Hovedfunn og vurderinger

Fortsatt for dårlig kapasitet i fastlegeordningen  

Målet med fastlegeordningen er å gi gode og likeverdige legetjenester til hele befolkningen - uavhengig av bosted. Å øke kapasiteten i fastlegeordningen er helt nødvendig for å sikre innbyggernes rett til en fastlege, redusere arbeidsbelastningen for den enkelte fastlege og for å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for nyutdannede leger.

Økt arbeidsbelastning for fastlegene kan forklares av demografiske forhold som flere eldre og kronisk syke, og at mengden fastlegeoppgaver har økt over tid. Stadig flere fastleger reduserer antallet pasienter på sine lister for å ta ned arbeidsbelastningen. Dette sammen med befolkningsvekst, gjør at netto tilvekst av leger må øke betydelig for å få til en reell kapasitetsøkning i fastlegeordningen. Ytterligere tiltak, i tillegg til listereduksjon, må iverksettes for å redusere legenes arbeidsbelastning.   

Så langt i 2022 ser vi en noe høyere netto tilvekst av fastleger enn i 2021, da tilveksten var spesielt lav. Siden handlingsplanens lansering i mai 2020 og fram til august i år har ordningen fått 88 flere fastleger. Antall leger per 1 000 innbygger har vært tilnærmet uforandret, mens gjennomsnittlig listelengde er redusert i samme periode. Listelengde går ned for alle kommunestørrelser og for alle fylker, også for 2.tertial 2022. Nye tall for oktober viser en større økning i netto tilvekst av fastleger fra 88 i august til 120.

Utviklingen så langt i 2022 viser at kapasiteten ikke har bedret seg. Siden handlingsplanens lansering har antallet lister økt mer enn antall leger[1], og flere listeinnbyggere står dermed uten fast lege. Økningen i antall leger er ikke tilstrekkelig for å dekke opp for redusert listelengde og befolkningsvekst.

For å bedre situasjonen både for fastlegene og innbyggerne må totalkapasiteten i fastlegeordningen styrkes.

Antallet LIS1-stillinger skal være basert på tjenestenes faktiske behov og skal bidra til at det blir utdannet et tilstrekkelig antall spesialister. Helsedirektoratet ser behov for en fortsatt økning av antallet LIS1 stillinger.

Det er gledelig å registrere en sterk økning i antall søknader fra kommunene til den nasjonale tilskuddsordningen for veiledning og tilrettelegging av utdanningsløp for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin (ALIS).

Pasientrettighetene er svekket – behov for mer kunnskap om oppfølging av pasienter uten fast lege

Stadig flere kommuner har problemer med å oppfylle plikten til å tilby alle innbyggere en fastlege. Andel kommuner som i sum ikke har ledige listeplasser hos fast lege har siden handlingsplanen kom, økt fra 11 prosent til 33 prosent fra 1. tertial 2020 til 2. tertial 2022.

Utfordringene med å få besatt ledige fastlegelister har spredt seg til alle typer kommuner. Selv større bykommuner i sentrale områder melder om store problemer med å få kvalifiserte søkere til utlyste legestillinger. En svekket kommunal allmennlegetjeneste kan gå utover de mest sårbare pasientene, gi økt sosial ulikhet i helse, svekket kontinuitet og forverring av sykdom.

Antall ledige listeplasser hos fastlege er fortsatt svært lavt, og mange kommuner har ingen ledige plasser å tilby sine innbyggere. Pasientenes rett til fastlege og mulighet til å bytte fastlege, er dermed svekket. Dette gjelder en betydelig andel av de store og mellomstore kommunene.

Antall og andel lister uten fast lege øker fortsatt, og fører til at stadig flere listeinnbyggere står uten fast lege. Antall innbyggere på liste uten fast lege var per august 2022 økt til 176 914. Dette var 30 445 flere enn i forrige tertial, og antallet utgjør 3,2 prosent av landets listeinnbyggere. Grunnet etterslep i innmeldinger om endringer fra kommunene til Helfo, var tallet i realiteten høyere. Per 1. oktober var antallet økt til 213 755 (tilsvarende 3,9 prosent av listeinnbyggerne). Økningen skyldes til dels at kommunene er oppfordret til å oppdatere informasjonen.  

Nesten 59 000 listeinnbyggere, tilsvarende 1 prosent, sto i august 2022 på lister som har vært ubesatt i mer enn ett år. Flere listeinnbyggere blir stående uten fast lege i lengre tid enn tidligere. Denne utfordringen er størst i de minste kommunene, men den er økende for alle kommunestørrelser. 

Legevikarer brukes både til å dekke opp for fastlegers fravær og for å betjene ubesatte fastlegelister. I en situasjon med flere ubesatte lister og høyt press, er fastlegetjenesten helt avhengig av god tilgjengelighet til kompetente vikarer. Omfattende vikarbruk og hyppig skifte av vikarer gir lav kontinuitet i lege - pasientforholdet. Dette vil spesielt kunne ramme pasienter som trenger oppfølging for kroniske lidelser. Et langvarig lege-pasientforhold er vist å gi redusert sykelighet og dødelighet, samt minske risikoen for akutt innleggelse på sykehus[2].

De fleste innbyggere som står på en liste uten fast lege, får fastlegetjenester av en vikar. 86 prosent av listene uten fast lege hadde en eller flere vikarer i 2. tertial 2022. 14 prosent av listene uten fast lege har ikke hatt vikar tilknyttet listen i løpet av 2.tertial, men flere av disse listene er betjent av andre fastleger. Hvor mange av listeinnbyggere som må skaffe seg legetjenester via legevakt, helprivate leger eller andre steder, har Helsedirektoratet ikke oversikt over. Vi har heller ikke nok kunnskap om den medisinske oppfølgingen av innbyggere uten fast lege og om deres bruk av legevakt og spesialisthelsetjenester skiller seg fra pasienter på liste med fast lege.

Tall fra FLO og helsepersonellregisteret pr. 30.4.2022 viser at 187 av ca. 900 vikarer (tilsvarende ca. 20 prosent av vikarene) i fastlegeordningen ikke oppfyller kravene til kompetanse i kompetanseforskriftens § 3. Ingen av disse 187 legene har gjennomført LIS1-tjeneste. Hvordan kvaliteten på deres tjenester sikres, vet vi lite om. Helsetilsynet viser i sin rapport i 2022 at kommunens evne og mulighet til å levere forsvarlige allmennlegetjenester er utfordret.[3]

Ingen økning i konsultasjoner ved legevakt

Pandemien har påvirket innbyggernes bruk av fastlege og legevakt de siste årene. Dette gjør det vanskeligere å tolke utviklingen.

Antall fysiske konsultasjoner ved legevakten har så langt i 2022 vært litt lavere enn i de foregående to år, og er også lavere enn i 2019. Dette er tall på nasjonalt nivå og utelukker ikke økt press på legevakt i enkelte kommuner som følge av redusert kapasitet i fastlegeordningen. Konsultasjon på dagtid ved legevakten, har økt i enkelte områder.   

Foreløpige tall viser at totalt antall konsultasjoner hos fastlege har så langt i 2022 vært på nivå med 2021, men er høyere enn før pandemien. Per 2.tertial 2022 var rundt 20 prosent av alle fastlegekonsultasjoner en e-konsultasjon.  

Det var en økning i antall sykebesøk under pandemien. Nå ligger antallet på det samme nivået som før pandemien. Antall sykebesøk utført av legevaktslege er noe høyere, mens antall sykebesøk utført av fastlege er noe lavere i 2022 sammenlignet med 2019. Fastlegene utførte 47 prosent av alle sykebesøk i 2. tertial 2022.

Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at antall legetimer per uke for beboere på sykehjem økte noe i 2021, mens andel beboere med gjennomført legemiddelgjennomgang har gått noe ned. Andel beboere i sykehjem som er vurdert av lege siste 12 måneder var uendret sammenlignet med 2020. Som vist i tidligere årsrapporter kan resultatene antyde at sykehjemsbeboerne i store kommuner mottar mer legetjenester enn i små kommuner. Forskrivningen av antibiotika utenfor sykehus gikk betydelig ned fra 2019 til 2020 og holdt seg på dette nivået gjennom 2021. Mye av reduksjonen i bruk av antibiotika kan skyldes effekter av pandemitiltakene.