Omfanget av pasientskader
I 2022 er det estimert at det oppsto minst én pasientskade (alvorlighetsgrad E-I) i 12,6 % av sykehusoppholdene ved somatiske sykehus i Norge. Se tabell 1.
| % av alle sykehusopphold (95% konfidensintervall) | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
Sykehusopphold med minst én skade (E-I) | 12,6 % (11,3-13,9) | 12,8 % (11,5-14,3) | 13,1 % (11,9-14,5) | 12,4 % (11,4-13,6) | 11,9 % (10,8-13,1) | 13,7 % (12,5-15,2) | 13,9 % (12,3-15,6) | 13,7 % (12,1-15,3) | 13,9 % (12,1-16,1) | 13,0 % (11,7-14,2) | 13,7 % (12,5-15,1) |
Antall undersøkte sykehusopphold | 8 619 | 9 096 | 9 097 | 8 870 | 8 870 | 7 430 | 8 390 | 8 887 | 8 804 | 10 986 | 11 728 |
Antall sykehusopphold som det er trukket fra | 581 382 | 587 013 | 563 228 | 616 227 | 613 392 | 609 247 | 631 860 | 601 602 | 569 180 | 569 714 | 593 046 |
Antall GTT-team | 32 | 34 | 34 | 33 | 33 | 30 | 34 | 35 | 36 | 45 | 47 |
Trenden for andel sykehusopphold med minst én pasientskade for alle alvorlighetsgrader samlet (E-I) har vært nedadgående fra 2012 til 2022 (p = 0,056), se figur 1.
Figur 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for samlekategorien E-I, med 95 % konfidensintervall og lineær tidstrend for perioden 2012-2022.
Andel sykehusopphold med minst én pasientskade etter alvorlighetsgrad
Tabell 2 viser tall for de individuelle alvorlighetsgradene E, F, G, H og I.
I 2022 var det pasientskader som var forbigående og førte til forlenget sykehusopphold (F) som var de mest hyppige med 7,2 %. Forbigående skade som kun krevde behandling (E) forekom ved 5,6 % av oppholdene. De mest alvorlige skadene, langvarig skade eller varig mén (G), der det var nødvendig med livreddende behandling (H) eller der skaden bidro til at pasienten døde (I), forekom ved henholdsvis 0,43 %, 0,20 % og 0,15 % av sykehusoppholdene.
Alvorlighetsgrad | % av alle sykehusopphold (95% konfidensintervall) | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | |
Sykehusopphold med forbigående skade som krevde behandling (E) | 5,6 % (4,9-6,4) | 5,8 % (5,0-6,5) | 5,5 % (4,8-6,2) | 4,1 % (3,4-4,8) | 5,2 % (4,6-5,8) | 5,3 % (4,7-6,0) | 5,1 % (4,4-5,8) | 6,1 % (5,3-6,9) | 6,5 % (5,5-7,5) | 6,4 % (5,7-7,2) | 6,5 % (5,4-7,5) |
Sykehusopphold med forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold (F) | 7,2 % (6,1-8,4) | 7,5 % (6,3-8,7) | 7,6 % (6,5-8,8) | 8,4 % (7,6-9,4) | 6,9 % (6,0-8,0) | 8,2 % (7,2-9,7) | 8,8 % (7,3-10,3) | 7,9 % (6,5-9,4) | 7,3 % (5,9-8,8) | 6,7 % (5,7-7,8) | 6,4 % (5,5-7,3) |
Sykehusopphold med langvarig skade eller varig mén (G) | 0,43 % (0,26-0,65) | 0,40 % (0,24-0,59) | 0,65 % (0,45-0,87) | 0,44 % (0,27-0,66) | 0,37 % (0,27-0,51) | 0,76 % (0,51-1,05) | 0,63 % (0,40-0,87) | 0,59 % (0,40-0,79) | 0,65 % (0,49-0,85) | 0,72 % (0,53-0,92) | 0,70 % (0,53-0,86) |
Sykehusopphold med skade som førte til at livreddende tiltak var nødvendig (H) | 0,20 % (0,09-0,35) | 0,16 % (0,09-0,24) | 0,30 % (0,19-0,44) | 0,20 % (0,13-0,25) | 0,28 % (0,13-0,54) | 0,12 % (0,06-0,20) | 0,28 % (0,17-0,39) | 0,17 % (0,10-0,26) | 0,28 % (0,16-0,42) | 0,20 % (0,08-0,33) | 0,37 % (0,21-0,53) |
Sykehusopphold med skade som bidro til at pasienten døde (I) | 0,15 % (0,07-0,23) | 0,28 % (0,10-0,51) | 0,15 % (0,07-0,25) | 0,12 % (0,07-0,17) | 0,18 % (0,11-0,27) | 0,19 % (0,11-0,25) | 0,27 % (0,20-0,36) | 0,17 % (0,07-0,27) | 0,25 % (0,16-0,35) | 0,30 % (0,21-0,40) | 0,37 % (0,23-0,51) |
Av figur 2 ser vi at det er en liten nedgang i forekomst av sykehusopphold med forbigående pasientskader som kun krevde behandling (E) fra 2021 til 2022 og en avtagende trend for perioden 2012 til 2022 (p = 0,066).
Fra 2021 til 2022 er den en liten nedgang i omfanget av forbigående skader som førte til forlenget sykehusopphold (F). Trenden for perioden 2012 til 2022 er svakt økende (p = 0,382).
De mest alvorlige skadene som har gitt langvarig skade eller varig mén (G), skade hvor det har vært nødvendig med livreddende behandlingstiltak (H), eller der skaden har bidratt til at pasienten døde (I) er mindre hyppige enn skader av lettere alvorlighetsgrader (E og F). Disse er derfor vist i separate figurer for å fremstille trenden bedre. Figurene 3 og 4 viser den estimerte forekomsten av disse over tid.
I perioden 2012 til 2022 har andelen av skader som resulterte i langvarig skade eller varig mén (G) hatt en statistisk signifikant nedadgående trend (p = 0,020). Andelen skader som krevde livreddende behandling (H) har vært stabil i perioden (p = 0,275). Etter en oppgang i 2021 ser vi nå at andelen skader som bidro til at pasienten døde (I) har gått ned i 2022 sammenlignet med 2021. Trenden for hele perioden er statistisk signifikant nedadgående (p = 0,032).
Måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde
Det er ikke gjennomført analyser for måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde. Kontrollgrafer, som fremstiller utviklingen for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde de siste fem årene, finnes i vedlegg 2. Disse viser, som for tidligere år, at det er relativt stor variasjon i utviklingen over tid når det gjelder andel sykehusopphold med minst én skade. For noen helseforetak/sykehus/fagområder ser vi en nedgang i pasientskader, hos andre er det en økning.
Skadetyper
Figur 5 viser andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2022 for alle alvorlighetsgrader samlet (E-I) fordelt på skadetyper, med 95 % konfidensintervall. Skadetyper som er knyttet til kirurgi (se Skadetyper) er markert med ** foran teksten og i gul farge. Når vi ser på skadetyper uten felles gruppering av kirurgisk skade, ser vi at de fire mest hyppige skadetypene er legemiddelrelatert skade (2,5 %), urinveisinfeksjon (1,6 %), annen kirurgisk komplikasjon (1,5 %) og annen infeksjon (1,4 %).
Det oppsto en skade knyttet til kirurgi i 4,3 % av alle sykehusopphold, med 95 % konfidensintervall fra 3,7 % til 5,0 %. Dette er i samsvar med tall for 2021.
Oversikt over forekomsten av de 23 ulike skadetypene for alvorlighetsgrad E-I finnes i vedlegg 1. Det har vært noe varierende rekkefølge på hyppigheten av de ulike skadetypene i perioden 2012 til 2022, samtidig som enkelte skadetyper gjennomgående forekommer hyppigere enn andre. Figur 6 viser variasjonen i forekomsten av de ulike skadetypene for perioden 2018 til 2022 og alle alvorlighetsgrader samlet (E-I). Etter å ha vært økende de fem siste årene, er det en liten nedgang i omfanget av trykksår i 2022. Omfanget av legemiddelrelatert skade er det høyeste siden 2012 (se også vedlegg 1).
