Det er noe usikkerhet rundt definisjon av gruppe C (herunder C1 og C2) og de som anses å tilhøre gruppe A og B fra helse og omsorgsdata i KPR. For gruppe B er alle registrert med diagnose for psykisk utviklingshemming i kommunen inkludert, men dette er ikke nødvendigvis en god måte å definere denne gruppen på.
Det er kun tatt med de som har minst 90 dager av den samme tjenestetypen. Dersom personen bytter mellom tjenester, så vil hen ikke bli inkludert hvis den sammenhengende perioden for hver av tjenestene er mindre enn 90 dager. Dette kan ha ført til at noen som har rettigheter etter lov om tannhelsetjenesten har blitt ekskludert.
Ettersom tjenesten avlastning i institusjon er ekskludert fra institusjonstjenestene i denne analysen, vil mest sannsynlig antall i gruppe C1 være noe lavere enn det som er reelt. Motsatt er antall i gruppe C2 i analysen mest sannsynlig større enn det som er reelt, ettersom det ikke er mulig å avgrense til kun «hjemmesykepleie» eller ta hensyn til kravet om regelmessighet for denne gruppen. SSB har i sine analyser ikke satt som krav at tjenesteperioden skal være sammenhengende i løpet av ett kalenderår, kun at det skal være minst 90 dager tjeneste totalt i løpet av året. Dette vil mest sannsynlig føre til at de har inkludert flere i gruppe C1 og C2 enn i denne analysen. Det er videre verdt å merke seg at SSB har inkludert de som i denne analysen er satt til gruppe B, i gruppe C.
Det vil videre være noen begrensninger med tanke på at tallene er hentet ut per kalenderår. For eksempel har alle personer som mottar 90 dager tjeneste på tvers av kalenderår og ikke innenfor et kalenderår blitt ekskludert fra gruppe C. I tillegg er analysen utført slik at dersom en bruker mottar to ulike omsorgstjenester på minst 90 dager hver i løpet av samme kalenderår og mottar tannhelsehjelp fra fylkeskommunen tilknyttet den ene tjenesten, så blir den telt med for begge.
Ettersom kun siste rapporterende kommune for tjeneste i løpet av kalenderåret er benyttet så vil det potensielt gi et lavere antall tjenestebrukere per fylke per år enn det som er reelt. I tillegg kan det være at en eventuell undersøkelse eller behandling fra tannhelsetjenesten tilegnes feil kommune. Dette gjelder kanskje særlig tilfeller der en person går fra å motta helsetjeneste i hjemmet til en institusjonstjeneste i løpet av et år og dermed kanskje må bytte kommune i prosessen. For helsetjenester i hjemmet vil rapporterende kommune ofte tilsvare personens bostedskommune, mens for institusjonstjenester er det ikke nødvendigvis slik.
Det er i dette arbeidet ikke tatt hensyn til om personene dør i løpet av året eller ikke. Dersom personer som dør i løpet av året ekskluderes fra analysene, så vil det påvirke tallene siden dødeligheten i gruppe C er stor. I 2022 var det totalt 21 308 av totalt 207 790 personer i denne gruppen som døde (10,3 %). Det er særlig tallene for gruppe C1 som blir påvirket.
Selv om gruppene og dermed totaltallene kan være litt usikre, er det likevel grunn til å tro at trender over tid og forholdet mellom kjønn, fylker og KOSTRA-kommunegrupper står seg.
I fremtiden vil vi be om at fylkestannhelsetjenesten rapporterer pasientenes tilhørighet til de ulike gruppene i tannhelsetjenesteloven direkte, slik at vi ikke behøver å basere oss på data om bruk av helse- og omsorgstjenester i KPR for å definere disse gruppene.