Resultatene oppsummert
I 2022 er det estimert at det oppsto minst én pasientskade (alvorlighetsgrad E-I) i 12,6 % av sykehusoppholdene ved somatiske sykehus i Norge. Resultatet for 2022 er noe lavere enn i 2021, og det er en nedadgående trend i perioden 2012 til 2022, fra 13,7 % i 2012 til 12,6 % i 2022.
Det har vært ulik grad av nedgang i pasientskader for de individuelle alvorlighetsgradene fra 2012 til 2021, med unntak av skader som var forbigående, men som førte til forlenget sykehusopphold (alvorlighetsgrad F).
Ser vi på skadetyper uten felles gruppering av kirurgisk skade, er de fire hyppigste typene av pasientskader i 2022 legemiddelrelatert skade, urinveisinfeksjon, annen kirurgisk komplikasjon og annen infeksjon. Dette er i tråd med resultater fra tidligere år. Forekomsten av de ulike skadetypene over de siste fem årene viser at det er variasjoner fra år til år. Unntaket er trykksår der det har vært en økning i 5-års perioden, selv om det er en liten nedgang fra 2021 til 2022. Det er også verdt å merke seg at omfanget av legemiddelrelatert skade er det høyeste siden 2012.
Den nye grupperingen av skader knyttet til kirurgi viser tydelig at denne typen skade fortsatt forekommer hyppig, i 4,3 % av alle sykehusopphold i 2022 mot 4,4 % i 2021. GTT-undersøkelsen samler ikke inn informasjon om hvorvidt et sykehusopphold er relatert til kirurgi eller ikke, og det er derfor ikke mulig å beregne andelen sykehusopphold med skade for sykehusopphold knyttet til kirurgi. Dette blir derfor den nærmeste indikasjon vi har for pasientskader knyttet til kirurgiske sykehusopphold.
Tall fra Samdata somatikk [12] viser at andelen døgnopphold i sykehus knyttet til kirurgi, av totalt antall døgnopphold, var 25,7 % i 2022. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare med antall sykehusopphold i GTT-undersøkelsen ettersom det er ulike definisjoner, men det er opplagt at omfanget av skader ved sykehusopphold knyttet til kirurgi ligger betydelig høyere enn estimatet for alle sykehusopphold beregnet i denne rapporten. Det er i tråd med svenske resultater og tidligere forskning som viser at det er høyere risiko for pasientskade knyttet til kirurgi [13,14]. Det er derfor god grunn til å oppfordre helseforetakene og sykehusene til å sette søkelys på skadene som oppstår ved kirurgi, og vurdere om det finnes forbedringspotensialer.
Helhetsbildet
For å få en helhetlig forståelse av omfanget av pasientskader ved somatiske sykehus, bør denne rapporten ses i sammenheng med andre tall og rapporter som kan belyse pasientskader. Relevante kilder er Helsetilsynet, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Norsk pasientskadeerstatning (NPE), undersøkelser av pasienttilfredshet, måling av sykehusinfeksjoner, implementering av pasientsikkerhetstiltak, data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre, undersøkelser av pasientsikkerhetskultur og nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor pasientsikkerhet [15].
Det er også viktig at helseforetakene og sykehusene ser resultatene fra GTT-undersøkelsen opp mot sine avvikssystemer. Skader oppdaget med GTT-metoden bør registreres i avvikssystemene og klassifiseres etter Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (NOKUP) [16]. Det bør også vurderes om det skal gjennomføres hendelsesanalyse av disse pasientskadene [17].
Redusere omfanget av pasientskader
Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 har som målsetning å redusere omfanget av pasientskader. De overordnede virkemidlene i planen er å forbedre pasientsikkerhetskulturen, og skape varige strukturer for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Planen setter særlig fokus på områdene legemiddelhåndtering og infeksjoner, områder vi kjenner igjen som de mest hyppige skadetypene i resultatene presentert i denne rapporten. Handlingsplan for et bedre smittevern 2019-2023, med mål om å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner [18], understøtter også arbeidet med å redusere omfanget av pasientskader.
For det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde er det viktig å se på kontrollgrafene i vedlegg 2, vurdere trend og sette inn tiltak. GTT-teamene kan bringe innsikt i oppståtte pasientskader inn i ulike fora som jobber med kvalitetsforbedring ved sine enheter. Helsedirektoratet har også lagt til rette for at man lokalt kan følge med på sine egne resultater kontinuerlig, se Praktisk informasjon for Global Trigger Tool-team - Itryggehender (itryggehender24-7.no)
Redusere omfanget av pasientskader knyttet til kirurgi
Ved å samle alle skadetyper knyttet til kirurgi, kommer risiko knyttet til kirurgisk behandling tydeligere frem. Det er derfor god grunn til å fortsatt ha et høyt fokus på forebygging av skader knyttet til kirurgi. I pasientsikkerhetsprogrammet og -kampanjen var én av tiltakspakkene Trygg kirurgi. Innholdet i denne tiltakspakken videreføres til et nasjonalt faglig råd.
Sverige
I Sverige har man ikke publisert den tradisjonelle årsrapporten for Markörbaserad journalgranskning – skador i somatisk vård for 2022 pr mid august 2022. Fra rapporten som dekker perioden 2013-2021 [19], ser vi at omfanget av sykehusopphold med pasientskade har hatt en nedadgående trend i Sverige fra 13,1 % i 2013 til 11,2 % i 2021. I Sverige klassifiseres skader som kunne vært unngått (undvikbar) og ikke. Omfanget av skader som ble vurdert å kunne unngås (vårdskador) viser en nedadgående trend fra 8,7 % til 6,3 % i samme periode. Andelen skader som kunne vært unngått har sunket fra 62 % i 2013 til 52 % i 2021.
De hyppigste skadetypene i 2021 var helsetjenesteassosierte infeksjoner (samtlige skadetyper relatert til infeksjon samlet), andre typer skader, trykksår og legemiddelrelatert skade.
Gjennomsnittlig oppholdstid for sykehusopphold der det hadde oppstått en skade i 2021, var 12,1 dager, mens den for opphold der det ikke hadde oppstått skade var 6,8 dager. Opphold med skader som ble vurdert å kunne ha vært unngått (vårdskador), hadde en gjennomsnittlig oppholdstid på 14,4 dager. Oppholdstiden var altså dobbelt så lang for sykehusopphold med skader som kunne vært unngått sammenlignet med opphold der det ikke var skade.
For de sykehusopphold der pasienten lå på en annen avdeling enn det sykdomsbildet skulle tilsi (utlokalisering), oppsto det skade i 12,7 % av oppholdene og skade som kunne vært unngått i 7,5 % av oppholdene. Det er dermed høyere risiko for at skade oppstår når pasienten er utlokalisert.
I Sverige ble pasienten reinnlagt etter 30 dager i 15,2 % av de granskede sykehusoppholdene, noe som er en økning over de siste tre årene. Andelen menn som reinnlegges er signifikant høyere enn andelen kvinner, og det er en større andel av de eldre pasientene som reinnlegges.