Vedlegg 1. Etablerte samhandlingsstrukturer

Nasjonale samhandlingsstrukturer

Det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet

Å oppnå folkehelsemålene som det er bred tverrpolitisk enighet om krever innsats rettet mot befolkningen, miljøfaktorer og ulike samfunnsforhold, på tvers av samfunnssektorer. Det nasjonale, systematiske folkehelsearbeidet handler om å legge et kunnskapsbasert grunnlag for Helse- og omsorgsdepartementet arbeid med å videreutvikle folkehelsepolitikken, som fremmes som en folkehelsemelding til Stortinget hvert fjerde år.

I denne systematikken bidrar både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet med grunnlagsdokumenter og anbefalinger. Helsedirektoratet utarbeider i forkant av stortingsmeldingene en sektorrapport om status i det nasjonale folkehelsearbeidet, Sektorrapport om folkehelse[1] (tidligere Folkehelsepolitisk rapport[2]). Rapporten utarbeides i samarbeid med en rekke sektorer, og beskriver utviklingen på områder utenfor helsesektoren som er relevant for folkehelsen. Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeider blant annet Folkehelserapporten med kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge, samt enkelte påvirkningsfaktorer.

Tverrsektorielt samarbeid for utsatte barn og unge (KUBU og etatssamarbeidet)

Barn som trenger hjelp fra flere instanser, får ikke alltid et tilbud som dekker deres behov.
Staten har derfor satt i gang et samarbeid som foregår på tvers av ulike instanser, både på departementsnivå og direktorats-/etatsnivå. Samarbeidet skal bidra til å samordne statens innsatser overfor kommuner og statlige tjenester. Dette skal tilrettelegge for et bedre koordinert og samordnet tjenestetilbud til alle barn, unge og deres familier. Samarbeidet er en videreutvikling av 0-24-samarbeidet, og det består av en kjernegruppe på departementsnivå (KUBU), og en etatsgruppe:

• Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU):Kjernegrupper er en ny arbeidsform som departementene bruker på områder med et komplekst utfordringsbilde, og der høy grad av samordning er nødvendig for effektiv, brukervennlig og forsvarlig utvikling og gjennomføring av politikk. KUBU skal samordne, prioritere og tilpasse innsatser og tiltak for målgruppen. Kjernegruppen skal også bidra til bedre samhandling i departementene, samt å rydde i strukturer og innsatser og redusere omfang av overlappende veiledere og andre virkemidler. Kjernegruppen for utsatte barn og unge består av representanter fra Barne- og familiedepartementet (BFD), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), HOD (Helse- og omsorgsdepartementet), JD (Justisdepartementet), KD (Kunnskapsdepartementet), KDD (Kommunal- og distriktsdepartementet) og KUD (Kulturdepartementet).
• Etatssamarbeidet er en samarbeidsgruppe som består av 13 direktorater, og som skal støtte opp under departementenes kjernegruppe. Etatssamarbeidet har etablert en direktørgruppe, en tverrgående ledergruppe og et sekretariat for samarbeidet. Bufdir koordinerer arbeidet. Følgende etater deltar i samarbeidet: Barne-, ungdoms –og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, StatPed, Konfliktrådet, Politidirektoratet, Folkehelseinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken, Kriminalitetsomsorgsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Medietilsynet.

Samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge (ledet av Forskningsrådet)

I Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032, lanserte regjeringen et nytt målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det er nedsatt en tverretatlig operativ gruppe som skal foreslå hvordan dette oppdraget bør innrettes, organiseres og gjennomføres. Gruppen ledes av Forskningsrådet, og øvrige etater som deltar er Utdanningsdirektoratet (Udir), Helsedirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Arbeids, og velferdsdirektoratet (AVDir), KS, Barne-, ungdoms –og familiedirektoratet (Bufdir), Kulturtanken og Forskingsrådet. I tillegg er DOGA med i gruppen.

Samhandlingsforum for rusfri trafikk (Rusforum)

Samhandlingsforum for rusfri trafikk (Rusforum) ble etablert i 2018. Opprettelsen var en oppfølging av tiltak 20 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Forumet ledes av politiet, og har øvrig deltakelse fra Helsedirektoratet, Trygg Trafikk, MA – Rusfri Trafikk, Statens vegvesen, Trafikkforum, Trafikkskoleforbundet, Oslo universitetssykehus og Kriminalomsorgen. Samhandlingsforumet er opprettet med formål å være en arena for samhandling og kunnskapsformidling, samt for å diskutere status og framdrift for tiltak i tiltaksplanen for trafikksikkerhet.[3]

Fagråd for arbeid og helse

Nasjonalt fagråd for arbeid og helse skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd på fagområdet arbeid og helse. Fagrådet skal på oppdrag fra direktoratene, på selvstendig grunnlag, gi faglige råd av høy kvalitet og generelt bidra til å styrke samhandlingen mellom helse- og arbeids/velferdstjenestene.

Tverretatlige møter om Korus

De syv regionale kompetansesentrene for rusfeltet Korus, arbeider systematisk på tvers for best å bistå kommunene med økt kunnskap, kompetanse og kvalitet innen rusmiddelforebygging, tidlig intervensjon/innsats, og behandling og oppfølging. I alle regioner er det inngått en samarbeidsavtale mellom Korus-ene, kompetansesentrene RVTS, RKBU/RBUP, NAPHA og statsforvalterne, og det utarbeides årlig regionale planer som dekker roller og samarbeidsoppgaver for å sikre god ressursutnyttelse på tvers av tilgrensende fagområder og virksomheter. Målgruppen for Korus er beslutningstakere, ledere og tjenesteutøvere i kommuner, fylkeskommuner, spesialisthelsetjenesten og relevante frivillige organisasjoner, med en hovedvekt på helse- og omsorgstjenesten, men ikke avgrenset til denne.

Tverrdepartemental gruppe – folkehelse

HOD koordinerer med deltakelse fra mange departementer.

Tverretatlig gruppe i forbindelse med Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og unge i lavinntektsfamilier (2020 – 2023)

Strategien gikk ut 2023, men regjeringen har besluttet å videreføre den ut 2024. Bufdir koordinerer oppfølgingen og leder den tverretatlige gruppen, som består av Bufdir, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Arbeids og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Kulturtanken.

Tverretatlige møter om Kompetansesentrene innen rus, psykisk helse og vold – NKVTS mv.

Det samarbeides med Bufdir om utvikling av årlige tilskuddsbrev, vurdering av tilskuddssøknader og rapporter, og gjennomføring av dialogmøter med sentrene når det gjelder RVTS, RKBU/RBUP og NKVTS. I samarbeidet om NKVTS inngår også Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, noe som «sildrer over» i Helsedirektoratets RVTS-arbeid. Det tverrsektorielle samarbeidet har en forankring i/springer ut av at de nevnte departementer/direktorater gir tilskudd til sentrene.

Ellers er UD, UDI, IMDI og FD jevnlig på banen når det gjelder sentre på voldsfeltet, uten at dette er koordinert på beste vis (ulike finansieringsmetoder velges osv).

Tverretatlig samarbeid om Tverrfaglige team for personer med psykiske lidelser/rusproblematikk: bl.a. FACT, tidlig intervensjon

Helsedirektoratet har i forbindelse med utrullingen av FACT ung hatt nært samarbeid faste møter med Bufdir. Det er også etablert samarbeid med Udir og AVDir for den videre utrullingen. Kompetansesentrene har vært en viktig del i utrulling av ACT/ FACT og FACT ung. Organiseringen involverer flere kompetansesenter og NAPHA har hatt ansvar for å koordinere de involverte kompetansemiljøene. Involverte kompetansesentre er tre Regionale kunnskapssenter for barn og unge og RBUP Øst og Sør, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RKBU/ RBUP), syv Kompetansesenter Rus (Korus), fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og statsforvalterembetene.

Tverrdirektoral gruppe tilbakeføringsarbeid fra fengsel til samfunn. Hdir, AVDir, Udir, KDI

Oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport om tjenestetilbudet i fengslene: Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet følger sammen opp tiltakene i plan for oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av tjenestetilbudet til innsatte i fengsel (2022). Direktoratene drøfter ulike organisatoriske modeller for å styrke samarbeidet på direktoratsnivå, blant annet med utgangspunkt i modeller for andre tverrsektorielle samarbeidsfora. Det er et behov for å tydeliggjøre roller, ansvar og samarbeidsstrukturer.

Tverrdirektoral gruppe for arbeidet med opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner.

Bufdir (leder gruppen), AVDir, Hdir, IMDI, KDI, POD, Udir, UDI og Sekretariatet for konfliktrådene deltar.

Tverrdirektoralt samarbeid innen forebygging av selvmord. Hdir, Udir, Bufdir, AVDir, POD, KDI, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Forsvaret og Statsforvalteren deltar.

Formålet med samarbeidet er å være et nettverk på tvers av sektorer, dele status, erfaringer, holde hverandre oppdatert, etablere felles kunnskap, få felles eierforhold til det selvmordsforebyggende arbeidet og koble hverandre på pågående arbeid. Direktoratsamarbeidet er knyttet opp mot Nasjonalt forum for forebygging av selvmord og har ett sammenfallende møte i året.

Tverrdirektoralt samarbeid innen sosial boligpolitikk. Husbanken, Hdir, AVDir, Bufdir, KDI og IMDI

Formålet med samarbeidet er å ta et felles ansvar for målene i den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk (2021-2024). Ett av målene i strategien er at barn og unge skal ha gode boforhold. Husbanken koordinerer samarbeidet.

Sentrale kontaktmøter mellom direktoratene

Det har i mange år vært jevnlige kontaktmøter bilateralt på ledernivå mellom Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Helsedirektoratet om oppfølging av helsetjenester i fengslene. Tilsvarende kontaktmøter finnes mellom KDI og Arbeids- og velferdsdirektoratet og KDI og Utdanningsdirektoratet/Statsforvalteren i Vestland som har direktoratsfunksjoner for det videregående skoletilbudet som tilbys i alle fengsler.

Samarbeid om oppfølging av Livshendelsen – Alvorlig sykt barn

Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Digitaliseringsdirektoratet, Statped og NAV, samt KS og kommuner, skal sammen følge opp Livshendelsen – Alvorlig sykt barn jf. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025, som også er en videreføring av 0-24-samarbeidet. Målgruppen for prosjektet er barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester.

Tverretatlig samarbeid om rådgivende enheter for russaker i kommunene

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har samarbeidet om utarbeidelse av veiledende materiell. Det har også vært samarbeid med Sekretariatet for konfliktrådene og Bufdir i forbindelse med oppdrag der rådgivende enhet for russaker inngår.

Fritidserklæringen

Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom regjeringen, frivillige organisasjoner og KS som bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31, som gir alle barn rett til å delta i minst en fritidsaktivitet uavhengig sosial bakgrunn eller andre barrierer. Partene i erklæringen har forpliktet seg til å samarbeide lokalt og nasjonalt om å bygge ned barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det er opprettet en samarbeidsgruppe på nasjonalt nivå der alle departementer og organisasjoner som har signert avtalen møtes jevnlig. Sentralt i arbeidet er å jobbe for bedre samarbeid mellom kommunale aktører og frivillig sektor i kommunene i arbeidet med å bygge ned barrierer for deltakelse lokalt. Følgende departementer deltar i samarbeidet: Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Bufdir er sekretariat for samarbeidsgruppen.

Lokale samhandlingsstrukturer

Det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene

Folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar som krever samarbeid og innsats på tvers i kommunene. Fundamentet i kommuner og fylkeskommuners systematiske folkehelsearbeid er et oversiktsdokument, om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse og sosiale helseforskjeller. Gjennom oversiktsarbeidet får kommuner og fylkeskommuner løftet fram relevante folkehelseutfordringer om blant annet levevaner, oppvekstvilkår og demografiske utfordringer som grunnlag for iverksetting av tiltak i ulike sektorer.

Politiråd

Politiråd er et formalisert samarbeid mellom kommune og lokalt politi. Målet er å forebygge kriminalitet og uønskede hendelser gjennom samarbeid på tvers av etater og sektorer. Politirådet favner samarbeid om kriminalitetsforebygging, redning og beredskap og trygghet i lokalsamfunnet. Politirådenes formål er å utveksle informasjon, dele kunnskap og etablere felles problemforståelse av betydning for de prioriteringer og beslutninger som aktørene foretar. Politirådene er en viktig arena for konkretisering av strategier, mål, innsatsområder og tiltak. Dette gjelder også innenfor samarbeid om rusforebyggende arbeid.

Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

SLT-modellen er en samordningsmodell for å styrke det lokale samarbeidet mellom ulike offentlige etater, profesjoner, frivillige organisasjoner og næringsliv i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hovedaktørene i samarbeidet er kommune og politi. Hovedmålsetningen er at den skal bidra til god og helhetlig forebygging overfor barn og unge. Flere steder er ordningen utvidet til å favne en bredere aldersgruppe.

Modellen er ikke lovpålagt og hver kommunene beslutter selv hvordan de organiserer sitt kriminalitetsforebyggende arbeid, noe som skaper variasjoner mellom kommunene. Om lag halvparten av landets kommuner har valgt å ta modellen i bruk, men størrelsen på SLT-koordinator stillingene varierer imidlertid med alt fra 20 %-100 %. De største og mest folkerike kommunene har som regel en eller flere 100 % stillinger. Utfordringsbildet og hvilke satsningsområder kommunene velger varierer etter lokale behov.

Evaluering viser at samarbeidsmodellen er fleksibel nok til å tilpasse seg både lokale utfordringer og erfaringer, og har gode forutsetninger for å skape et velfungerende tverretatlig- og faglig samarbeid for å oppnå formålene om forebygging[4].

Rådgivende enheter for russaker i kommunene

Det er etablert en ordning i kommunene med rådgivende enhet for russaker. Inngangene til rådgivende enhet for russaker er pr. nå vilkår i en straffereaksjon, ilagt av enten domstolen eller påtalemyndigheten. Kommunen er gitt ansvar for både oppmøte til samtale ved rådgivende enhet for russaker og rustesting ved samme enhet. Ansvaret omfatter å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for påtaleunnlatelse eller betinget dom.[5] Enheten skal også gjennomføre ruskontroll dersom det er satt som eget vilkår.[6]

Rådgivende enhet gir beskjed til påtalemyndigheten om vedkommende har møtt eller ikke, som beskrevet i artikkel på nett. Samarbeid utover dette skjer etter samtykke, for eksempel videre henvisning til andre tjenester. Det er stor variasjon i hvordan rådgivende enhet er organisert i kommunene og dette vil legge noen rammer for samarbeid med andre.

Bedre tverrfaglig innsats (BTI)

BTI er en samhandlingsmodell for kommunale tjenester som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til. Hensikten med BTI-modellen er å kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen. BTI bidrar til tidlig innsats, samordning og medvirkning. Flere aktører er involvert i forvaltning og veiledning av kommuner knyttet til implementering av BTI-modellen i kommuner. De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korus) har ansvar for veiledning og kompetansestøtte til kommuner som vil ta i bruk modellen. Korus samarbeider regionalt med andre aktører om dette, deriblant RVTS, RKBU, RBUP og Statsforvalteren. Bufdir forvalter tilskuddsordningen «Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn (bufdir.no)»[7], der kommuner kan søke midler til implementering av BTI-modellen.

Samarbeid om ansvarlig alkoholhåndtering og trygt uteliv

Kommunen, politiet og utelivsbransjen er ansvarlig for å gi innbyggerne gode, trygge møtesteder og redusere rusrelaterte skader og ulykker i lokalmiljøet. Helsedirektoratet har utviklet konseptet ansvarlig alkoholhåndtering som gir en oversikt over lover, retningslinjer og rammer for arbeidet på dette feltet.[8] Dette arbeidet har betydning også for felles innsats mot øvrige rusmidler. Sentralt i samarbeidet er dialog mellom kommune, politi og utelivsbransje, felles analyser og problemforståelse, fokus på folkehelse og trygghet. Politirådene er også en viktig arena for å styrke samarbeidet mellom aktørene om et trygt uteliv.

Tverrfaglige team for personer med psykiske lidelser/rusproblematikk: bl.a. FACT, tidlig intervensjon

Teamene er organisert i samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste. Det ligger i FACT modellen at de skal samarbeide med kommunalt barnevern, skole, helsestasjoner, fastlege, PPT, NAV, utekontakt og andre aktuelle samarbeidspartnere. Samarbeidet skjer etter samtykke. Noen har samarbeidsavtaler med barnevern, skole og NAV. Dette vil variere mellom de ulike teamene.

Tverrfaglig helsekartleggingsteam i barnevernet

Tverrfaglig helsekartlegging[9] skal identifisere hjelpe- og helsebehov hos barn som flyttes ut av hjemmet. Formålet er å gi barnevernstjenesten og nye omsorgspersoner tilstrekkelig kunnskap om barnets styrker og behov, slik at barnet får tilpasset omsorg og oppfølging utenfor hjemmet.

Selve kartleggingen gjennomføres av et tverretatlig og tverrfaglig team som består av en barnelege, en psykolog fra BUP, og en psykolog og en med barnevernsfaglig kompetanse fra Bufetat. Enkelte team er også supplert med sykepleier og/eller tannlege. Satstingen på tverrfaglig helsekartlegging er et samarbeid mellom Bufdir, Helsedirektoratet, Bufetat og Oslo kommune. Tverrfaglig helsekartlegging er organisert i Bufetat. Det er etablert tverrfaglige team i Oslo kommune og 6 regioner, og det pågår arbeid med å etablere flere team.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene, også kalt Folkehelseprogrammet, er en ti-årig satsing (2017-2026) med mål om å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet. Lokalt rusforebyggende arbeid og arbeid med å integrerepsykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet er også del av programmet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Programmet består av to deler; en som handler om innovativ og kunnskapsbasert tiltaksutvikling i kommunene basert på deres lokale behov, og en kompetansehevingsdel. Evaluering og medvirkning fra målgruppen er viktig premisser i programmet. Programmet har til hensikt å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljø og kommuner Helsedirektoratet, FHI og KS har en understøttende rolle på nasjonalt nivå, spesielt innen kompetanseutvikling. Fylkeskommunene har en sentral rolle i begge deler av programmet som mediator mellom nasjonale aktører, kommunene og forsknings- og utviklingsmiljø samt tilrettelegger for regionalt samarbeid gjennom blant annet regionale samarbeidsorgan eller andre arenaer. Nasjonale kompetansesentre har en understøtterolle i programmet. Sentrale barne- og ungdomsorganisasjoner samt representanter fra frivillige organisasjoner er del av kompetansestøttearbeidet i programmet.

Gjennom Program for folkehelsearbeid er det ved å fokusere på kommunenes behov blittetablert gode tiltak og samarbeidsstrukturer i og mellom kommuner og med andre relevante statlige aktører. Erfaringer fra programmet har blitt og kan bli brukt inn i andre nasjonale satsinger.

Overdoseforebyggende arbeid

Som en del av Nasjonal overdosestrategi er det etablert:

• Kommunalt overdosenettverk. Administreres av kompetansesentrene for rusfeltet (Korus) på vegne av Hdir. Dette er et kommunalt læringsnettverk for erfaring- og kunnskapsutveksling.
• Samarbeid mellom Korus, Oslo kommune, Trondheim kommune, Bergen, Stavanger, og Hdir for å utvikle et nasjonalt system for rusanalyse, og varslingssystem ved økt overdosefare.

Samhandlingsstrukturer ifm. straffereaksjoner

Innsatte og domfelte har de samme rettighetene som alle andre i samfunnet, blant annet rett til utdanning og helsehjelp. Tverrsektorielt samarbeid er derfor nødvendig og forankret i gjennomføringen av straffereaksjoner.

Kommende samhandlingsstrukturer

Program forebygging

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har Arbeids -og velferdsdirektoratet som fagdirektorat for de sosiale tjenestene i NAV, fått hovedansvaret for gjennomføringen av et program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt, også kalt Program forebygging.

Program forebygging skal bidra til økt oppmerksomhet rundt kommunens og NAV-kontorets forebyggingsansvar og til at kommunen og NAV-kontoret ivaretar det på en bedre måte. Det skal også bidra til å tydeliggjøre og legge til rette for NAV-kontorets rolle i kommunens samlede forebyggende arbeid. Et overordnet mål vil være å bidra til at kommunene i større grad forebygger utenforskap og sosiale problemer, slik at færre blir stående utenfor arbeids- og samfunnsliv. 

Helhetlig og koordinerte tjenester (tildelingsbrev for 2024 fra AID til AVDir)

Det skal i 2024 iverksettes utprøving av modeller for samhandling mellom Nav-kontor og Rask psykisk helsehjelp i kommunene og mellom Nav-kontor og fastlegene, rettet mot personer med lettere til moderate psykiske lidelser og/eller rusproblemer, ev. også muskel- og skjelettplager.

Samhandling om Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033)

I Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) vil regjeringen utrede og pilotere «integrert ungdomstjeneste på ett nivå» for unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, og som inkluderer tverrsektorielt samarbeid. Forsterket samarbeid mellom barnevernet og NAV nevnes som et aktuelt eksempel.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan (lansert mars 2024)

Samhandling om kunnskapsproduksjon og -formidling

Det er etablert flere tverrsektorielle samarbeid om produksjon og formidling av kunnskap og informasjon til barn og unge som er relevant for det rusforebyggende arbeidet. Vi nevner her noen eksempler.

Oppvekstprofilene

Oppvekstprofilene utgis årlig og presenterer nøkkeltall fra oppvekstfeltet for den enkelte kommune, i tillegg til bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tjenesten er utviklet gjennom et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Innvandrings- og mangfoldsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og kommunesektorens organisasjon. Det overordnede målet er å styrke kommunenes mulighet for kunnskapsbasert arbeid gjennom samordnet, helhetlig og tilrettelagt styringsinformasjon omkring oppvekstsvilkår i kommunen.

Ungdata

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med Korus-ene. Korus har ansvar for å bistå kommunene og fylkeskommunene i sin region med planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene. Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen i samarbeid med skolene. Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet.

DigiUng og Ung.no

DigiUng-samarbeidet utvikler og samler offentlige tjenester og informasjon for ungdom på ett sted. Samarbeidet ledes av Helsedirektoratet og Bufdir, og flere titalls aktører innen statlig, kommunal, frivillig og privat sektor og fra akademia deltar. Ung.no er kommunikasjonskanalen som driftes av Bufdir.