De tidlige utprøvingene i dette prosjektet testet vidt forskjellige teknologier, fra såkalte trygghets- og mestringsteknologier til teknologier for lek og aktivisering på fritiden. Etterhvert ble utprøvingene noe mer spisset, og det ble lagt føringer om at det skulle være teknologier innenfor områdene språk- og kommunikasjonsteknologi, teknologi til tid, planlegging og struktur, lokaliseringsteknologi og samhandlingsteknologi[1]. Dette er likevel store kategorier som rommer utallige teknologiske løsninger fra ulike leverandører, i form av frittstående enheter og apper på nettbrett, mobil eller PC. Begrepet mestringsteknologi er også brukt av kommunene.
Språk og kommunikasjonsteknologi er teknologi som understøtter språk og språkutvikling, enten for barn og unge som mangler talespråk eller har begrenset, utydelig eller forsinket talespråk. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) inngår i denne kategorien. Teknologi eller apper som understøtter skriveferdigheter er også brukt. Eksempler i denne kategorien er Milla Says, Kjenn meg, Aski Raski og Text Pilot.
Teknologi til tid, planlegging og struktur har vært mest brukt i utprøvingstiden på tvers av kommuneprosjektene. Dette er teknologi som bidrar til organisering, oversikt og forutsigbarhet i hverdagen, både hjemme og på skole/ i barnehage, som kan være nyttig for barn og unge med utfordringer knyttet til tidsforståelse og hukommelse knyttet til når noe skal skje. Eksempler på dette er Memoplanner, Handikalender, Mobilize me og Tidviser pluss.
Lokaliseringsteknologi er bruk av sporingsteknologi som muliggjør lokalisering av bruker ved behov, og som bidrar til frihet for bruker og trygghet for pårørende. Dette har vært prøvd ut i prosjektet ved bruk av Xplora-klokker beregnet for barn. Disse klokkene har også en tale- og meldingsfunksjon, som åpner for kommunikasjon mellom barnet og pårørende.
Samhandlingsteknologi er teknologi som legger til rette for bedre kommunikasjon og informasjonsdeling mellom bruker, pårørende og tjenesten, og tjenesteytere seg imellom. Dette er plattformer hvor man kan dele bilder, tekst, preferanser eller aktiviteter, slik at alle som samhandler rundt barnet/ungdommen har tilgang på oppdatert informasjon. Dette er for noen en digital versjon av "boken om meg" og/eller av "meldingsboka", som gjerne følger barnet fra en arena til en annen, og muliggjør at det deles oppdatert informasjon mellom tjenesteytere og pårørende. Eksempler på dette er Jodacare og Min Memoria. Samhandlingsteknologi kan også være bruk av videokommunikasjon eller andre løsninger som muliggjør samhandling mellom personer som ikke er på samme sted, eksempelvis en AV1-robot[2], Skype og Facetime.
Det har også vært åpent for at andre teknologiske løsninger kunne tas i bruk, for eksempel i dialog med NAV hjelpemiddelsentral. Her ser vi at noen kommuner har tatt inn spillteknologi, siden det er en stor del av barn og unges hverdag i dag og viktig for sosial inkludering, men også fordi det kan være god trening kognitivt, bidra til bedre øye-håndkoordinasjon og reaksjonsevne.
Fotnoter
[1] Som først beskrevet av Trondsen, M.V. og Knarvik U. (2017) Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser. NSE-rapport nr. 06-2017. Tromsø: Nasjonalt senter for e-helseforskning
[2] AV1 er en robot utviklet av No Isolation for å bekjempe ufrivillig ensomhet og sosial isolasjon for barn og unge voksne med langtidssykdom og fravær. Den består av kamera, høyttaler og mikrofon som gjør at man kan følge undervisningen i klassen, samt holde kontakt med familie og venner uten å være fysisk tilstede.