Kapittel 2.2Om målgruppen og utfordringsbildet

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne  er en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer, og det er stor variasjon både i behov for bistand og kommunale tjenester, samt oppfølging av spesialist. Likevel er det mange i målgruppen som har behov for tjenester og bistand hele livet. Uavhengig av diagnose eller funksjonsnedsettelse, er selvstendighet, deltagelse og mestring av eget liv viktig for menneskeverd og selvfølelse. I et samfunnsperspektiv vil det også ha innvirkning på grad av bistand og sysselsetting. 

Utenforskap

Halvparten av barn med nedsatt funksjonsevne er utenfor ordinær klasseromsundervisning i ungdomsskolen. I tillegg viste en kartlegging gjennomført i 2013 at nær 80 prosent av grunnskolene i Norge ikke er tilstrekkelig tilgjengelige for bevegelseshemmede, og at foreldrene vegrer seg for å velge nærskolen i frykt for manglende kompetanse og ressurser. Forskningen viser at når barn er lite inkludert i skolemiljøet, fører det også til at de står utenfor på fritiden[1]. Ungdom med nedsatt funksjonsevne er overrepresentert i frafallsstatistikken for VGS[2]. Videre er dette en målgruppe som har færre aktivitetstilbud enn andre barn, og det er stor variasjon blant kommunene i tilbud av tilrettelagte fritidsaktiviteter. Ser en på undergruppen ungdom med diagnosen psykisk utviklingshemming har de tre til fire ganger høyere forekomst av psykiske vansker sammenlignet med andre barn og unge[3].

Færre personer med nedsatt funksjonsevne er i jobb

Det er ikke bare i oppveksten vi ser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad står utenfor. Spesielt gjelder dette i arbeidslivet. Sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn i befolkningen for øvrig; I 2016 er 44 % av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, mot 73 % i befolkningen generelt. Samtidig vet vi at for samme målgruppe er sjansen for å være i arbeid 4,5 ganger større med høyere utdanning, enn med grunnskole som høyeste utdanning[4].

Det antas at med en 5 % økning i arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne, det vil si 14 500 personer, vil samfunnet kunne realisere en gevinst på 13 milliarder kroner i løpet av ti år.

Fragmenterte tjenester

Målgruppen mottar gjerne tjenester fra flere av kommunenes sektorer og enheter samtidig, og omfattes av ulike lovverk[5] etter hvilken arena de befinner seg på og hvor i livsløpet de er. Overgangene fra barnehage til skole, fra barnetrinn til ungdomstrinn, og til videre utdanning, skillet under/over 18 år og ved avslutning av skolegang kan oppleves særlig utfordrende. Forskning viser at foreldrene til barn med nedsatt funksjonsevne må bruke mye tid på å administrere at barnets rettigheter i skolen, på fritiden og i hjemmet blir oppfylt. Prosessene for å få tjenestene de har krav på oppleves ofte som vanskelige i møte med et fragmentert hjelpeapparatet.

Barn i målgruppen har gjerne et sammensatt utfordringsbilde og må følges opp tettere av foreldre/pårørende enn andre barn og unge. Dette går ofte på bekostning av foreldrenes tid til både arbeids- og fritidsdeltakelse. Foreldrene jobber i gjennomsnitt mindre, og det er særlig mødre som har lavere arbeidsdeltagelse og jobber mer deltid enn andre mødre. Dette bidrar til lavere inntekt for familien og en lavere total verdiskapning for samfunnet[6].

Dette er noe av bakgrunnen for at prosjektet også har et mål om at teknologien skal bidra til trygghet og avlastning for foreldrene.