FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 23 stadfester at «Barn med psykiske og fysiske funksjonshemminger har samme rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet».
Dette prosjektets mandat er forankret i barnekonvensjonen, og opprinnelig støttet opp av Helsedirektoratets handlingsplan for habilitering av barn og unge (IS-1692)., samt St. meld. nr. 14 (1999-2000) «Idrettslivet i endring», St. meld. nr. 40 (2002-2003) «Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer» og NOU «Fra bruker til borger – En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer».
I senere tid har flere Stortingsmeldinger, offentlige utredninger og satsninger adressert samme målgruppe; NOU 2016: 17 «På lik linje», Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, målsettingen for 0-24-samarbeidet mellom velferdsdirektoratene, og senest i Digitaliseringsstrategien med livshendelsen Alvorlig sykt barn og Likeverdsreformen (regjeringen.no).
Alle disse satsningene løfter behovet for bedre sammenhengende tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, bedre tilrettelegging for å kunne mestre eget liv og ha en meningsfull hverdag, og oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende. Dette gjenspeiles i effektmålene for dette oppdraget:
- Øke deltagelse i fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
- Økt livsmestring i et habiliterings-/rehabiliteringsperspektiv for det enkelte barn/ungdom.
- Opplevelse av økt trygghet og avlastning for pårørende.
Prosjektet har direkte finansiering over statsbudsjettet og det er bevilget 4 mill. kroner årlig til dette tiltaket siden utgangen av 2015. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som er et strategisk samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for E-helse og KS. Dette prosjektet har vært en del av utviklingsdelen av programmet fra 2015-2020, med mål om å starte en sprednings- og implementeringsfase til andre kommuner i 2021. Utprøvingene har gjennom hele perioden blitt fulgt av forskere fra Nasjonalt senter for E-helseforskning, for å sikre et godt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag underveis.