lukking kan forekomme </li> </ul> <h3>Vurdering av funn og henvisning</h3> Mål på hodeomkrets 7-10 dager etter fødsel er den første pålitelige målingen, og utgangspunktet for videre målinger. <br> <br> Uavhengig av etnisitet og store/små hoder er det hvorvidt barnet følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging. <ul> <li>Ved krysning av 1 eller opptil 2 prosentilkanaler uten kliniske funn gjentas målingen, senest innen 4 uker. Hvis hodeomkretsen følger prosentilen, avsluttes ekstrakontrollen</li> <li>Ved krysning av over 2 prosentilkanaler, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten</li> <li>Ved måling på, eller over +2,5 SD (tilsvarer 99,6-prosentilen), henvises barnet til spesialisthelsetjenesten</li> <li>Ved kliniske funn, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten</li> <li>Friske barn med små hoder henvises kun hvis hodeomkrets avflater fra 3-prosentilen</li> <li>Barn med tegn til for tidlig lukking av skallebeinenes sømmer (eks. båtskalle – lukking av sagittalsømmen eller kortskalle – lukning av koronarsømmen) henvises til spesialisthelsetjenesten</li> </ul> <br> <strong>Se også figur 2.</strong><br> <br> Ved avvikende mål bør det foretas en kontrollmåling, utført av samme person samt av en kollega, før videre oppfølging eller henvisning til spesialisthelsetjenesten.<br> <br> Barnets hodeomkrets bør sees i sammenheng med barnets lengde og vektutvikling, samt foreldrenes hodestørrelse. Barnets kurve og kliniske vurdering vil likevel være avgjørende for henvisning.<br> <br> Kliniske funn ved økt hodeomkrets og/eller ved mistanke om økt intrakranielt trykk omhandler spent fontanell, økt mellomrom mellom skallebeinene (over 5 mm), økte venetegninger i panne/tinning, solnedgangsblikk (manglende evne til å løfte blikket over horisontalplanet) eller kvalme og brekninger.<br> <br> Helsestasjonslege kan henvise til spesialisthelsetjenesten direkte. Kopi bør sendes fastlegen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871#fastlege:-helsestasjon%2c-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-samarbeide-med-barnets/ungdommens-fastlegekrav-i-lov-eller-forskrift">anbefalingen Fastlege</a>.<br> <img alt="Figur 2: Flytskjema for vurdering av målt hodeomkrets. Én prosentilkanal er det samme som avstanden mellom to prosentillinjer" src="https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/retningslinjer/helsestasjon-skolehelsetjeneste/Flyskjema-hodeomkrets.jpg" style="height:531px;width:800px;" /><br> Figur 2: Flytskjema for vurdering av målt hodeomkrets. Én prosentilkanal er det samme som avstanden mellom to prosentillinjer <h3>Barn født prematurt</h3> Ved måling av premature barn, det vil si barn født før svangerskapsuke 37, bør det gjøres en korrigering, slik at hodeomkrets vurderes mot barnets biologiske alder. Dette gjøres ved at antall uker barnet er født før graviditetsuke 40 trekkes fra barnets kronologiske alder. Den korrigerte alderen registreres i vekstkurve fra Vekststudien i Bergen. Korrigering gjøres frem til 1 (-2) års alder.<br> <br> Mange elektroniske vekstkurver foretar korreksjon for alder automatisk. Dersom dette ikke er tilfelle, gjøres det manuelt ved å markere måling ved kronologisk alder og trekke en rett linje mot venstre i skjemaet, tilsvarende det antallet uker barnet er født for tidlig. Deretter settes en markering på den biologiske, korrigerte alderen (se figur 3). <br> <img src="https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/retningslinjer/helsestasjon-skolehelsetjeneste/Hodeomkrets-bergenskurve-uten-vekt-og-h%C3%B8yde.png" style="height:483px;width:750px;" /><br> Figur 3: Eksempel på manuell korrigering for prematuritet.<br> Barn født i uke 34, dvs. 6 uker før termin. Pilen går fra kronologisk alder (3 mnd. /12 uker) til biologisk (korrigert) alder (6 uker)<br> <br>  </div><div id="referanser-20014757"><ul><li class="breakall"><span> [149] </span><span> Júliússon PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R </span><span> Vekstkurver for norske barn </span><span> Tidsskr Nor Legefor </span><span> 2009 </span><span> 129 </span><span> </span><span> 281 </span><span> 286 </span></li><li class="breakall"><span> [150] </span><span> Natale V, Rajagopalan A </span><span> Worldwide variation in human growth and the World Health Organization growth standards: a systematic review </span><span> BMJ Open </span><span> 2014 </span><span> 4 </span><span> </span><span> e003735 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [151] </span><span> de Onis N, Onyango A, Borghi E, Siyam A, Blössner M, Lutter C </span><span> Worldwide implementation of the WHO Child Growth Standards </span><span> Public Health Nutrition </span><span> 2012 </span><span> 9 </span><span> </span><span> 1603 </span><span> 10 </span></li><li class="breakall"><span> [152] </span><span> </span><span> Monitorering af vækst hos 0-5-årige børn - Vejledning til sundhedsplejersker og praktiserende læger </span><span> København S: Sundhedsstyrelsen 2015. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2015/~/media/A72D478EDC6F4298ACEE1E9AE545BF83.ashx </span><span> 2015 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.sst.dk/da/udgivelser/2015/~/media/A72D478EDC6F4298ACEE1E9AE545BF83.ashx"> https://www.sst.dk/da/udgivelser/2015/~/media/A72D478EDC6F4298ACEE1E9AE545BF83.ashx </a></span></li><li class="breakall"><span> [153] </span><span> </span><span> Terveystarkastukset lastenneuvolassa ja kouluterveydenhuollossa </span><span> Helsinki: Terveyden Ja Hyvinvoinnin Laitos (Institutet för Halsa och Välfärd). 2017. Tilgjengelig fra: https://www.julkari.fi/bitstream/handle/10024/135858/URN_ISBN_978-952-302-964-4.pdf?sequence=1&isAllowed=y </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.julkari.fi/bitstream/handle/10024/135858/URN_ISBN_978-952-302-964-4.pdf?sequence=1&isAllowed=y"> https://www.julkari.fi/bitstream/handle/10024/135858/URN_ISBN_978-952-302-964-4.pdf?sequence=1&isAllowed=y </a></span></li><li class="breakall"><span> [154] </span><span> Pindrik J, Ye X, Ji BG, Pendleton C, Ahn ES </span><span> Anterior fontanelle closure and size in full-term children based on head computer tomography </span><span> Clin Pediatr </span><span> 2014 </span><span> 52 </span><span> 12 </span><span> 1149 </span><span> 57 </span></li><li class="breakall"><span> [155] </span><span> Zahl SM, Wester K </span><span> Routine measurement of head circumference as a tool for detecting intracranial expansion in infants: what is the gain? A nationwide survey </span><span> Pediatrics </span><span> 2008 </span><span> 121 </span><span> 3 </span><span> e416 </span><span> e420 </span></li><li class="breakall"><span> [156] </span><span> Niklasson A, Albertsson-Wikland K </span><span> Continuous growth reference from 24th week of gestation to 24 months by gender </span><span> BMC Pediatrics </span><span> 2008 </span><span> 8 </span><span> 8 </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=10137<h2 class="ms-rteElement-H2B">Veiing og måling: Helsestasjon bør måle vekt og lengde/høyde på barn 0-5 år<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Inntil publisering av revidert anbefaling for vekt og lengde/høyde, er nåværende retningslinje gjeldende:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Veiing-og-m%C3%A5ling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-uten-hodeomkrets.pdf">Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling (PDF) </a></li> </ul> <br> Tabell for <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1736-isoKMI-%20tabell-over-og-undervekt.pdf">ISO-KMI for undervekt, overvekt og fedme</a>.</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"></ul><div class="resp-tabs-container"></div></div>