I oppdragsbrevet er det beskrevet at utredningen skal gjøres med innspill fra utdanningssektoren, KS og RHF-ene. For dette oppdraget er studenten sett på som bruker, og brukerperspektivet er ivaretatt ved innspill fra studentorganisasjoner og deres tilhørende fagforbund. Se kapittel 2.6 om hvordan bruker- og pårørendemedvirkning anbefales sikret i planlegging og implementering av den kommunale praksismodellen.
Utredningen er basert på dialog med en bredt sammensatt gruppe av eksterne bidragsytere som arbeidsgruppen i Helsedirektoratet har hatt dialog med underveis i oppdraget:
- Student- og fagorganisasjoner
- Utdanningssektoren inkludert Universitets- og høyskolerådet (UHR-Helse)
- KS og representanter for små/mellomstore/store kommuner
- De regionale helseforetakene (RHF-ene)
- Ansatte i kommuner som har delt erfaringer med samhandling om praksisplasser
- Statsforvalteren
- ALIS-vertskommuner
- Representanter for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT)
- Referansegruppen til Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP)
- Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
- Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT)
Det ble tidlig gjennomført innspillsmøter, før det ble åpnet for skriftlige innspill og deretter forankringsmøter med påfølgende muligheter for nye skriftlige innspill.
Oppdragets arbeidsgruppe startet med en kartlegging av dagens kunnskapsgrunnlag og innhentet kunnskap om eksisterende ordninger gjennom litteratur og dialog. Innspillsmøtene har stort sett vært gjennomført digitalt av hensyn til tid og for å få med en bredde nasjonalt på en kostnadseffektiv måte. Det har vært sendt ut forberedende spørsmål i forkant av alle møter med de sentrale innspillsaktørene. Spørsmålene har stort sett vært like, men tilpasset kontekst og aktør. Skriftlige innspill har også blitt mottatt i flere runder.
Alle innspill (muntlig dialog i møter og skriftlig) er sammenstilt og systematisert. Deretter er innspillene analysert opp mot oppdragets spørsmål. Arbeidsgruppen utarbeidet utkast til mulige modellskisser på bakgrunn av innspillene. Totalt 3 modellskisser ble til slutt evaluert som aktuelle. Det ble satt sammen komponenter fra alle tre skissene til den kommunale praksismodellen, som deretter ble presentert i nye runder for interne og eksterne innspillsaktører. Modellen ble videre bearbeidet til dagens sluttresultat.
På bakgrunn av involveringen konkluderte arbeidsgruppen å gå bort fra begrepet praksiskontor. Praksiskontor benyttes allerede innenfor flere studieretninger innen yrkesfaglig opplæring relatert til lærlingeplasser. Ved å bruke samme begrep om praksiskoordinering som gjelder elever fra yrkesfag, og studenter på bachelor-, master- og evt. doktorgradsnivå, kan det skape forvirring. I innspillsmøtene ble det derfor åpnet for å inngi forslag til navn eller referanse til denne utredningens modellskisse. På basis av denne dialogen har oppdraget konkludert med en kommunal praksismodell som innspillsaktørene samlet har stilt seg bak.