Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 4Evalueringsrapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM)

Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i NKLMs evalueringsrapport[1]:

Tilgjengelighet av lege i tjenesten og et bedre tilbud til pasientene

Pasienter som hadde brukt satellittlegevakt og som svarte på brukerundersøkelsen, var stort sett fornøyde. I SYSIKL svarte 984 på spørreundersøkelsen og 85 prosent av pasientene mente at legevakttilbudet var godt organisert, og 92 prosent opplevde å få god hjelp. I MIKL ga undersøkelsen det samme bildet, men her hadde bare 25 brukere svart på undersøkelsen.

Legene i SYSIKL rapporterte overveiende positive erfaringer etter videokonsultasjon med pasient på satellittlegevakt. I MIKL var halvparten av legene negative.

Kvalitet, kompetanse og kapasitet for operatører på legevaktsentralene

Legevaktsentralene synes å fange opp de riktige pasientene for henvisning til satellittlegevaktene. Det er et bredt spekter av både undersøkelser og behandling gitt av sykepleier på satellittlegevaktene. Undersøkelse av vitalia (blodtrykk, puls, oksygenmetning, respirasjon og temperatur) og laboratorieprøver ble gjennomført hyppigst.

Bedret rekruttering til og utnyttelse av kommunens vaktressurser

En må anta at vaktbelastning for legene i kommunene der legevakten ble erstattet med satellittlegevakt ble redusert. Det var ingen endring i samlet helsetjenestebruk, verken i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) eller spesialisthelsetjenesten (ambulanser), som kan knyttes til aktiviteten ved satellittlegevaktene.

Utnyttelse av telemedisinske løsninger, radiosamband og digital kommunikasjon

Bruk av videokonsultasjon ved satellittoppmøte er vurdert til å fungere godt av både lege og pasienter i Sunnfjord og Ytre Sogn. Det er et bredt spekter av både undersøkelser og behandling gitt av sykepleier på satellittlegevaktene.

Undersøkelsene som blir gjort på satellittene skiller seg ikke vesentlig fra vanlig legevakt. NKLM mener at pasientkonsultasjoner på satellittlegevakter fungere godt, per se. Innbyggerne i noen kommuner kan ha nytte av dette, men oppmøte på satellittlegevaktene vil uansett være lavt i områder med få innbyggere.

Det er avgjørende at legevaktsentralen sorterer de riktige pasientene til oppmøte på satellittlegevaktene. I tillegg kreves god opplæring av leger og sykepleiere, god prosjektledelse og god forankring i alle ledd. Da kan satellittlegevakter fungere godt også andre steder i landet. En forutsetning er også at satellittlegevakter er del av en sterk legevaktorganisasjon som sikrer kravene i akuttmedisinforskriften.

Tjenestens fremtidige bærekraft

Etablering og drift av satellittlegevaktene utgjorde en betydelig ekstra kostnad for tjenesten i Sunnfjord og Ytre Sogn, mens effekten av satellittlegevaktene på helsetjenestebruken har vært liten. I Romsdalsregionen var det en økonomisk besparelse ved nedleggelsen av legevaktene, men konsekvensen er en tydelig reduksjon i sykebesøk og utrykninger.

Med utgangspunkt i reiseavstand er det usikkert hvor mange legevaktdistrikt med tre nivåer som er aktuelle i Norge. Av 30 interkommunale legevaktdistrikt med 4 eller flere kommuner (totalt 147 kommuner), har innbyggerne i ca. 46 kommuner over 40 minutter reiseavstand til legevakten. Satellittlegevaktene ble brukt lite i forhold til utgiftene til etablering og drift. Det kan derfor stilles spørsmål ved satellittlegevaktenes kostnad i forhold til nytte.

NKLM mener at lege til stede på legevaktene er en bedre løsning enn videokonsultasjoner de fleste steder. Med svært få videokonsultasjoner er det usikkert om satellittlegevaktene egentlig er nyttig. NKLM antar disse funnene også vil være gjeldende i andre kommuner i Norge, som eventuelt ville valgt samme løsning. Man må da ta stilling til om det er tilstrekkelig med en lege på vakt noen timer. Det må da etableres egen lege som skal opprettholde sykebesøk og utrykningsbehovet i kommunene.

Helseøkonomisk analyse

NKLM evaluerer økonomiske konsekvenser av den foreslåtte legevaktmodellen inndelt i tre nivåer. Den overordnede konklusjonen er:

  • "Satellittlegevaktene ble brukt lite i forhold til utgiftene til etablering og drift. Det kan derfor stilles spørsmål ved satellittlegevaktenes kostnad i forhold til nytte."

NKLM har gjennomført en kostnadseffektivitetsanalyse. Sentralt i analysen er at det ikke er påvist noen signifikante forskjeller mellom satellittkommunene og kontrollkommunene i forhold til:

  • Bruk av andre helsetjenester
  • Bruk av ambulansetjenesten
  • Tilfredshet med helsetjenesten

NKLM oppsummerer at opprettelsen av satellittene ikke har hatt noen helsemessige konsekvenser, og nytten av modellen settes lik verdien av at befolkningen opplever redusert reisetid til legevakt. Denne verdien beregnes og presenteres som et kronemessig mål på "effekten" av å ha satellitter tilgjengelig.

Sunnfjord og Ytre Sogn

Totalt sett har statens overføring til Sunnfjord og Ytre Sogn i perioden 2018-2022 vært om lag 28 millioner kroner. Regnskapstall viser at driften av piloten kostet om lag 8 380 000 kroner i 2021. Verdien av reisetidsbesparelser for 2020-2021 estimeres av evaluator til 81 000 kroner, og konkluderer med at utgiftene per satellittbesøk var 25 318 kroner og reisetidsbesparelsene per besøk 244 kroner; altså en nettoutgift på i overkant av 25 000 kroner per satellittbesøk. Dersom det beregnes at pasientene ikke kjører selv, men tar taxi til legevakten (dvs. at det som spares er taxiturer) er imidlertid netto kostnad per satellittbesøk i overkant av 4000 kroner.

Satellittlegevaktene i Sunnfjord og Ytre Sogn framstår som kostbart i forhold til nytten, i alle fall så langt. Antallet besøk og reisetidsbesparelsene som følger av satellittlegevaktene er på et nivå som ikke er bærekraftig.

Romsdalsregionen

De totale statlige overføringene til Romsdalsregionen i perioden 2018-2022 er snaut 20 millioner kroner. Netto kostnad per satellittbesøk er beregnet til om lag 68 000 kroner. I Romsdalsregionen ble legevaktene i Aukra/Midsund, Sunndal og Rauma erstattet med legevaktsatellitter. Evaluator estimerer besparelsen ved dette til totalt 2 060 453 kroner per år.

Isolert fra besparelser ved nedleggelse av legevaktene, fremstår satellittlegevaktene i Romsdalsregionen som kostbar i forhold til nyttegevinsten. Antall besøk og reisetidsbesparelsene er på et nivå som ikke bærekraftig.

Andre problemstillinger

NKLM har i sin evaluering i tillegg vurdert andre tema i sin rapport, som oppsummeres under:

Sykebesøk

Nedleggelse av legevakter medførte en kraftig reduksjon i sykebesøk. Der det ikke er legevakter, er rater for sykebesøk langt under det Helsedirektoratet har estimert i sin prosjektbeskrivelse, på 20- 40 per 1 000 innbyggere og hva Akuttutvalget har foreslått (2,3). Opprettelse av satellittlegevakter uten at sykebesøk ivaretas, medfører en svekkelse av den akuttmedisinske beredskapen, ikke en styrking, slik utgangspunktet var for Pilot legevakt. NKLM mener at bortfall av sykebesøk og utrykning av lege har en uheldig innvirkning på tjenestene og neppe er i samsvar med oppfyllelse av pliktene i akuttmedisinforskriften. Det er grunn til å tro at en vil få den samme effekten i andre deler av landet som innfører satellittlegevakter uten å sikre sykebesøk og utrykning av lege som en del av tilbudet.

Sykepleier på utrykning

Sykepleiere som rykker ut i akuttmedisinske oppdrag har overføringsverdi til andre deler av landet. Det er viktig at sykepleierne har nødvendig kompetanse gjennom kurs i akuttmedisin, bruk av samband, jevnlig lokal akuttmedisinsk trening, og tilgang til nødvendig akuttmedisinsk utstyr.

Tilstrekkelig bemanning er også nødvendig, slik at utrykningsfunksjonen ikke kommer på toppen av andre oppgaver i en full arbeidsdag. Prinsippet for denne type ordning er at sykepleierne ikke skal erstatte ambulanser eller legevaktleger, men yte hjelp i påvente av at lege eller annen bistand fra helsetjenesten er på plass.

Legevakt med lege til stede noen timer kveld og helg

Satellittkommunene i Romsdalsregionen har hatt det som NKLM velger å kalle hybridløsning, på satellittlegevaktene. Det har vært lege til stede to timer om kvelden på hverdager, og tre timer på dagtid på helgedager. Konsekvensen er meget lav bruk av satellittlegevaktene med videokonsultasjon. Legene som er til stede, har ingen positiv effekt på sykebesøk eller utrykning. NKLM antar dette også vil bli resultatet i andre deler av landet, om en velger å organisere en satellittlegevakt med lege fysisk til stede noen timer. 

 

 

[1] Pilot legevakt – Evalueringsrapport Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Rapport nr 5 2022

Siste faglige endring: 31. mars 2023