Dersom barnet/ungdommen/foreldre ikke samtykker til at taushetsbelagte opplysninger kan deles med andre tjenesteytere i et samarbeidsforum eller lignende, har det vært diskutert hvorvidt man har anledning til å diskutere saker anonymt.
Det følger av helsepersonelloven § 23 nr. 2 at taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse er betryggende ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt og opplysningene er anonyme.
Det må vurderes konkret om enkeltpersoner kan identifiseres på grunnlag av opplysningene. Det avgjørende er om opplysningene inneholder tilknytningspunkter (kommunenavn, kjønn, alder, diagnose etc.) som til sammen er tilstrekkelig for å kunne identifisere enkeltpersoner. Opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, vil som utgangspunkt innebære at opplysningene er anonyme. Men det er ikke alltid en sletting av slike opplysninger kan hindre en identifisering av personen. Det kan være andre opplysninger, som utdannelse, yrke, bosted etc som kan identifisere personen. Opplysningene kan da knyttes til en enkeltperson og er ikke anonyme.
Det stilles strenge krav til at identifikasjon ikke skal være mulig, verken direkte eller indirekte, for at kravet til anonymitet skal være oppfylt. Det er lagt til grunn at opplysninger er anonymiserte når de kan knyttes til fire-fem personer eller flere.
Dersom helseforetakene og kommunene vil legge opp til anonyme drøftelser, bør det vurderes nøye om opplysningene som fremsettes kan medføre at barnet/ungdommen/foreldre kan identifiseres.