Kapittel 2.4Samfunn og medvirkning

Figur 2.17. viser at det er en sammenheng mellom opplevd innflytelse i samfunnet og grad av tilfredshet med livet. Blant de med lav livstilfredshet er det 55 prosent som opplever at de har liten innflytelse på det myndighetene gjør. Dette er mer enn det dobbelte av andelen blant de med høy livstilfredshet, som er på 26 prosent. 

Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom offentlige tjenestetilbud og graden av livskvalitet, men tjenestetilbudet er et viktig redskap som det offentlige rår over og som kan bidra til å fremme opplevelse av trygghet, tilfredshet og god helsetilstand . I livskvalitetsundersøkelsen blir deltakerne spurt om hvor trygge de føler seg på at det offentlige gir den hjelpen de trenger i ulike situasjoner (sykdom eller skade, arbeidsledighet, uførhet, ved alderdom). Nær 60 prosent oppgir at de føler seg svært trygge på at de vil få den hjelpen de trenger fra helsevesenet dersom sykdom eller skade oppstår. Til sammenlikning er det kun én av tre som føler seg like trygge på at de vil få den hjelpen de trenger fra det offentlige ved arbeidsledighet. Andelen som rapporterer om lav tilfredshet med livet er imidlertid størst blant de som føler seg utrygge på å få den hjelpen de trenger ved sykdom eller skade.

I livskvalitetsundersøkelsen er det totalt 14 prosent som oppgir at de følte seg lite trygge på å få nødvendig hjelp ved sykdom eller skade. Figur 2.18. viser hvordan disse fordeler seg etter utdanningsnivå. Blant de med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning, er det 19 prosent som er lite trygge på at de vil få nødvendig hjelp ved sykdom eller skade. Bare ni prosent av de med høyere utdanning er lite trygge på dette.

Figur 2.19. viser at det er en tydelig sammenheng mellom tilfredshet med livet og om man opplever lite trygghet på at det offentlige gir hjelpen man trenger ved sykdom og skade. Blant de med lav livstilfredshet, oppgir hele 30 prosent at de opplever lite trygghet på dette. Blant de med høy tilfredshet med livet er denne andelen kun syv prosent. Dette kan ha sammenheng med at helse er en viktig faktor for høy livstilfredshet. Blant de med lav livstilfredshet er det derfor en større andel som vurderer egen helse som dårlig, og som trolig i større grad også behøver mer hjelp fra helsevesenet sammenliknet med de med høy livstilfredshet. 

Likestillings- og diskrimineringsloven har som formål å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av "kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person i alle deler av samfunnet". Likevel er det nesten 25 prosent som oppga i livskvalitetsundersøkelsen 2020 at de har opplevd en form for diskriminering eller urettmessig forskjellsbehandling på grunn av kjønn, alder, sykdom/skade, funksjonshemming, etnisk bakgrunn, hudfarge, religion/livssyn, politiske holdninger eller seksuell identitet. Av figur 2.20. ser man at 30 prosent av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå oppgir at de har opplevd en form for diskriminering. Blant de med videregående skole og høyere utdanning er andelene som har opplevd diskriminering henholdsvis 19 og 20 prosent.  

Figur 2.21. viser at hele 38 prosent av de som har lav livstilfredshet rapporterer at de har opplevd diskriminering, mens andelen blant de med høy livstilfredshet kun er 12 prosent. SSB fant at det særlig er de som opplever å ha blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av funksjonshemming, sykdom/skade eller seksuell identitet som har lav tilfredshet med livet23. Over halvparten av disse har lav livstilfredshet.

I Ungdata-undersøkelsen ble det fra og med 2020 stilt spørsmål om elever på ungdomsskolen og videregående har opplevd seksuell trakassering, i form av uønsket seksuell beføling, ryktespredning og verbal trakassering. Totalt er det så mange som litt over 30 prosent av unge som oppgir å ha opplevd dette. Basert på figur 2.22. nedenfor ser man at det ikke ser ut til å være noe tydelig sosioøkonomisk mønster i hvem som rapporterer om å bli utsatt for seksuell trakassering. Det er derimot en kjønnsforskjell ved at flere jenter oppgir å bli utsatt for seksuell trakassering enn gutter, men det er også en del gutter som blir utsatt for denne typen trakassering.