Deltagelse på ulike arenaer, som for eksempel på skole og gjennom utdanning, i arbeidslivet eller i lokalmiljøet, er en viktig forutsetning for å opprette og vedlikeholde et sosialt nettverk. Kapittel 5 og 6 omtaler deltakelse i arbeid og utdanning nærmere. I denne delen presenteres indikatorer som måler grad av sosial deltagelse, samt faktorer som hindrer sosial deltagelse.
2.3.1 Sosial deltagelse blant voksne og eldre
Deltagelse i frivillige organisasjoner gir tilgang til viktige ressurser – i form av blant annet nettverksbygging, læring og personlig utvikling. Det er derfor relevant å følge med på hvordan grupper i befolkningen tar del i dette, og hvordan deltakelsen utvikler seg over tid.
Indikatorer:
- Andel som aldri deltar i aktiviteter i en klubb, forening eller organisasjon
- Andel som ikke har utført frivillig arbeid for organisasjon(er) siste år
Livskvalitetsundersøkelsen fant at 31 prosent aldri deltar i aktiviteter i en klubb, forening eller organisasjon. Figur 2.9. nedenfor viser disse fordelt etter utdanning. Man ser at det er en sosial ulikhet i deltakelse, hvor 41 prosent av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning aldri deltar i en klubb, forening eller organisasjon. Blant de med høyere utdanning er det 25 prosent som aldri deltar i slike aktiviteter. Dette samsvarer med annen forskning, som finner klare sosiale skiller i organisasjonsdeltagelsen, etter både utdanning og inntekt13. Enkelte grupper, som for eksempel personer med minoritetsbakgrunn, er også underrepresentert i deltakelse i alle organisasjonstyper, bortsett fra religiøse foreninger og innvandrerforeninger14.
Det er en større andel av de med lav tilfredshet med livet som oppgir at de aldri deltar i en klubb, forening eller organisasjon, sammenliknet med de to andre nivåene av livstilfredshet (se figur 2.10).
Frivillig sektor er en arena som fremmer sosial integrasjon og deltakelse i frivillig arbeid er derfor en viktig indikator på grad av samfunnsdeltakelse i befolkningen. I livskvalitetsundersøkelsen oppga 60 prosent at de ikke har utført frivillig arbeid for en organisasjon, klubb eller forening siste 12 måneder. Dette samsvarer med tall som tidligere er samlet inn gjennom levekårsundersøkelsene.
Figur 2.11. viser andel som ikke har utført frivillig arbeid etter utdanning. Blant de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er det 69 prosent som ikke har utført frivillig arbeid, mens andelen er på 54 prosent blant de med høyere utdanning. At utførelse av frivillig arbeid varierer etter utdanning, samsvarer med funn fra tidligere undersøkelser15.
Figur 2.12. viser at det er en større andel av de med lav livstilfredshet som oppgir at de ikke deltar i frivillig arbeid, sammenliknet med de to andre tilfredshetsnivåene. Andelen er relativt høy på tvers av alle tilfredshetsnivåer.
2.3.2 Barrierer for deltagelse blant voksne og eldre
Man kan tenke seg at det finnes mange typer barrierer for deltagelse, både på samfunns- og individnivå. På samfunnsnivå kan for eksempel utformingen av velferdsordningene, ulike typer støtteordninger for frivillighet og krav til fysisk tilrettelegging ha betydning for sosial deltagelse. Dette kapittelet presenterer folks opplevelse av hindringer på individnivå, og hvordan disse fordeler seg mellom aldersgrupper i befolkningen.
Indikatorer:
- Andel som er hindret fra å delta sosialt
- Andel som opplever ulike barrierer for sosial deltakelse
I Levekårsundersøkelsen om helse fra 2019, blir deltakerne spurt om de opplever barrierer for deltakelse i sosiale aktiviteter som sport eller idrett, dyrke hobbyer eller interesser sammen med andre, delta i kulturelle aktiviteter eller å dra på utflukter og turer sammen med andre. Av figur 2.13. ser vi at andelen av de som opplever barrierer for slike aktiviteter øker med alderen. Blant de som er 67 år og eldre er det hele 31 prosent som opplever barrierer for deltakelse. Resultatet var omtrent det samme som i 2015-undersøkelsen.
De som oppgir at de er hindret fra å delta i sosiale aktiviteter rapporterer også om hva slags barriere som hindrer dem fra å delta, se figur 2.14. Barrieren som forekommer oftest, er knyttet til helse eller nedsatt funksjonsevne og andelen som oppgir dette øker med alderen.
Barstad og Sandvik15 fant at det er mer vanlig å oppleve hindringer fra sosial deltaking blant grupper med lav utdanning og inntekt. I likhet med dataene presentert i figur 2.14, fant også Barstad og Sandvik at hindringer som skyldes helseproblemer er de mest utbredte, og at de bidrar mye til forskjellene mellom utdannings- og inntektsgruppene. De med lav sosioøkonomisk status opplever oftere helseproblemer sammenliknet med grupper med høy sosioøkonomisk status, og de er derfor også oftere ekskludert fra viktige helsefremmende arenaer som for eksempel arbeidsliv.
2.3.3 Sosial deltagelse blant barn og unge
Lag og foreninger representerer viktige arenaer for sosialt samvær, opplevelse av tilhørighet og mening, og gir en annen type læring og erfaringer for unge enn den skolen representerer. I tillegg vil deltagelse i fritidsorganisasjoner kunne ha en forebyggende effekt på ensomhet, utenforskap, og risikoatferd som for eksempel rusbruk.
Indikatorer:
- Andel unge som for tiden ikke er med i organiserte fritidsaktiviteter
Figur 2.15. viser andel ungdom som svarer «Nei, jeg har aldri vært med» eller "Nei, men jeg har vært med tidligere" på spørsmålet: «Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år?», fordelt etter sosioøkonomiske grupper. Det var totalt en andel på 48 prosent som oppga dette i Ungdata-undersøkelsen fra 2021. Andelen som ikke har deltatt har økt på tvers av alle sosioøkonomiske grupper i årene 2019-2021, sammenliknet med i 2014-2015.
Figuren viser også en tydelig sosial ulikhet: andelen som ikke deltar er større blant gruppene med lav sosioøkonomisk status enn den er blant gruppene med høyere sosioøkonomisk status. Gruppen med lavest sosioøkonomisk status har mer enn dobbelt så stor andel som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter, sammenliknet med gruppen med høyest sosioøkonomisk status.
Forskning som har benyttet Ungdata-tall over flere år finner tydelige sosiale forskjeller i unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, særlig idretts- og kulturaktiviteter16. Familiens inntekt har mye å si for deltakelse i idretten, og denne betydningen ser ut til å ha økt de siste årene. Familiens kulturelle kapital virker å være viktigere enn økonomiske ressurser når det kommer til deltakelse i fritidsaktiviteter som kor, korps og musikkskole. Blant ungdom som deltok på fritidsklubb er det et omvendt sosialt mønster: andelen som deltar fra familier med lav sosioøkonomisk status er størst. I religiøse foreninger er det omtrent ikke sosiale forskjeller i deltakelse. Det kan derfor se ut til å være en viss grad av sosial sortering i fritidsaktivitetene i Norge, hvor ungdom med forskjellig bakgrunn og ressurser kanaliseres inn i forskjellige fritidsaktiviteter.
Oppvekstrapporten, som utgis av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), slår fast at andelen barn som ikke deltar i ulike aktiviteter av økonomiske årsaker er relativt liten og langt mindre enn i andre land17. En kartlegging av SSB fant at andelen blant barnefamilier med lav inntekt som ikke deltar regelmessig i organisert fritidsaktivitet på grunn av trang økonomi, er på fire prosent, mens andelen blant barnefamilier forøvrig er på to prosent18.
13 Barstad og Sandvik (2015). Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Helsedirektoratet (IS-2387).
14 Eimhjellen, Espegren, Nærland og Uberg (2021). Sivilsamfunn og integrering. En kunnskapsoppsummering. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
15 Barstad og Sandvik (2015). Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Helsedirektoratet (IS-2387).
16 Jacobsen m.fl. (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
17 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017). Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller – gjør det noe?
18 Sandvik (2016). Hver femte familie med lav inntekt har ikke råd til ferie. SSB.