Kapittel 1Bakgrunn

I forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i tilleggsdokumentet[1] til Oppdragsdokumentet 2019 følgende oppdrag:

«De regionale helseforetakene skal gjennomføre et forprosjekt for gjennomgang og revisjon av lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende oppdrag vil bli gitt til Helsedirektoratet som skal gjennomføre et forprosjekt for gjennomgang av oppgavedeling og samhandling mellom lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De to forprosjektene skal koordineres og ansvaret for koordineringen legges til Helse Sør-Øst RHF. Arbeidet skal gjennomføres, og legges fram for Helse- og omsorgsdepartementet, innen medio mai 2020».

Både helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring[3][5]. For helhetlige og sammenhengende tjenestene og forløp er det nødvendig med utfylle tilbud og samhandling på tvers av tjenestenivå. Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave for helseforetakene[2]. Kommunale lærings­ og mestringstilbud, er sentralt i habilitering og rehabilitering. Læring og mestring omfatter alt fra individuell pasient­ og pårørendeopplæring til gruppetilbud og likemannsarbeid[3][6],. Oppfølgingen skal bidra til ønsket effekt av behandling og sette pasienter i stand til å mestre sine helseutfordringer. Lærings- og mestringstilbud skal gi pasienter og pårørende økt innsikt i egen livssituasjon slik at de kan mestre den bedre. Organisering, innhold og form på lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten varierer[4].

Kartlegginger av lærings- og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten[5], viser at det er stor variasjon mellom helseforetakene, bl.a. med hensyn til i hvilke tilbud som gis, hvilke ressurser som tilføres, hvilke pasientgrupper som får tilbud, hvordan tjenestene er integrert i strategiske planer og pasientforløp, hvordan tjenestene er organisert og oppgavefordelingen mellom sentrene og klinikkene. Videre er det framkommet at mulighetene for å dokumentere aktivitet i lærings- og mestringsvirksomheten oppleves som utilstrekkelig.

Kommunene organiserer tilbud innen læring og mestring på ulike måter. Det kan være som egne enheter for læring og mestring, felles frisklivs- og mestringstilbud eller i regi av ulike tjenester. Anbefalinger for tilbudet i kommunale frisklivssentraler er gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler. Tilbud og samarbeidspartnere er kartlagt gjennom KOSTRA (2013, 2016 og 2019). Veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator definerer tilbudet i kommunale frisklivssentraler som en del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene og anbefaler at lærings og mestringstilbudet i kommunene organiseres i tilknytning til kommunens rehabiliteringstjeneste[6][7]. 

Erfaring tyder på at det er manglende kunnskap om oppgavefordeling og samhandling mellom tjenestenivåene om lærings- og mestringstilbud[8], og hvordan samhandlingen fungerer i praksis.

Hovedmål for Helsedirektoratets forprosjekt er å gjøre en gjennomgang av oppgavedeling og samhandling mellom lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kartlegge status for kommunale lærings- og mestringstilbud og på grunnlag av kartleggingen, vurdere utfordringer og forbedringsområder, og beskrive anbefalinger for videre arbeid.