En skole hvor elever trives, lærer og får utvikle seg til å bli mennesker som bidrar i samfunnet, er sentralt i skolens formål. En helsefremmende skole og et godt læringsmiljø har sammenfallende elementer, som opplevelse av trygghet for elevene, faglig støtte fra lærere og gode relasjoner mellom elever, og mellom elev og lærer.
Gjennom et godt pedagogisk tilbud skal skolen gi elevene mulighet til læring og utvikling uavhengig av elevenes forutsetninger. Elevenes prestasjoner i grunnskolen er den faktoren som har størst betydning for om elevene fullfører og består videregående opplæring. Innsats for å øke barn og unges grunnleggende ferdigheter som lesing og regning i grunnskolen kan bidra til å bedre elevenes skoleprestasjoner. Elever som har foreldre med høyere utdanning får i gjennomsnitt bedre karakterer i grunnskolen enn elever av foreldre med kort utdanning. Elever som får opplæring tilpasset sine behov lærer mer, trives bedre og har større sannsynlighet for å fullføre skolegang og komme ut i arbeidslivet.
Mange barn og unge har behov for en tidlig, samtidig og samordnet innsats fra ulike sektorer. Det er viktig å sette inn tiltak så snart en utfordring avdekkes, og at elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet får tilbud om spesialundervisning. Målet skal være å øke elevens mulighet til å få en god utvikling videre.
Indikatorer:
- Andel elever som trives godt eller svært godt
- Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mere
- Andel elever som oppgir at de er mobbet av elever på skolen, digitalt eller av voksne på skolen de siste månedene
- Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mere, digitalt eller av medelev
- Andel elever som opplever støtte fra lærerne
- Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter foreldres utdanningsnivå
- Andel elever og lærlinger som ikke har fullført og bestått innen fem år, etter innvandrerbakgrunn
- Andel som har fullført og bestått innen fem/seks år, etter antall grunnskolepoeng
5.5.1. Trivsel og læringsmiljø
De aller fleste barn og unge trives i barnehagen og på skolen. Trivsel henger ofte sammen med mestring, læring og sosial støtte. Relasjonen mellom voksne og barn og vennskapet mellom jevnaldrende er viktige faktorer for trivsel. Vennskap er en kilde til sosial og følelsesmessig støtte, og gode vennskap kan beskytte mot mobbing og ekskludering. Ikke alle barn og unge finner venner og opplever tilhørighet på skolen. Mobbing kan gi alvorlige konsekvenser for trivsel og gjennomføring i skolen, og kan føre til psykiske vansker, selvmordstanker og utagerende atferd. At elevene trives på skolen, er et viktig mål i seg selv. Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (kapittel 9A i opplæringsloven, § 9a-1). Skolens arbeid med å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene trives, vil være positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling og legger et viktig grunnlag for læring.
Figur 5-5 viser at flere enn 8 av 10 elever på alle trinn trives godt eller svært godt på skolen. Andelen elever som trives er høyest i 8. trinn, men faller i 9. og 10. trinn hvor den er på sitt laveste med 84 prosent. I videregående øker trivselen igjen, selv om den faller litt utover i utdanningsløpet. Den årlige Elevundersøkelsen som gjennomføres av Utdannings-direktoratet viser at trivselen blant norske elever har holdt seg ganske stabil over tid. Dette sammenfaller med Ungdataundersøkelsen, som gjennomføres hvert år av NOVA/OsloMet, som ikke viser klare tegn til at skoletrivselen avtar med økende alder. Det er heller ikke noen vesentlige kjønnsforskjeller i trivsel20.
Å bli utsatt for mobbing har sammenheng med et bredt spekter av helseproblemer og sosiale vansker, og har sammenheng med økt fravær fra skolen og dårlige skoleprestasjoner21. Det er et nasjonalt mål at samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for et godt psykososialt miljø på skolen, hvor hver enkelt elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (opplæringsloven § 9a-3). Alle ansatte ved skolen har plikt til å handle hvis de har kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for krenkelser som mobbing, vold, rasisme og diskriminering.
I Elevundersøkelsen gir elevene svar på spørsmål om de har opplevd mobbing og krenkelser inneværende skoleår, og hvor ofte dette skjer. Mobbing defineres i undersøkelsen som gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kun mobbet av medelever | 3,6 | 4,0 | 3,6 | 3,6 | 3,7 |
| Kun digitalt mobbet av medelever | 0,4 | 0,4 | 0,4 | 0,4 | 0,4 |
| Kun mobbet av voksne | 1,3 | 1,3 | 1,1 | 1,1 | 0,9 |
| Kombinasjon av disse | 1,0 | 0,8 | 1,0 | 0,9 | 0,8 |
| Total | 6,3 | 6,6 | 6,1 | 6,0 | 5,8 |
Tabell 5-3 viser en nedgang i andelen som oppgir at de er mobbet fra 6,3 prosent til 2016 til 5,8 prosent i 2020. Flest oppgir at de er mobbet av medelever, mens en mindre andel har opplevd digital mobbing og/eller mobbing fra voksne på skolen.
Andelen som oppgir å ha blitt mobbet, avtar etter som elevene blir eldre, men det er en liten økning igjen på 9. trinn. Det er relativt små forskjeller mellom gutter og jenter i andelen som opplever å bli mobbet av medelever, og de kjønnsforskjellene som finnes, varierer mellom trinn. Digital mobbing avtar ikke i like stor grad oppover i grunnskolen, men reduseres betydelig når elevene kommer på videregående skole22.
Analyser av Elevundersøkelsen 201923 viser at 1,8 prosent av elevene svarer at de har blitt mobbet digitalt. Nær halvparten av elevene som oppgir å bli mobbet digitalt, utsettes også for mobbing på andre arenaer24.
Barn og unge kan oppleve flere negative hendelser på nettet som de må håndtere. For eksempel viser Barn og medier-undersøkelsen at 26 prosent av de unge i alderen 9–18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller har mobbet dem på nett, mobil eller spill det siste året. Andelen er høyere for gutter enn for jenter. Samtidig opplever jentene i større grad enn guttene at noen har lagt ut bilder som har gjort dem triste eller sinte25.
Forskning viser at lærer – elev relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat26. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen27. Denne indikatoren som presenteres i figuren under, er et uttrykk for elevens oppfattelse av relasjonen til lærerne sine.
Figuren viser at fire av fem elever fra 5. trinn til 3. videregående opplever at de fleste eller alle lærerne er støttende både faglig og emosjonelt. Rundt 85 prosent opplever at de fleste eller alle lærerne gir god hjelp, at de bryr seg om dem, at de har tro på dem og behandler dem med respekt. Elever som opplever en trygg og støttende lærer, utvikler færre atferdsproblem, og viser større engasjement i klassen. Uavhengig av ferdighetsnivå viser forskning at elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren28. Studier har vist at forholdet mellom elev og lærer henger sammen med utvikling og faglig fremskritt gjennom hele utdanningsløpet29. Analyser av Elevundersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom det at læreren tror at eleven kan gjøre det bra, og innsatsen og motivasjonen til elevene. At læreren har positive forventninger til eleven, er viktig for å motivere og det er positivt for læringsutbyttet.
5.5.2. Læringsresultater
Utdanningen har som mål å gi elevene tilstrekkelig høy faglig kompetanse, og i denne ligger også psykologiske ressurser som er viktige for helsen. Karakternivået fra grunnskolen påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Det finnes mye informasjon om læringsresultater, som for eksempel eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Dette gir i første rekke informasjon om elevenes kompetanse i fag ved slutten av opplæringsløpet. Nasjonale prøver måler grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk underveis i opplæringsløpet. Resultatene viser at elevenes skoleprestasjoner blir bedre jo lengre utdanning foreldrene har.
Elever som selv har innvandret kan oppleve store utfordringer i skolen, og de som kommer sent i gang i skoleløpet er særlig utsatt, både når det gjelder karakternivå fra grunnskolen og gjennomføring i videregående skole (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet).
5.5.3. Sosiale ulikheter i skoleprestasjoner i grunnskolen
Grunnskolepoeng (beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer i grunnskolen, delt på antall karakterer og ganget med 10) benyttes som kriterium for inntak til videregående opplæring. Skoleåret 2019-20 var gjennomsnittlige grunnskolepoeng 43,2.
Figuren 5-7 viser at antall grunnskolepoeng henger sammen med foreldrenes utdannings-nivå. Elever med foreldre som har grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning har i snitt 36,9 grunnskolepoeng, mens elever som har foreldre med universitets- og høyskoleutdanning mer enn 4 år har 47,7 grunnskolepoeng.
Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng for innvandrere (39,1) ligger 4,7 poeng lavere enn den øvrige befolkningen (43,8) i skoleåret 2020 21. Norskfødte med innvandrerforeldre har i gjennomsnitt 41,8 grunnskolepoeng, noe som ligger tett opp til den øvrige befolkningen.
5.5.4. Sosiale ulikheter i skoleprestasjoner i videregående opplæring
Det er en stor folkehelseutfordring at mellom 20-25 prosent av unge ikke gjennomfører videregående opplæring innen fem/seks år. Personer uten videregående opplæring har økt risiko for levekårs- og helseproblemer og svekket utdannings- og arbeidsmarkedstilknytning. Gjennomføring av videregående opplæring kvalifiserer for jobber og videre utdanning, og gir dermed bedre muligheter for at unge skal lykkes på arbeidsmarkedet og for aktiv deltakelse i samfunnet. Samfunnskostnadene ved at en 19- åring står utenfor arbeidslivet frem til fylte 62 år utgjør 15,9 millioner kroner30.
Å fullføre videregående opplæring vil si å bestå alle årstrinn som fører til vitnemål, fagbrev eller svennebrev. SSB måler gjennomføringen 5 år etter at eleven startet videregående for første gang for studieforberedende og etter 6 år for yrkesfag.
79,6 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2014, fullførte innen 5/6 år31. Selv om dette fortsatt er alt for lavt, så har fullføringsprosenten økt jevnt fra første kullet i Kunnskapsløftet begynte i 2006. Fullføringsprosenten er langt lavere for elevene som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn studieforberedende utdanningsprogrammer. 89,1 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2014 fullførte innen 5/6 år. For yrkesfaglige utdanningsprogrammer var andel 68,3 prosent. For de som begynte i videregående i 2011 var fullføringsprosenten 73 % samlet. For de som tok studieforberedende var den da 86 prosent, mens for yrkesfag var den da kun 59 prosent.
Andel elever og lærlinger som ikke har fullført innen fem år varierer etter foreldrenes utdanningsnivå. Av elevgruppen med foreldre med grunnskoleutdanning som startet i videregående opplæring i 2014 hadde 59,1 prosent ikke fullført innen 5-6 år. Tilsvarende hadde 90,9 prosent av elevgruppen med foreldre med høyere utdanning fullført innen fem år32.
Innvandrere ligger 19 prosent lavere enn befolkningen for øvrig når det å fullføre innen 5/6 år, mens norskfødte med innvandrerforeldre ligger på nivå med befolkningen for øvrig.
En rapport fra Forskningsrådet om ungdom, frafall og marginalisering33 viser at de fleste studier fra de nordiske landene, konkluderer med at svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på frafall i videregående opplæring. Samtidig har familiebakgrunn en indirekte effekt på frafall via karakterer, fordi elever som har foreldre med høyere utdanning i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning.
Figuren over viser andelen elever og lærlinger som fullfører og består innen normert tid + to år. Normert tid + to år er det som i størst grad representerer elevenes rett til videregående opplæring (jf. opplæringsloven § 3-1). Elever i studieforberedende løp gis fem år, og elever og lærlinger på yrkesfag gis seks år på å fullføre og bestå. Figuren viser at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Denne sammenhengen er stabil over tid.
20 Ungdata 2020. Nasjonale resultater. NOVA-rapport 16/20 (oslomet.no)
22 Utdanningspeilet 2020 https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2020/
23 Elevundersøkelsen 2020 – nasjonale tall for mobbing og arbeidsro https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020--nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/
24 Christian Wendelborg (2020) Analyse av elevundersøkelsen 2019/2020 https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020--nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/
25 Medietilsynet 2020
26 Hattie 2009. Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge
27 Bru 2011. Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Universitetsforlaget
28 Hamre og Pianta 2001. Early teacher-child relationships and the trajectory of children’s school outcomes through eighth grade, Child Development (Årg. 72, Nr. 2, s. 625-638), Hughes, Wu, Kwok, Villarreal og Johnson 2012. Indirect effects of Child Reports of Teacher-Student Relationship on Achievement (Journal of Educational Psychology, årg. 104, nr. 2, s. 650-665)
29 Roorda, Koomen, Spilt og Oort 2011. The influence of effective teacher-student relationships on student’s school engagement and achievement: A meta-analytic approach. (Review and Educational Research, årg. 81, nr. 4, s. 493-529
32 https://www.ssb.no/statbank/table/12962/tableViewLayout1/
33 https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254000811978.pdf