Helsedirektoratets veiledere og faglige retningslinjer knyttet til menneskehandel
Det er likevel viktig å påpeke de markante endringene som har skjedd i denne perioden, spesielt publiseringen av kapittelet om menneskehandel i Helsedirektoratets veileder om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Kapittelet baserer seg i stor grad på nettressursen utnyttelse.no der Line Ruud Vollebæk ved RVTS Øst (rvtsost.no) er redaktør. Nettverket fremholder imidlertid fremdeles at menneskehandel ikke kun bør være i denne veilederen, og anbefaler at menneskehandel sees som en del av det større volds- og mishandlingsfeltet og innlemmes i relevante veiledere og nasjonale, faglige retningslinjer. Nettverket anbefaler å inkludere tematikken i relevante digitale ressurser som allerede er i bruk av helsepersonell, slik som Voldsveilederen til NKVTS (nkvts.no). Informasjon om tematikken til deler av helsetjenesten som i mindre grad bruker denne typen veiledere, som lavterskeltilbud og frivillig sektor, er viktig for å sikre oppdatert kunnskap om hva man bør gjøre dersom man mistenker menneskehandel. Det er viktig at det gjennomgående understrekes rettigheter og plikter knyttet til bruk av kvalifisert tolk, og at det er særlige fallgruver og konsekvenser ved bruk av «venn», «familiemedlem» og lignende som «tolk» når det gjelder mulige ofre for menneskehandel, da disse kan være bakpersoner/tilretteleggere.
Prosedyrer for identifisering av vold, utnyttelse og menneskehandel i spesialisthelsetjenesten
Det er også svært positivt at OUS, som landets største sykehus, har utviklet en kunnskapsbasert prosedyre om identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel (ous-hf.no). Denne prosedyren kan med enkle grep tilpasses og innlemmes i andre helseforetaks interne prosedyrer. OUS bruker journalsystemet DIPS, og prosedyren er tilpasset journalføring i DIPS. Det finnes imidlertid tilsvarende måter å tilpasse journalføringen i blant annet Helseplattformen/EPIC.
I tillegg til at menneskehandel bør inkluderes i voldsfeltet, bør voldsfeltet i større grad være inkludert i helseforetakenes prosedyrer og retningslinjer. I kartleggingen av prosedyrer rundt avdekking av menneskehandel og vold, overrasket det nettverket at prosedyrer knyttet til avdekking av vold i spesialisthelsetjenesten mange steder var fraværende. Slike prosedyrer kan bidra til at pasienter slipper å leve under vold, og helsepersonell kan være med på å avverge alvorlig skade på liv og helse. Nettverket tror at klare prosedyrer gjør møter med mulige voldsutsatte mer forutsigbart og strømlinjeformet for både helsepersonell og pasienter, samtidig som man bidrar til å sikre pasientens rettigheter, og gjør det lettere for helsepersonellet å ivareta sine lovpålagte plikter. Prosedyrer og kunnskap om bruk av tolk er en naturlig del av et slikt overordnet prosedyrearbeid.