Standard insulinbehandling ved diabetes type 1 er en kombinasjon av langtidsvirkende insulinanalog eller NPH-insulin og hurtigvirkende insulinanalog.
Det vises til gjeldende refusjonsvilkår fra Direktoratet for medisinske produkter.
Oppstart og valg av insulin ved diabetes type 1
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
| Type insulin (ATC-kode) | Virkestoff | ATC-kode | Innsettende effekt/maks effekt (a) | Virkningsvarighet (etter preparatomtalen) |
| Hurtigvirkende insulinanalog (b) - A10AB | Insulin glulisin | A10AB06 | 10-20 min/0,5-2 timer | 3-5 timer |
| Insulin lispro | A10AB04 | 10-20 min/0,5-2 timer | 3-5 timer | |
| Insulin aspart | A10AB05 | 10-20 min/0,5-2 timer | 3-5 timer | |
| Hurtigvirkende humant insulin - A10AB01 | Insulin (human) | A10AB01 | 0,5 timer/1-3 timer | 7-9 timer |
Middels langtidsvirkende insulin (human, NPH) - A10AC | Insulin (human) | A10AC01 | ||
| Langtidsvirkende insulinanalog - A10AE | Insulin glargin | A10AE04 | (c) | 16-36 timer – varierer mellom de ulike preparatene |
| Insulin glargin (biosimilar) | A10AE04 | (c) | 16-24 timer | |
| Insulin detemir | A10AE05 | (c) | opptil 24 timer | |
| Insulin degludec | A10AE06 | (c) | opptil 48 timer | |
| Blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulinanalog - A10AD | Insulin lispro Insulin aspart | A10AD04 A10AD05 | 10-20 min/1-4 timer | Inntil 20 timer |
a) De angitte tidene er gjennomsnittstall. Virkningstiden avhenger av en rekke faktorer som injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonsstedet, temperatur osv. og kan variere med 25-30 % hos samme pasient fra dag til dag, og 50 % fra pasient til pasient
b) Insulin i oppløsning kan gis subkutant, intramuskulært og intravenøst
c) Preparatene har lenger virketid enn NPH-insulin og mindre uttalt virkningsmaksimum. Virketiden er doseavhengig og viser betydelig intra- og interindividuell variasjon
Middels langtidsvirkende insulin (human) og blandingsinsuliner må blandes godt før bruk. For fullstendig omtale, se Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok.
ATC-kodene i tabellen er hyperlenker til Direktoratet for medisinske produkter.
Henvisning til spesialist/poliklinikk
Alle pasienter som får påvist diabetes type 1 (eller der det er sterk mistanke om diabetes type 1) bør henvises til spesialistpoliklinikk. For gravide, er det aktuelt å henvise også dem med HbA1c mellom 41 og 47 mmol/mol (5,9 % og 6,4 %). De bør henvises til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap for individuell vurdering og oppfølging (se Nasjonalt retningslinje for svangerskapsdiabetes, kapittel 4.1).
For enkelte pasientkategorier er det særlig viktig at henvisning til spesialisthelsetjenesten skjer raskt, eventuelt som øyeblikkelig hjelp:
- ved nyoppdaget diabetes hos barn og unge (øyeblikkelig hjelp)
- ved mistanke om ketoacidose i alle aldre (innlegges som øyeblikkelig hjelp)
- ved svært høyt blodsukkernivå (> 25-30 mmol/l)
Oppstart av insulinbehandling ved diabetes type 1
Standardbehandling er mangeinjeksjonsbehandling med kombinasjon av basalinsulin og måltidsinsulin. Som basalinsulin har langtidsvirkende insulinanalog noen fordeler (mindre variasjon i absorbsjon, ofte færre injeksjoner, mindre hypoglykemi), men NPH-insulin kan også brukes. Per i dag foreligger ikke en oppdatert helseøkonomisk vurdering som understøtter bruk av langtidsvirkende insulinanalog til alle pasienter med diabetes type 1. Vilkår for forskrivning av disse legemidlene på blå resept vil fremkomme av gjeldende refusjonsvilkår. Som måltidsinsulin foretrekkes hurtigvirkende insulinanalog. Mange pasienter oppnår delvis remisjon av sykdommen etter oppstart av insulinbehandling og kan ofte klare seg med enklere insulinregimer med lave doser i noen måneder, av og til betydelig lenger. Enkelte pasienter har tilstrekkelig restproduksjon av insulin og/eller har et svært regelmessig levevaner som gjør at de kan klare seg med enklere regimer gjennom flere år.
Ved diabetes type 1 er nødvendig døgndose som regel 0,5-1 E per kg kroppsvekt, mens startdosen kan være lavere. Ved et mangeinjeksjonsregime gis ofte 1/3-1/2 av døgnbehovet som basalinsulin (insulin human) og resten som måltidsinsulin. Størstedelen av dosen med basalinsulin gis vanligvis om kvelden, men for å sikre tilstedeværelse av noe insulin hele dagen (mellom måltidene) anbefales ofte en liten morgendose insulin (human); ofte omkring halvparten av kveldsdosen. Måltidsinsulinet fordeles etter måltidenes innhold av karbohydrater.
Intensivert insulinbehandling - på to måter:
- Hurtigvirkende insulin eller insulinanalog til måltider og middels langtidsvirkende insulin (human) eller langtidsvirkende insulinanalog ved sengetid eller to ganger i døgnet ("mangeinjeksjonsbehandling"). Insulinet settes subkutant, som oftest med insulinpenn.
- Behandling med insulinpumpe med hurtigvirkende insulin (i dag oftest hurtigvirkende insulinanalog) som gir kontinuerlig basaldose som subkutan infusjon hele døgnet, med tillegg av ekstra doser ved måltider eller måltid i situasjoner med behov for ekstra insulin.
Opplæring
Opplæring i egenkontroll av blodsukker er nødvendig og som regel en forutsetning for å lykkes med behandlingen. Målinger kan også foretas av pårørende eller hjemmesykepleien. Det er viktig at pasienten får god opplæring og at det er lett å komme i kontakt med kvalifisert helsepersonell, særlig den første tiden etter oppstart av behandlingen.
Målglukose
Med målglukose menes glukoseverdien målt på det tidspunkt som er mest egnet for å justere den aktuelle insulindosen. Eksempel: kveldsdose med insulin (human) styres etter fastende glukose, og måltidsdosene for hurtigvirkende insulin justeres etter glukoseverdien to timer etter det aktuelle måltidet. Ved bruk av insulin (human) om morgenen er målglukose den verdien som måles før middag.
Med intensivert insulinbehandling mener vi bruk av langtidsvirkende insulin 1-2 ganger daglig og hurtigvirkende insulin eller insulinanalog til måltidene og ved ekstra behov, i kombinasjon med hyppig og helst systematisk egenmåling av blodglukose eller vevsglukose, gjerne med tett oppfølging av trenet personell. Også bruk av insulinpumpe og hyppige egenmålinger regnes som intensiv eller intensivert insulinbehandling.
Som mindre intensiv insulinbehandling regnes enklere insulinregimer med færre daglige insulininjeksjoner, eventuelt bare middels langtidsvirkende insulin eller blandingsinsulin 1-2 ganger i døgnet, uten hyppig og systematisk egenmåling. Dette er likevel behandlingsopplegg som hos enkelte kan fungere godt i en periode etter debut av diabetes type 1, så lenge det fortsatt er en viss egenproduksjon av insulin. Det er gjort en lang rekke studier der intensive insulinbehandlingsopplegg er sammenlignet med mindre intensive opplegg, oppsummert i en Cochranerapport fra 2014 (Fullerton et al., 2014). Se anbefalingen Behandlingsmål ved diabetes type 1.
262. Fullerton, B., Jeitler, K., Seitz, M., Horvath, K., Berghold, A., & Siebenhofer, A. Intensive glucose control versus conventional glucose control for type 1 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev, 2, CD009122. 2014. doi: 10.1002/14651858.CD009122.pub2..
Siste faglige endring: 14. september 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Oppstart og valg av insulin ved diabetes type 1 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. september 2016, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-diabetes-type-1/oppstart-og-valg-av-insulin-ved-diabetes-type-1
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no