Det foreslås å legge til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter.
Kjønnsdelte aktiviteter i rusbehandling
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det er kun et fåtall institusjoner/tiltak som har et tilbud om avdelinger kun for kvinner eller menn.
Institusjoner med kjønnsblandede avdelinger og grupper bør utforme tilbudet slik at aktiviteter for kun kvinner eller menn kan tilbys både gjennom tilpasning av lokaliteter og etablering av egne grupper/aktivitetstilbud.
Eksempler på kjønnsdelte aktiviteter kan være for eksempel grupper og aktiviteter der fars-/morsrolle, vold, forholdet til partner, relasjoner og andre livstema blir tatt opp. Kvinner og menn kan videre ha ulike preferanser, som det bør tas hensyn til i etablering av ulike tilbud.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Kjønnsdelt behandling
Sammenligning (C)
Kjønnsblandet behandling
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Lavt
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har laget to kunnskapsoppsummeringer som skal besvare dette spørsmålet (Dalsbø et. al 2009; Smedslund et. al 2013). Det ble derfor ikke gjort noen ytterligere litteratursøk fra Helsedirektoratet sin side.
Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner? (Dalsbø et. al 2009)
Det ble utarbeidet en søkestrategi på bakgrunn av oppgitte kriterier for valg av studier. Deretter ble det utført et systematisk søk etter nye systematiske oversikter i relevante databaser. Søkene ga til sammen 212 treff. Av disse var én systematisk oversikt relevant for problemstillingen. Den inkluderte oversikten var forfattet av Greenfield, Brooks og medarbeidere og publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence i 2007.
Den inkluderte oversikten hadde lav metodologisk kvalitet, og resultatene fra oversikten må derfor tolkes med forsiktighet. Det ser ut til at rusbehandling av kvinner i egne rusbehandlingsopplegg kan føre til redusert frafall fra behandlingsoppleggene og at det kan bedre den psykiske helsen. Materialet antyder altså på at det kan være fordeler med å behandle gravide kvinner eller kvinner med små barn i egne rusbehandlingsopplegg. En nyere og enda bedre systematisk oversikt kan komme til å konkludere annerledes enn den inkluderte oversikten som man her baserer seg på.
Oppdatering av rapporten "Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?" (Smedslund et al 2013)
Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 857 referanser. Av disse var seks mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble ingen nye systematiske oversikter inkludert, men man valgte å inkludere tre enkeltstudier.
Gjestad (2011) sammenliknet mortaliteten hos kvinnelige alkoholikere som ble randomisert til en gruppe med bare kvinner (n = 100) eller til en gruppe med både menn og kvinner (treatment as usual eller TAU, n = 100). Kvinneprogrammet ble kalt "Early treatment for women with Alcohol Addiction (EWA)". Oppfølgingen ble foretatt med personlig intervju etter to år og via dødsårsaksregisteret etter inntil 27 år. Det ble kontrollert for alder, behandlingsstatus (inneliggende eller poliklinisk) og 2-års drikkeatferd. Gjestad og medarbeidere rapporterte signifikant lavere mortalitet blant yngre kvinner som hadde blitt randomisert til EWA sammenliknet med dem som fikk TAU. Denne forskjellen holdt seg i nesten 20 år etter inntak til behandling. For kvinner som bare trengte poliklinisk behandling ble det funnet redusert mortalitet også for eldre kvinner.
Greenfield (Greenfield, Trucco et. al, 2007) har gjort en liknende randomisert studie som Gjestad. Men her var utfallet rusmiddelbruk (både alkohol og andre stoffer). De fant ingen signifikante forskjeller i rusmiddelbruk i løpet av de 12 ukene hvor behandlingen foregikk. Ved 6 måneders oppfølgingen hadde deltakerne i kvinnegruppen redusert sin rusbruk mens de som hadde deltatt i gruppen med både menn og kvinner ikke hadde redusert sin rusbruk. Selv om tilfredsheten med gruppene var høy i begge betingelser, var kvinnene i kvinnegruppen mer fornøyd med behandlingen.
Den tredje inkluderte studien av Prendergast (2011) var ikke randomisert, men den sammenliknet også kvinner som fikk behandling i rene kvinnegrupper (n = 135) med kvinner som gikk i grupper med begge kjønn (n = 124). Ved ett års oppfølging ble følgende undersøkt: narkotika- og alkoholbruk, kriminell aktivitet, arrestasjoner, og deltakelse i arbeid. I begge gruppene viste kvinnene bedring på alle fire utfallsmålene. Kvinnegruppene gjorde det signifikant bedre enn de kjønnsblandede gruppene i forhold til rusmiddelbruk og kriminalitet, mens det ikke var signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt arrestasjoner eller deltakelse i arbeid.
106. Dalsbø, TK, Steori, A & Høie, B. Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2009.
107. Smedslund, G, Steiro, A, Furee, B, & Kirkehei, I. Oppdatering av rapporten ”Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?” – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste.. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2013.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Kjønnsdelte aktiviteter i rusbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 25. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/kjonnsspesifikk-tilnaerming-minoriteter-og-seksuell-orientering-i-rusbehandling/kjonnsdelte-aktiviteter-i-rusbehandling
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no