Kapittel 5.6Barn og ungdom med særskilt oppfølging

Å fange opp risikoutsatte barn tidlig i livsløpet eller tidlig i en vanskelig periode er sentralt for å kunne forebygge, støtte og gi riktig hjelp. Barn med tiltak fra barnevernet, barn som mottar spesialundervisning og ungdom som registreres hos oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen eller hos politiet, er barn som får særskilt oppfølging. Å følge med på utviklingen i slike grupper vil gi bedre grunnlag for utvikling av nasjonale tiltak. Barn og unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i barnevernet, både i hjelpetiltak i hjemmet og omsorgsovertakelser. Det kan være ulike forklaringer på dette, herunder kulturelle og minoritetsrelaterte faktorer, levekårsfaktorer og flyktningerelaterte faktorer³⁴.

Indikatorer:

• Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen fordelt på kjønn
• Status for unges aktivitet 7 år etter at de avsluttet grunnskolen. Fordelt etter om de unge mottok eller ikke mottok barnevernstiltak i løpet av oppveksten.
• Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet i løpet av året, fordelt på aldersgrupper
• Årsak til at nye barn fikk tiltak fra barnevernet i løpet av året
• Antall bekymringsmeldinger til barnevernet etter melder
• Antall registrerte straffbare forhold blant barn og unge i alderen 10-22 år
• Antall barn og unge registrert som førstegangskriminelle, tilbakefall eller gjengangere

5.6.1. Oppfølging fra skole -spesialundervisning og oppfølgingstjeneste

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett på spesialundervisning jf. opplæringslova kapittel 5. For at eleven skal få spesialundervisning, må det fattes et vedtak om dette. Retten til spesialundervisning gjelder både i grunnskolen og i videregående skole.

Spesialundervisning kan innebære mange ting; hva som inngår avhenger av den enkelte elev. For noen vil behovet være ekstra hjelp eller hjelpemidler i ordinær undervisning, for andre undervisning i mindre grupper. Før en elev får vedtak om spesialundervisning, skal det undersøkes om behovet kan dekkes ved tilpasset opplæring.
 
Høsten 2020 hadde nærmere 49 000 elever enkeltvedtak om spesialundervisning, noe som utgjør 7,7 prosent av elevene. Det er langt flere gutter enn jenter som får spesial-undervisning. 5,1 prosent av jentene får spesialundervisning mens andelen gutter er 10,1 prosent. 

Andelen elever med spesialundervisning øker utover i skoleløpet. På 1. trinn er andelen 3,5 prosent, mens den øker til det tredobbelte, 10,4 prosent på 10. trinn (2020-21). Det kan se ut som denne kurven er i ferd med å flate litt ut mot slutten av skoleløpet. En grunn til at andelen elever med spesialundervisning øker jo eldre elever blir, kan være økende faglige krav utover i skoleløpet³⁵. 

Hovedregelen for spesialundervisning er at eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen hvis det er mulig. Siden 2013-14 har andelen elever som hovedsakelig får spesialunder¬visning i den ordinære klassen økt betydelig. I 2013-14 fikk 28 prosent av elevene hovedsakelig spesialundervisning i den ordinære klassen, mens i 2020-21 har andelen gått opp til 48 prosent.

Det har lenge vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringen slik at alle elever får et bedre læringsutbytte i den ordinære undervisningen. Etter en tydelig økning i spesialundervisningen fra 2006/07 til 2011/12, stabiliserte andelen seg på nasjonalt nivå i 2012/13.  Fra 2012/13 til 2020/21 har andelen gått ned fra 8,6 prosent til 7,7 prosent³⁶.

Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som av ulike grunner ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Formålet med tjenesten er å sørge for at ungdommer i målgruppa gis tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I juni 2021 var 13 400 ungdommer registrert i oppfølgingstjenesten. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at ungdom i målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetanse-fremmende tiltak. I skoleåret 2020–21 har 40 prosent av ungdommene begynt i opplæring, jobb eller tiltak etter å ha vært i kontakt med oppfølgingstjenesten³⁷. Over flere år har det vært en trend at færre ungdommer er utenfor opplæring og arbeid. Fra 2012 har tallet på ungdommer i oppfølgingstjenesten gått ned fra 20 200 til 13 400 ungdommer. Dette tilsvarer en nedgang på nærmere 7 000 ungdommer eller 33 prosent (Utdanningsdirektoratet). 

5.6.2. Barn med tiltak fra barnevernet

Over tid har stadig flere barn og unge fått tiltak fra barnevernet, men de siste årene har antallet holdt seg relativt stabilt, og er noe redusert. De fleste som får hjelp av barnevernet, mottar hjelpetiltak i hjemmet. Hjelpetiltakene skal være med på å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. De øvrige barna er plassert utenfor hjemmet - enten i barnevernsinstitusjon, fosterhjem eller i bolig med oppfølging. Plassering av barn og unge utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon. Det har vært en nedgang i antall barn med plasseringstiltak i senere år. Nedgangen skyldes flere forhold, slik som nedgang i antall barn som barnevernstjenesten overtar omsorgsansvaret for, nedgang i antall akuttplasseringer og færre enslige mindreårige flyktninger som bosettes i barnevernstiltak.

Statistikk om utviklingen i barnevernet viser videre flere positive trekk. Barnevernets hjelpetiltak i hjemmet ser ut til å være mer målrettet mot å veilede foreldre til bedre omsorgsevne, og færre barn er plassert utenfor hjemmet. Blant barn som må flyttes ut av hjemmet, får stadig flere bo hos noen de kjenner fra før i slekt eller nettverk. 

I 2020 var det ca. 53 000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet. Sammenlignet med 2019, fikk omtrent tre prosent færre barn og unge tiltak fra barnevernet i 2020. Andelen med hjelpetiltak i hjemmet har vært stabil den siste femårsperioden, og utgjorde 72 prosent av alle barna med barnevernstiltak i 2020.  

Det er verdt å merke seg at antallet barn og unge som er i kontakt med barnevernet gjennom sin oppvekst, er betraktelig høyere enn hva det årlige tallet gir inntrykk av. Selv om antall barn med tiltak totalt sett er redusert, fortsetter tallet på unge med ettervernstiltak å øke. Det vil si at en større andel av de som har fått hjelp fra barnevernet før de fyller 18, får videre oppfølging i årene etterpå også. Kommunenes ansvar for ungdom i barnevernet etter at de er fylt 18 er presisert i barnevernsloven, og fra 2021 har aldersgrensen for ettervernstiltak økt fra 22 til 25 år.

Sett i forhold til befolkningen i hver av aldersgruppene mellom 0–22 år øker andelen mottakere av barnevernstiltak med alderen frem til fylte 18 år. 13–17-åringene er den aldersgruppen med flest tiltak, etterfulgt av barn i grunnskolealder (6–12 år). Færrest med barnevernstiltak finner vi blant de yngste (0–2 år) og de eldste (18–22 år). 

Årsaker til tiltak

Mange av foreldrene til barn og unge som får hjelp av barnevernet, har store utfordringer i livet som påvirker deres muligheter til å gi god omsorg. Foreldrenes manglende foreldreferdigheter var den vanligste årsaken til at nye barn kom inn i barnevernet i 2020. 

De senere årene har det skjedd en dreining i retning av at stadig flere av hjelpetiltakene som gis til barn og familier er rettet mot å styrke foreldreferdighetene og øke samarbeidet med andre tjenester. Samtidig har tiltak som er rettet mot å styrke barnets utvikling blitt redusert. Dette er en del av en ønsket utvikling. Ved å målrette tiltakene mer mot veiledning av foreldre, kan man få til en varig endring der foreldre selv klarer å ivareta omsorgen for barna sine på en god måte.

Bekymringsmeldinger 

Barnevernstjenesten har over tid mottatt stadig flere bekymringsmeldinger. Siden 2013 har det vært en jevn økning i antall barn med bekymringsmelding i barnevernet. I 2019³⁹ gikk barnevernstjenesten gjennom omtrent 58 000 meldinger for 50 000 barn under 18 år. 

I forskningsrapporten «Meldinger til barnevernet» er det gjennomgått nærmere 1400 meldinger. Rapporten finner at barneverntjenesten har kjennskap til halvparten av barna det meldes bekymring om. Omtrent to tredjedeler av meldingene kjennetegnes ved at meldingen er utløst av en bekymring som har bygget seg opp over tid, der årsakene til bekymringen er sammensatte. Bekymringene knytter seg både til barnets utvikling og foreldrenes omsorg, samt til forhold i familie og nærmiljø.

Denne grundige gjennomgangen av bekymringsmeldinger viser at det sjelden kun er én årsak til at det meldes bekymring. Dette ser vi også i barnevernsstatistikken. I 2019 oppga barnevernstjenesten over 92 000 årsaker til de 58 000 meldingene som ble gjennomgått det året. 

Barneverntjenesten selv og politiet står for de flest bekymringsmeldinger til barnevernet. Til sammen sendte de i overkant av 17 000 meldinger i 2019, noe som tilsvarer 14 prosent av alle meldinger til barnevernet det året. Skolen står også for en stor del av bekymringsmeldingene, totalt 12 prosent i 2019. En grunn til at politiet melder såpass hyppig, kan være at det er rutiner for å melde om mulige bekymringsverdige forhold når politiet har kontakt med et barn eller ungdom i forbindelse med patruljering eller etterforskning. Dette understøttes av at 35 prosent av meldingene fra politiet henlegges.
 
Barnehagen har de siste årene ikke stått for mer enn 5 prosent av alle meldinger, men samtidig står de for 20 prosent av meldingene om barn fra 3 til 5 år. Barnehagen er dermed den viktigste melderen for denne aldersgruppen, etterfulgt av barnevernstjenesten (16 prosent) og politiet (11 prosent).

Det er også mange foreldre som melder til barnevernstjenesten om problematiske forhold rundt barnet sitt. I 2019 mottok barnevernstjenesten over 4 600 meldinger fra foreldre om egne barn. Det tilsvarer i underkant av 8 prosent av alle meldinger det året.

5.6.3. Kriminalitet blant barn og unge

Fra 2016 til 2020 har det vært en nedgang i den registrerte kriminaliteten der barn og unge fra 10-22 år ble mistenkt, siktet eller domfelt for lovbrudd. I 2016 var antall registrerte straffbare forhold blant barn og unge fra 10–22 år i overkant av 48 200, mens det i 2020 var registrert i underkant av 46 900 forhold, se figur 5-18. Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge har gått ned, men det er stadig en liten gruppe barn og unge som står for en stor andel av kriminaliteten.

Det er en skjev fordeling mellom kjønnene når det gjelder barn og unge som er mistenkt, siktet eller domfelt for lovbrudd i perioden. Av det totale antall barn og unge fra 10-22 år som var mistenkt, siktet eller domfelt i 2020, stod guttene for 84 prosent av lovbruddene. Denne andelen har vært stabil de siste fem årene. 

I 2020 ble om lag 3 050 unge i aldersgruppen 10-14 år registrert med i overkant av 4 600 straffbare forhold, og om lag 6 100 unge i aldersgruppen 15-17 år ble registrert med i underkant av 11 600 straffbare forhold.  Dette bekreftes av Ungdataundersøkelsen som viser en svak økning de siste årene i andelen unge som sier de har blitt truet med vold eller fått sår eller skade på grunn av vold. Økningen i registrert voldskriminalitet er særlig tydelig blant gutter i alderen 15 til 17 år.

For aldersgruppen 10-14 år var det registeret flest forhold innen vinningslovbrudd, og for aldersgruppen 15-17 år var voldslovbrudd det mest registrerte forholdet. I aldersgruppen 18-22 år ble i underkant av 15 000 unge registrert med om lag 30 700 straffbare forhold i 2020. I denne aldersgruppen var trafikklovbrudd det mest registrerte forholdet. En mulig forklaring på økningen av vold kan være at sosiale medier og filming av voldsepisoder kan forsterke allerede eksisterende konflikter. Sosial ulikhet og fattigdom trekkes også frem av forskeren som en mulig forklaring på økningen 

I Ungdataundersøkelsen er det syv spørsmål knyttet til regelbrudd. Ungdommen blir spurt om hvor mange ganger i løpet av det siste året den enkelte har vært med på handlinger som enten regnes som lovbrudd (nasking, hærverk eller tagging) eller andre former for regelbrudd (som å snike seg inn uten å betale, snike seg ut hjemmefra om natten, slåssing eller skulking). Spørsmålene har vært med i undersøkelsen siden starten i 2010 noe som gir et godt grunnlag til å sammenligne over tid.

Ungdom som havner i kategorien "begått mange regelbrudd" er de som har begått de fleste av disse regelbruddene og gjerne flere ganger. 

Figur 5-16 viser en oversikt over gjentagende kriminalitet for barn og unge fra 10-22 år som var mistenkt, siktet eller domfelt med minst et straffbart forhold i 2020. Personene er fulgt tilbake til 2008. Totalt omfatter datamaterialet nærmere 23 700 barn og unge. Majoriteten av barn og unge som blir anmeldt for et straffbart forhold blir kun anmeldt for dette ene forholdet. Som figuren viser, var om lag 11 850 barn og unge registret med kun ett straffbart forhold. I overkant av 4 100 barn og unge var registrert med to forhold, og om lag 2 150 barn og unge var mistenkt, siktet eller domfelt for tre forhold. Antallet barn og unge som var registrert med fire til ti forhold var jevnt synkende.

Barn og unge som var registrert med tre eller flere forhold stod bak 58 prosent av samtlige registrerte forhold med unge gjerningspersoner i 2020. Samtidig er det en liten gruppe barn og unge som begår svært mange kriminelle forhold. 

³⁴ Paulsen, Thorshaug og Berg (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet- kunnskapsstatus. NTNU Samfunnsforskning. Rapport

³⁵ Wendelborg og Tøssebro (2010). Marginalisation processes in inclusive education in Norway: a longitudinal study of classroom participation. Disability & Society. vol. 25

³⁶ Utdanningsdirektoratet (2021, 25.juni) Fakta om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.  https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fakta-om-spesialpedagogisk-hjelp-og-spesialundervisning/

³⁷ Udir (2021) Tall fra oppfølgingstjenesten 2021 https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/ungdom-utenfor-opplaring-og-arbeid/

³⁸ I denne grafen viser begrepet «nye barn» til barn som ikke mottok tiltak året før. Det betyr at selv om barnet blir registrert som et nytt barn i SSBs barnevernsstatistikk og dermed inkluderes i denne grafen og tabellen, kan barnet ha mottatt hjelp tidligere. Nye barn i barnevernet er dermed ikke det samme som debutanter eller førstegangsregistrerte.

³⁹ Tall for 2020 er foreløpig ikke tilgjengelige.

⁴⁰ Individer som er registrert med flere forhold, og hvor alder ved gjerning faller inn under flere av de ulike aldersgrupperingene, telles i alle aldersgrupperingene de inngår i.

⁴¹ Anders Bakken: Ungdata 2020: Nasjonale resultater. NOVA Rapport 16/20, 2020. Lars Roar Frøyland mfl. Physical fighting and leisure activities among Norwegian adolescents—Investigating co-occurring changes from 2015 to 2018. Journal of Youth and Adolescence, 2020.