Brukermedvirkning
Det skilles mellom brukermedvirkning på individnivå og systemnivå.
På individnivå innebærer brukermedvirkning at pasienten/brukeren medvirker til helsehjelpen gjennom valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, og får den informasjonen som er nødvendig for å medvirke.
Det er viktig at pasienten/brukeren faktisk blir involvert når helse- og omsorgstjenester ytes. Pasientens/brukerens egne valg og prioriteringer er av stor betydning for behandlingen. Det er også viktig å sikre involvering og ivaretakelse av pårørende og barn som pårørende, og at dette blir gjort så tidlig som mulig i et behandlings- og rehabiliteringsforløp.
Behandling av rus- og avhengighetsproblemer handler om å sette pasienten/brukeren i stand til å leve et godt liv. Ut fra den enkeltes mål, ønsker og behov er det viktig å involvere instanser og personer som kan bidra konstruktivt i behandlings- og rehabiliteringsprosessen.
Det bør også tilrettelegges for kontakt med brukerorganisasjoner, likemenn og personer med erfaringskompetanse.
På systemnivå innebærer brukermedvirkning at pasientene/brukerne som gruppe/organisasjon deltar i og påvirker planleggings- og beslutningsprosesser som angår politikk- og tjenesteutvikling. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk og andre relevante aktører i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. I arbeidet med denne retningslinjen har brukere bidratt på systemnivå.
Når det gjelder føringer, praktisk veiledning og arbeidsmetoder som ivaretar brukermedvirkning, herunder pårørende og barn som pårørende vises det til:
- Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ROP-lidelser (helsebiblioteket.no)
- Nettside for brukere og pårørende til pasienter med ROP-lidelser (rop.no)
I tillegg er det laget to brosjyrer som oppsummerer pårørendes rettigheter:
Den nasjonale kompetansetjenesten for tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennomførte en nasjonal kartlegging av brukermedvirkning i TSB som gir god innsikt i blant annet bruk av likemenn og erfaringskonsulenter Brukermedvirkning i TSB - en myte? (docplayer)
Det vises også til de regionale kompetansetjenestene Regionale kompetansesentre for rus (kompetansesenterrus.no). Brukermedvirkning er en rettighet som er regulert flere steder i lovgivningen. De sentrale bestemmelsene om pasienters og brukeres rett til medvirkning og informasjon finnes i pasient og brukerrettighetsloven, kapittel 3 og 4 (lovdata.no) Helsepersonells og tjenestens plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende er nedfelt i helsepersonelloven §10 a og spesialisthelsetjenesteloven §3-7a.
Individuell plan
Pasient/bruker som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP) dersom vedkommende selv samtykker til det jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Selv om pasienten ikke ønsker å få utarbeidet en IP, har de likevel krav på en koordinator jf. veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Individuell plan (IP) er ment å være et godt verktøy for å fremme pasientenes/brukernes interesser gjennom tilrettelegging av gode behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Pasienten/brukeren peker selv ut hvem som kan medvirke i planen, det gjelder også deres valg av pårørende. Tjenestene har ansvar for å sikre at andre relevante tjenester og aktører medvirker inn i planen. Dersom pasient/bruker har behov for både spesialisthelsetjenester og helse- og omsorgstjenester, skal kommunen sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres.
Dersom en pasient/bruker kommer til behandling i spesialisthelsetjenesten uten at det er utarbeidet IP, har spesialisthelsetjenesten et ansvar for å sette i gang arbeidet med IP dersom det vurderes å være et behov for det. Det bør fremgå av individuell plan hvilken enhet fra spesialisthelsetjenesten som administrerer planen og hvem som er planens koordinator fra kommunen, jf. spesialisthelsetjenestelovene § 2-5, annet ledd og helse- og omsorgstjenesteloven kap. 7.
Forskrift av 16. desember 2011 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (lovdata.no) har nærmere bestemmelser om blant annet formålet med planen, ansvar for utarbeidelse av planen og innhold i planen. Helsedirektoratets har utarbeidet en elektronisk veileder til forskriften.
Det vises forøvrig til Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne der utarbeidelse og koordinering er nærmere omtalt.
Pasientens og brukerens rett til informasjon og opplæring
Pasient/bruker har rett til nødvendig informasjon for å få tilstrekkelig innsikt i helsetilstanden sin og innholdet i helsehjelpen som kan tilbys, for å kunne ivareta sine rettigheter. Helsepersonell har plikt til å gi pasient/bruker denne informasjonen, jf. helsepersonelloven §10, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§3.2 til 3-4 (lovdata.no). For eksempel kan det være viktig at pasient/bruker tidlig i et behandlingsforløp gjøres kjent med mulighetene for ambulerende tjenester. Det kan ha betydning for motivasjon og innstilling til behandlingen.
Spesialisthelsetjenesten skal også sørge for at pasienter/brukere og pårørende som har behov for opplæring får tilbud om dette, jf. spesialisthelsetjenesteloven §3-8.
Rett til valg av behandlingssted
Den 1. januar 2023 ble ordningen fritt behandlingsvalg endret til rett til valg av behandlingssted. Formålet med retten til valg av behandlingssted er særlig å sikre valgfrihet og medbestemmelse for pasienten, og å bidra til lik tilgang på helsetjenester. Bestemmelsen regulerer både pasientens rett til å velge hvor henvisningen skal vurderes, og hvor helsehjelpen skal finne sted. Les mer om rett til valg av behandlingssted.