Hovedtema | Undertema | Sitat | Referanse |
|---|---|---|---|
Dokumenteres ernæringsarbeidet i tråd med faglige og lovpålagte krav? | Sykepleierne mener at de er yrkesgruppen som i størst grad dokumenterer ernæringsrelevant informasjon | Sykepleierne/sykepleiestudentene mente at de var yrkesgruppen som i størst grad dokumenterte ernæringsmessig relevant informasjon under sykehusoppholdet for eldre pasienter. | Halvorsen K 2016 (79) |
Sykepleierne opplever at det er lite interesse for og oppmerksomhet rundt ernæringsdokumentasjon, og relaterer det til holdninger, hektiske arbeidsdager. Kort liggetid og fokus på medisinsk diagnose | Sykepleierne/sykepleiestudentene erfarte at legene ofte ikke var interessert i å dokumentere ernæringsrelatert informasjon. | Halvorsen K 2016 (79) | |
Sykepleierne/sykepleiestudentene var blitt møtt med en holdning at å dokumentere ernæringsinformasjon var unødvendig. Da ble de usikre. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne/sykepleiestudentene erfarte at det var lite oppmerksomhet på ernæringsdokumentasjon og relaterte dette til kort liggetid, hektiske arbeidsdager og fokus på den medisinske diagnosen og behandlingen pasienten var innlagt for. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Ernæringsdokumentasjon fremmer samhandling rundt ernæring | En avdelingssykepleier erfarte at selve screeningen og dokumentasjonen i screeningsskjemaet hadde gjort samarbeidet med legene [om ernæring] lettere. | Juul HJ 2013 (82) | |
Avdelingssykepleierne er også opptatt av at dokumentasjonen vil synliggjøre det arbeidet sykepleierne gjør. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Avdelingssykepleiere mente at bedre dokumentasjon av ernæringsarbeid kunne fremme samarbeid med legene. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Vekten blir av og til dokumentert, og oftest for tynne pasienter. Vekt dokumenteres ikke systematisk på samme sted i journal/kurve, og er dermed vanskelig i gjenfinne. | Å finne informasjon om normalvekten til pasientene i journalsystemet syntes 41% av sykepleiestudentene var enkelt, mens 39,7% var uenig i at det var enkelt. | Sortland K 2020 (91) | |
Sykepleierne forteller at data om pasientens vekt noteres flere ulike steder. | Eide HD 2015 (77) | ||
Å finne informasjon om tidligere målt vekt hos pasientene i journalsystemet var ikke enkelt for mange (70,5%) av sykepleiestudentene. | Sortland K 2020 (91) | ||
Det var stor variasjon i hvor vekten var notert i sykepleiejournalen. | Gaustadnes LM 2020 (60) | ||
Pasientens vekt blir av og til dokumentert, fortrinnsvis hvis pasienten har en diagnose som kan gi vekttap eller hvis pasienten er åpenbart tynn, ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Vekt var dokumentert i 19% av pasientjournalene | Kårstad 2018 (50) | ||
Ernæringsbehandling og målene for ernæringsbehandlingen var svært sjelden beskrevet i journal. I den grad målene ble beskrevet var de uspesifikke, og dokumentasjonen viste ikke noen retning for hva som skulle gjøres. Det var uklart hvor i journal mål for ernæringsbehandling skulle dokumenteres. | Ernæringsbehandlingen var sjelden beskrevet i journalen. | Eide HK 2016 (49) | |
Ernæringsbehandlingen som oftest ble dokumentert var næringsdrikker eller energi- og næringstett kost, ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleiere/sykepleiestudenter fortalte at ernæringsbehandling eller ernæringsbehandlingsplan ble svært sjelden dokumentert under sykehusoppholdet. Det kunne eventuelt skje hvis pasienten åpenbart var veldig tynn eller underernært. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Målet for ernæringsbehandlingen var dårligst beskrevet i sykepleiedokumentasjonen. Sykepleiejournalen hadde ikke et spesielt sted hvor dette kunne skrives. Målene som ble skrevet var uspesifikke og lite utfyllende. | Gaustadnes LM 2020 (60) | ||
Informasjonen om ernæring som dokumenteres ved innkomst på sykehuset er vilkårlig ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. Det som dokumenteres gir vanligvis ikke noen retning på hva som skal gjøres med det for å forebygge eller behandle underernæring. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Ernæringskartlegging var til en viss grad dokumentert, men gjennomgående mangelfull | Ernæringskartlegging (som inkluderer informasjon om vekt og om journalen gir oppdatert bilde av pasientens behov og ressurser i forhold til ernæring) var det ernæringsområdet som var best dekket i sykepleiedokumentasjonen (andre området var ressurs, mål, tiltak og rapport). | Gaustadnes LM 2020 (60) | |
Ernæringsinformasjonen inkluderte vanligvis noe om matinntak, matlyst og fysiske evner som påvirket matinntaket, men sjelden noe om hvor mye mat som faktisk ble sist og dens ernæringsmessige verdi. Ernæringsinformasjonen ble ofte sett på som vag og upresis. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne/sykepleiestudentene forteller at annen informasjon [enn ernæringsmessig risiko] om ernæring slik som vekt, matlyst, matpreferanser og ernæringsbehov forekom tilfeldig og var ufullstending ved innleggelse på sykehus. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Ernæringsdokumentasjon er mangelfull, uklar og ikke systematisk. | Selv om sykepleieren/sykepleiestudenten ut fra sitt kliniske skjønn vurderer at en pasient er underernært, er det ikke sikkert det blir dokumentert i journal. | Halvorsen K 2016 (79) | |
Sykepleiere/sykepleiestudenter fortalte at ernæringsinformasjonen som ble dokumentert under sykehusoppholdet var ikke systematisk og adekvat. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
De var bedre på å dokumentere væskerestriksjoner og væskebalanse enn ernæringsinformasjon, ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleiernes ernæringsdokumentasjon er uklar og mangelfull, særlig når det gjelder individualisering. Det er ikke samsvar mellom antallet problemer, mål og tiltak. | Lode K 2018 (48) | ||
Avdelingssykepleiere mente at de kunne bli bedre på å dokumentere ernæringsarbeid. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Informasjon om ernæring som dokumenteres under sykehusoppholdet er utilstrekkelig og usystematisk ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Ernæringsrelevant informasjon er i liten grad inkludert i sykepleiejournalen og det som dokumenteres er ofte av lav kvalitet. | Gaustadnes LM 2020 (60) | ||
Sykepleierne dokumenterer ikke noe om ernæring ved innkomst. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne sier de har mangelfulle dokumentasjonsrutiner innen ernæring. | Eide HD 2015 (77) | ||
Det var betydelige mangler i den ernæringsrelaterte sykepleiedokumentasjonen (score 5,8 av 14) for pasienter som er i risiko for underernæring eller allerede er underernærte. | Gaustadnes LM 2020 (60) | ||
Sykepleierne ved både sykehus og sykehjem synes de var ganske gode til å videreformidle ernæringsrelevant informasjon til andre når pasienten ble skrevet ut, men samtidig savner sykepleierne på begge tjenestenivå ernæringsrelevant informasjon fra den andre part | Sykepleierne/sykepleiestudentene ved både sykehus og sykehjem synes de var ganske gode til å videreformidle ernæringsrelevant informasjon til andre når pasienten ble skrevet ut av sykehus eller sykehjem. | Halvorsen K 2016 (79) | |
Sykepleierne/sykepleiestudentene ved både sykehus og sykehjem synes de sjelden fikk ernæringsrelevant informasjon når pasientene kom fra de andre (sykehus eller sykehjem). | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne savner å få overført ernæringsinformasjon fra sykehjem når pasienten overføres fra sykehjem til sykehus. | Eide HD 2015 (77) | ||
Dokumentasjonssystemene legger ikke til rette for å få et samlet bilde av ernæringsrelevant informasjon. Ernæringsrelevant informasjon blir dokumentere ulike steder, er vanskelig å gjenfinne, er ustrukturert og det er vanskelig å få et helhetlig bilde av pasientens ernæringssituasjon og -behandling. | Det var utfordrende å få et helhetlig bilde av pasientens ernæringsutfordringer i sykepleiedokumentasjonen. Man måtte ofte lese hele sykepleiejournalen for å få et bilde av pasientens ernæringsproblem. | Gaustadnes LM 2020 (60) | |
Sykepleiere/sykepleiestudenter mente det var ustrukturert dokumentasjon: | Halvorsen K 2016 (79) | ||
En avdelingssykepleier poengterte viktigheten av at screeningverktøyet er tilgjengelig elektronisk for alle som er involvert i pleie og behandling. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Sykepleierne ønsker seg elektronisk kostregistrering. | Sykepleierne syntes det var mange utfordringer knyttet til dagens praksis med kostregistrering på papir (ressurskrevende, upresise og usikkerhet omkring hensikten med registreringen). Elektroniske hjelpemidler kan være nyttig. | Paulsen MM 2019 (86) | |
Respondentene ønsket seg bedre verktøy for å gjøre kostregistrering og -oppfølging. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Når klinisk ernæringsfysiolog er involvert er ernæringsdokumentasjonen bedre. | I de tilfellene der klinisk ernæringsfysiolog hadde vært involvert fremsto sykepleiejournalene som mer utfyllende når det kom til tiltak, mål og ressurser. | Gaustadnes LM 2020 (60) | |
Hvis klinisk ernæringsfysiolog var involvert: I disse tilfellene ble en plan for ernæringsbehandlingen og oppfølgingen dokumentert i journal. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Er organisering, fordeling av ansvar og oppgaver tydelig og kjent for ansatte? | Ernæringsarbeid framstår som valgfritt, og om det gjennomføres eller prioriteres er avhengig av helsepersonellets motivasjon og engasjement | Legenes engasjement og etterspørsel av informasjon vedrørende pasienters ernæringstilstand har økt de senere årene, ifølge avdelingssykepleierne. | Juul HJ 2013 (82) |
Avdelingssykepleierne mente at personalets personlige motivasjon og interesse for ernæring var av betydning for hvordan arbeidet prioriteres. Det er fortsatt slik at ernæring er noe man kan velge å gjøre eller ikke gjøre. Dette er forskjellig fra andre arbeid man er pålagt å gjøre. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Leger er fortsatt lite opptatt av ernæring, ifølge avdelingssykepleierne. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Sykepleierne var frustrerte over legenes lave involvering og engasjement i ernæringsomsorg. | Eide HD 2015 (77) | ||
Avdelingssykepleierne erfarte at det var krevende å motivere eget personale til å satse på enda et område [ernæring eller ernæringsscreening?] | Juul HJ 2013 (82) | ||
Ledelsesforankring og engasjement er viktig for gode ernæringsrutiner, men mangler ofte | Avdelingssykepleiere mente at det var en viktig forutsetning for å implementere ernæringsscreening at det kom som et pålegg fra administrerende direktør ("top-down"). | Juul HJ 2013 (82) | |
Avdelingssykepleierne etterlyste mer ledelsesforankring, støtte og informasjon fra ledelsen etter pålegg om å innføre ernæringsscreening. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Erfaringene fra prosjektet er at ernæringsarbeid på sykehus krever kontinuerlig oppmerksomhet fra ledelsen. | Lode K 2018 (48) | ||
Ernæringsbehandling har lav prioritet hos ledelsen. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Andre avdelingssykepleiere mente at ernæringsscreening kunne innføres nedenfra hvis avdelingslederen og personalet er positive til tiltaket og at de får støtte fra ledelsen høyere oppe til å gjennomføre det. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Mellomledere opplevde ikke utfordringer angående ernæring med hensyn til at de stod mellom sykepleierne og toppledelsen. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Avdelingssykepleierne vektla manglende engasjement fra sykehusledelsen som en vesentlig hemmende faktor for innføring av screeningverktøyet for underernæring. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Sykepleierne står får mye av ernæringsarbeidet og føler ansvar for det, og opplever at legene ikke følger opp ernæring selv om de har det formelle ansvaret. | Avdelingssykepleierne sa at de hadde delegert en del av ernæringsoppgavene til hjelpepleierne (nå: helsefagarbeiderne). | Juul HJ 2013 (82) | |
Avdelingssykepleierne oppfattet det slik at legene har delegert mye av ansvaret for ernæringsbehandling til andre [sykepleierne]. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Avdelingssykepleierne mente at sykepleierne langt på vei var de som styrte ernæringsbehandlingen. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Behandlerne kjente ofte ikke pasientene godt nok fordi de var hos dem for kort tid. Da er det vanskelig å skaffe et helhetsbilde og det er enklere å kontinuere enn avslutte PN. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Avdelingssykepleierne fortalte at sykepleierne er frustrerte over at screeningen ikke ble fulgt opp av legene ved at legen fører opp diagnoser for underernæring. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Avdelingssykepleierne fortalte at selv om det er legene som har ansvar for å sørge for ordinering av aktuell ernæringsbehandling, er det ikke alltid det som praktiseres. Sykepleierne ordner mye med sondemat selv og prøver seg fram. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Det er uklarheter innen oppgavefordeling og ansvarsfordeling innen ernæringsarbeid mellom ulike helseprofesjoner. Det er behov for tydeliggjøring av oppgaver og ansvar. | Avdelingssykepleierne mente at roller og ansvarsområder må tydeliggjøres | Juul HJ 2013 (82) | |
Sykepleierne sier det er uklart hvilke pasienter som kan henvises til klinisk ernæringsfysiolog. | Eide HD 2015 (77) | ||
Manglende ansvarsfordeling er en viktig barriere for ernæringsomsorg. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Ansvaret for ernæringsomsorgen var ikke formelt delegert til sykepleierne, men de så på seg selv som ansvarlige for ingen andre tok ansvar. | Eide HD 2015 (77) | ||
Legene mente at sykepleierne hadde ansvar for pasientenes ernæringsbehandling, mens sykepleierne mente at legene hadde det primære og formelle ansvaret. / Uklarhet om hvilke yrkesgrupper som har det primære ansvaret for ernæringsbehandlingen. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Leger og sykepleiere mener selv at deres egen faggruppe har hovedansvaret for å vurdere ernæringsstatus, lage ernæringsplan og å videreformidle ernæringsinformasjon til neste omsorgsledd (de er altså uenige om hvem som har hovedansvaret). Leger og sykepleiere er enige om at legene har ansvaret for å bestemme at kostinntaket skal registreres og at sykepleierne har hovedansvar for å beregne energiinntaket. Legene og sykepleierne er enige om at det fortrinnsvis er leger eller sykepleiere som har ansvar for disse oppgavene og at klinisk ernæringsfysiolog bare involveres i "tredje rekke", med unntak av når det skal lages ernæringsplan, da kan ernæringsfysiolog trekkes inn i "andre rekke". | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Tverrfaglig samarbeid fungerer godt når det er på plass. Ernæringsarbeidet oppleves tung når man er alene om det. | Sykepleierne føler seg alene om/ensomme i arbeidet med ernæringsomsorg for underernærte eldre pasienter. | Eide HD 2015 (77) | |
Manglende samarbeid med andre yrkesgrupper om ernæringsarbeid bidro til at ernæringsarbeidet opplevdes meningsløst, ifølge avdelingssykepleierne. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Avdelingssykepleierne ga uttrykk for at de opplevde at de var alene om ansvaret for å innføre ernæringsscreening. De etterlyste samarbeid utover klinikknivå og mellom ulike yrkesgrupper, samt forum for erfaringsutveksling. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Flere nevnte at det var viktig med tverrfaglig samarbeid for å vurdere og diskutere pasienter som man har ulike oppfatninger om [når det gjaldt behandling med PN]. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Å jobbe i tverrfaglig team med møter annenhver uke og som raskt kunne forbedre praksisen var nødvendig for å få implementert screening for ernæring og dysfagi. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Andre avdelingssykepleiere syntes samarbeidet internt på sykehuset fungerte godt. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Samarbeidet mellom ulike yrkesgrupper (leger, sykepleiere og klinisk ernæringsfysiolog) om ernæringsbehandlingen var generelt god, men det er en utfordring at de kan ha forskjellig fokus. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Foreligger retningslinjer og prosedyrer, og blir disse fulgt? | Innføring av rutiner bedrer ernæringspraksis | Innføring av retningslinjer for ernæring medførte at intensivpasientene fikk mer sondemat og mindre i.v. ernæring (som ønsket). | Petosic A 2015 (87) |
Man oppnådde målet om full implementering (av screening for ernæring og dysfagi) gjennom en kontinuerlig, proaktiv implementering av retningslinjer over en 6-mnd periode. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Det er en positiv sammenheng mellom ernæringsrutiner og samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog | Sengeposter med gode ernæringsrutiner har bedre samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog enn sengeposter med utilstrekkelige rutiner. | Fjeldstad SH 2018 (47) | |
Helsepersonell kjenner ikke til om det finnes retningslinjer eller prosedyrer innen ernæring | Sykepleierne sier de mangler interne, kliniske retningslinje for å indentifisere og behandle underernæring. | Eide HD 2015 (77) | |
Sykepleierne kjente ikke til publiserte retningslinjer innen ernæring. | Eide HD 2015 (77) | ||
Mellomledere rapporterte at det ikke var kultur for spesifikke rutiner knyttet til ernæringsscreening eller ernæringsbehandling. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Retningslinjer for PN var lite kjente for leger og sykepleiere. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Helsepersonell savner retningslinjer eller prosedyrer om ernæring | Sykepleierne ønsker endringer i systemet for ernæringsomsorg, f.eks. foreslo de å veie pasientene ved innkomst. | Eide HD 2015 (77) | |
Man savner retningslinjer for PN i livets sluttfase. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Alle helseprofesjonene ønsket at det skulle bli endringer i deres rutiner knyttet til vurdering av ernæringsmessig risiko, ernæringsmonitorering og ernæringsbehandling (ved avdelinger med få etablerte rutiner). | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Man savner kliniske retningslinjer om PN som inkluderer informasjon om når PN skal avsluttes. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Finnes riktig og nødvendig kompetanse? | Klinisk ernæringsfysiolog er involvert i få pasienter, kan være vanskelig å få tak i, men givende å samarbeide med. Samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog økte sykepleiernes kompetanse om ernæringsbehandling. | Kliniske ernæringsfysiologer er nyttig ressurs, men svært vanskelig å få tak i. | Eide HD 2015 (77) |
Klinisk ernæringsfysiolog er involvert i en økende andel av pasientene (2004-2014), men fremdeles rapporterer omlag halvparten av legene og sykepleierne at ernæringsfysiolog er involvert i < 5% av pasientene. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Det er flere leger og sykepleiere som sier at det finnes en klinisk ernæringsfysiolog på deres sykehus (72% i 2004 og 81% i 2014), de har en sterk positiv holdning til ernæringsfysiologer og ønsker at de skulle være mer involvert i behandlingen. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Klinisk ernæringsfysiolog var ikke involvert i behandlingsforløpet og ingen hode-/halskreftpasienter ble henvist til klinisk ernæringsfysiolog. Hode- og halskreftpasientene etterspurte individuelt tilpasset kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog. | Sandmael JA 2019 (89) | ||
Sykepleierne syntes det var givende å samarbeide med klinisk ernæringsfysiolog. Dette økte sykepleiernes kompetanse og fokus på ernæringsbehandling til alle pasientene. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Kun 30 % av informantene (pleiere) oppgir klinisk ernæringsfysiolog som samarbeidspartner. | Lode K 2018 (48) | ||
Få pasienter (14,3%) med risiko for underernæring ble henvist til klinisk ernæringsfysiolog. | Eide HK 2016 (49) | ||
Sykepleierne oppga legen som viktigste samarbeidspartner i ernæringsarbeidet. Deretter fulgte kostvert, klinisk ernæringsfysiolog, avdelingssykepleier og ernæringskontakt på post. | Lode K 2018 (48) | ||
Kunnskapen om ernæring er ikke god nok, men har økt blant leger og sykepleiere | Det har vært økt fokus på ernæring den siste tiden, men ikke nødvendigvis blant visse legegrupper (f.eks. kirurger). | Paulsen MM 2019 (86) | |
Avdelingssykepleierne mente at kunnskapen om ernæring ikke er god nok i legegruppen og at sykepleierne følte ansvar for å lære opp legene. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Leger og sykepleiere rapporterer at de har fått økt kunnskap om og interesse for ernæring i løpet av de siste ti årene. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Kun 16% av norske klinisk ernæringsfysiolog hadde tilstrekkelig kunnskap om definisjonen av underernæring, og kun 31% identifiserte presenterte caser korrekt. | ter Beek 2016 (92) | ||
Noen ernæringstiltak settes i gang, men det er mangelfull kunnskap om systematisk og individualisert ernæringskartlegging og -behandling. | Færre leger og sykepleiere synes det er vanskelig å beregne energibehov og lage ernæringsplan sammenliknet med for ti år siden. | Fjeldstad SH 2018 (47) | |
Sykepleierne synes de har for lite kunnskap og ferdigheter til å behandle underernærte eldre pasienter. | Eide HD 2015 (77) | ||
Kun et fåtall av sykepleierne har hørt om at det finnes nasjonale retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Hvis pasienten virket veldig tynn og underernært, ble den av og til henvist til klinisk ernæringsfysiolog ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Mellomleder mente at ernæringsbehandling baseres på hva du «føler». | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Avdelingssykepleierne mente at sykepleierne var gode til å sette i gang ernæringstiltak. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Mangel på kunnskap blant leger og sykepleiere er den viktigste barrieren for å gi sondemat og intravenøs ernæring. Manglende ansvarsfordeling og manglende interesse for behandlingen er også viktige barrierer. Deretter fulgte manglende dokumentasjon og at det var tidkrevende. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Sykepleierne synes de hadde kompetanse i å sette i gang ernæringsbehandling, men det virket som de manglet ferdigheter i å individualisere behandlingen og å estimere behov og inntak. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleiere ønsker mer opplæring innen ernæring og rapporterer om god effekt av opplæringen som gis. | Sykepleierne ønsker seg mer internundervisning innen ernæring. | Eide HD 2015 (77) | |
Opplæring som fokuserte på ernæring og dokumentasjon, førte til at flere sykepleiere dokumenterte ernæring i innkomstjournalen, og flere pasienter ble screenet for ernæringsmessig risiko. | Lode K 2018 (48) | ||
Avdelingsykepleierne mente at sykepleierne har grunnleggende kunnskap om ernæring, men at det kunne være behov for undervisning om ernæring i form av oppfriskning og oppdatering. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Å delta i ernæringsscreening i praksisperioden økte interessen for ernæring hos omlag en tredjedel (34,1%) av sykepleiestudentene. | Sortland K 2020 (91) | ||
Det er manglende kompetanse blant leger og sykepleiere i å identifisere og diagnostisere underernæring - med noen unntak | Kun et fåtall av sykepleierne har hørt om at det finnes verktøy for å vurdere risiko for underernæring. | Halvorsen K 2016 (79) | |
De fleste sykepleierne/sykepleiestudentene hadde ikke hørt om ICD-10 kodene for underernæring. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne/sykepleiestudentene mente de kunne gjenkjenne underernæring ved observasjon og klinisk blikk. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne synes de har for lite kunnskap og ferdigheter til å identifisere underernærte eldre pasienter. | Eide HD 2015 (77) | ||
De fleste sykepleiestudentene (70,5%) syntes det var lett å bruke NRS-2002, men det var dårlig samsvar mellom målingene gjort av sykepleiestudenter og sykepleiere. | Sortland K 2020 (91) | ||
Færre leger og sykepleiere synes det er vanskelig å identifisere underernæring sammenliknet med for ti år siden. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Sykepleierne mente de visste hvordan man skulle utføre ernæringsscreening. | Lode K 2018 (48) | ||
Omtrent halvparten av sykepleiestudentene (52,6%) syntes det var lett å veie pasientene. | Sortland K 2020 (91) | ||
De fleste sykepleierne kjente ikke til begrepet "underernæring". De forvekslet begrepet med å være tynn, undervektig og småspist. De tenkte ikke på at overvektige kunne være underernærte. | Eide HD 2015 (77) | ||
85% av pleierne kjente til ICD-10 koden E46 (uspesifisert protein-/energiunderernæring). | Lode K 2018 (48) | ||
Det var forskjell i hvor mange som ble vurdert å være i ernæringsmessig risiko når forskerne og sykepleierne risikovurderte pasientene. Forskerne fant dobbelt så mange i ernæringsmessig risiko sammenliknet med sykepleierne. | Paulsen MM 2022 (51) | ||
Det er mangelfull kompetanse i ernæringsdokumentasjon blant sykepleiere. | Sykepleierne synes det var enkelt å dokumentere ernæring i journalsystemet og syntes ikke de trengte mer opplæring i dokumentasjon (Samme studien avdekker at ernæringsdokumentasjonen er mangelfull i sykepleienotatene). | Lode K 2018 (48) | |
Sykepleiere/sykepleierstudenter sa de manglet kompetanse om ernæringsdokumentasjon og strevde med å vite hva de skulle dokumentere og hvor de skulle dokumentere informasjon om ernæring. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Blir tiltakene systematisk vurdert? |
Ingen artikler funnet
| ||
Blir personer i risiko for underernæring identifisert, kartlagt og fulgt opp? | Fremmere av risikovurdering for underernæring er: Engasjement og menneskelige ressurser, tidsfrister, tilgjengelig utstyr og erfaring av at det tar kort tid. Å skulle veie pasienten er en barriere for risikovurdering | Å bruke rapportert vekt var nyttig for å kunne være proaktive i ernæringshåndteringen tidlig etter innleggelse. | Kampmann MT 2015 (46) |
Avdelingssykepleierne mente at ekstra personell i avdelingen i oppstarten av screeningarbeidet ville fremme innføringen av verktøyet. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Å innføre en tidsfrist for når screening skulle gjøres økte gjennomføringen av screeningen. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Sykepleiernes motivasjon, engasjement og holdning til ernæringsscreening kan være vel så viktig som mer ressurser. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Sykepleierne mente at ernæringsscreening ikke tok mye tid. | Lode K 2018 (48) | ||
Avdelingssykepleierne sa at selve screeningen ikke krevde mye ekstra arbeid. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Sykepleierne var enige i at ernæringsscreening var viktig for å vurdere pasientens ernæringsstatus. | Lode K 2018 (48) | ||
Avdelingssykepleiere mente at knapphet på ressurser som tid, personer og utstyr hemmet innføring av ny praksis [ernæringsscreening]. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Å skulle veie pasienten var den viktigste barrieren i implementeringen av ernæringsscreening med NRS. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Det er vanskelig å prioritere ernæringsbehandling i sykehushverdagen, pga. kort liggetid, fokus på den aktuelle medisinske tilstanden og hektiske arbeidsdager | Sykepleierne uttrykker at det var vanskelig å prioritere ernæringsomsorg sammenliknet med andre sykepleieaktiviteter. | Eide HD 2015 (77) | |
Sykepleierne beskriver at det er høyt fokus på å skrive ut pasientene og ofte ikke tid til å vente på tilsyn fra klinisk ernæringsfysiolog. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne sier at kortere liggetid gjør at de føler mindre ansvar for ernæringsomsorgen, særlig hvis pasientene ellers bor på sykehjem. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne hadde oppfatning at underernæring var ikke noe de skulle behandle når pasienten var innlagt for noe annet (det var fokus på andre medisinske undersøkelser, operasjon og mobilisering) | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne/sykepleiestudentene sa det var høyt trykk på å skrive ut pasientene og at ernæringsomsorg ikke ble prioritert. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne mener ernæringsomsorgen ble forsømt pga. en kombinasjon av hektiske arbeidsdager, fokus på den akutte tilstanden, kort liggetid og at helseprofesjonene var så spesialiserte at de bare fokuserte på sitt felt. | Eide HD 2015 (77) | ||
Næringsdrikker ble brukt av og til for å ha gjort noe i en hektisk hverdag, selv om sykepleierne visste at pasienten ofte ikke drakk dem. | Eide HD 2015 (77) | ||
Ernæringsbehandling er ikke en integrert del av den medisinske behandlingen, på tross av at helsepersonell mener det er viktig i pasientens sykdomsforløp | Sykepleierne sider det er lite oppmerksomhet omkring ernæringsomsorg på sykehuset. | Eide HD 2015 (77) | |
Avdelingssykepleierne sa at ernæring ble definert mer som pleie enn medisinsk behandling. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Ernæring var en liten del av alle utfordringene pasientene har. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Avdelingssykepleierne mente at ernæringsbehandling bør sidestilles med annen type behandling i sykehus. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Avdelingssykepleierne undret seg over hvorfor ernæringsarbeidet ikke falt like naturlig å gjøre i den daglige rutinen som f.eks. å måle blodtrykk. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Alle helseprofesjonene mente at ernæring spilte en viktig rolle i sykdomsforløpet til pasienten. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Legene og spesielt kirurgene ser ikke på ernæring som en del av helheten. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Avdelingssykepleierne mente at ernæringsarbeid er viktig. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Det gjøres ikke systematisk risikovurdering for underernæring | For en stor andel av pasientene ble ikke NRS-2002 gjennomført. | Sortland K 2020 (91) | |
Avdelingssykepleierne sa sykepleierne prioriterte først og fremst pasienter som "ser ut" til å trenge ernæringstiltak. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Systematisk screening for ernæringsmessig risiko var ikke implementert som daglig rutine ifølge sykepleierne. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne/sykepleiestudentene bruker ikke screeningverktøy for å vurdere risiko for underernæring. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Sykepleierne benytter kliniske observasjoner framfor objektive mål for å indentifisere underernæring. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne/sykepleiestudentene forteller at eldre pasienter nesten aldri ble screenet for ernæringsmessig risiko ved innleggelse på sykehus. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Det har vært en bedring i ernæringsrutiner (rutiner for vurdering av risiko for underernæring, kartlegging og dokumentasjon) ved norske sykehus (fra 2004 til 2014). | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Avdelingssykepleierne mente at sykepleierne vanligvis stiller spørsmål om ernæring til nye pasienter, så det blir ikke mye mer tidkrevende å standardisere ernæringsscreeningen. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Det er mangelfull oppfølging av igangsatte ernæringstiltak | Sykepleierne opplevde at pasienter fikk PN for lenge, og at den ble stoppet dager eller timer før døden inntraff. Pasientene fikk PN i den siste fasen av livet til tross for at det var kjent at de ikke skulle ha det. | Kjerulf KB 2020 (83) | |
Sykepleierne avdekket flere bivirkninger som følge av PN-behandlingen og at tilkoblingen til det medisinske utstyret påvirket pasientens livskvalitet og bevegelsesfrihet. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Kostregistrering av pasienter i risiko for underernæring ble gjort til en viss grad. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Respondentene fortalte at kostregistreringene ble sjelden fulgt opp og skjemaene ble ofte glemt på pasientenes nattbord. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Sykepleierne stoler ikke alltid på kjøkkenpersonalet og har erfaring med at pasienten ikke alltid får maten som er bestilt. | Eide HD 2015 (77) | ||
Ernæringsbehandlingen blir tilpasset pasientens og pårørendes egen etterspørsel. Få etterspør. | Pasienter og pårørende etterspurte ikke mye informasjon om PN. | Kjerulf KB 2020 (83) | |
Avdelingssykepleierne sa at pasientene sjelden eller aldri etterspør ernæringstiltak. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Avdelingssykepleierne sa at hvis pasientene hadde etterspurt ernæringstiltak, kunne det påvirket hvordan sykepleierne prioriterte. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Pasienten selv kan være en barriere for å gi sondemat i følge helsepersonell. | Fjeldstad SH 2018 (47) | ||
Respondentene sa at de mest ressurssterke og kunnskapsrike pasientene var opptatt av ernæring. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Lite fleksibel matserveringssystem og bestillingssystem begrenser ernæringsbehandlingen | Sykepleierne beskriver et matserveringssystem på sykehuset som er lite fleksibelt og der det er vanskelig å individualisere måltidene og måltidstidspunktene for underernærte eldre pasienter. | Eide HD 2015 (77) | |
Sykepleierne er frustrerte over et komplekst matbestillingssystem og at maten kun kan bestilles i begrensede tidsrom. Dette bidrar til at de sjelden bestiller ekstra mat. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne er frustrerte over at det er strenge regler for å tilby mat til pårørende. | Eide HD 2015 (77) | ||
Det er hverken systematisk eller konsekvent hvem som får ernæringsbehandling | Kun 31,5% av pasientene i ernæringsmessig risiko får noen form for ernæringsbehandling. Pasienter som var i ernæringsmessig risiko fikk oftere en eller annen form for ernæringsbehandling enn de som ikke var i ernæringsmessig risiko, særlig hvis de hadde lav kroppsmasseindeks. | Eide HK 2016 (49) | |
Blant pasienter som var i risiko for underernæring, fikk de med lav kroppsmasseindeks oftere ernæringsbehandling enn de som hadde normal eller høy kroppsmasseindeks. | Eide HK 2016 (49) | ||
Sykepleierne sørger for at pasientene får mat til alle måltidene og observerer matinntaket. Hvis pasienten spiser mindre enn sykepleieren anser som normalt matinntak, tenker de på om de kan gjøre noe med det. De har ikke noe system for å jobbe med dette. | Eide HD 2015 (77) | ||
Avdelingssykepleierne sa det var en "vent og se"-holdning når det gjaldt å henvise til klinisk ernæringsfysiolog og at de mange ganger hadde latt det gå alt for lenge før de henviste. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Hvorvidt pasienten skulle få næringsdrikker eller henvises til klinisk ernæringsfysiolog ble vurdert ut fra sykepleierens visuelle inntrykk av om pasienten var underernært og kanskje en blodprøve, men ikke basert på ernæringsscreening ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | ||
Det er manglende rutiner for veiing og få pasienter blir veid | Pasientene ble vanligvis ikke veid, men spurt om hva de tror de veier, ifølge sykepleierne/sykepleiestudentene. | Halvorsen K 2016 (79) | |
Sykepleierne sier det var litt bedre rutiner for pasienter som var innlagt over lengre tid, da disse pasientene ofte ble veid ukentlig. | Eide HD 2015 (77) | ||
Hvis pasienten ble veid, var det fortrinnsvis for å monitore væskestatus og ikke ernæringsstatus erfarte sykepleierne. | Eide HD 2015 (77) | ||
Kun 9.5% av pasientene ble veid ved innleggelse. Pasienter som kom til kirurgiske avdelinger ble veid oftere enn på medisinske avdelinger, pasienter som var blitt operert ble veid oftere enn de som ikke var blitt operert, pasienter med lav kroppsmasseindeks ble veid oftere enn de med høyere kroppsmasseindeks. | Eide HK 2016 (49) | ||
Å få rullestolvekter økte veiingen. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Ernæringsbehandling blir sjelden igangsatt | Ernæringsbehandling ble sjelden igangsatt erfarte sykepleierne. | Eide HD 2015 (77) | |
De vanligste ernæringstiltakene er tilpasninger av vanlig mat og drikke, og næringsdrikker. | Av det som var beskrevet var det mest vanlig med en tilpasning i spisesituasjonen, tilpasninger til den vanlige maten og næringsdrikker. Spesialdietter, energi- og næringsrike måltider, mellommåltider, sondemat og intravenøs ernæring ble sjelden benyttet. | Eide HK 2016 (49) | |
Hode- og halskreftpasientene mottok generell informasjon om ernæringsmessige konsekvenser av strålebehandlingen og fikk enkle råd om å øke energiinntaket og bruke næringsdrikker. Informasjonen ble gitt både skriftlig og muntlig. | Sandmael JA 2019 (89) | ||
Pasient, pårørende, lege og sykepleier har ulike oppfatninger om når intravenøs ernærings skal avsluttes i livets sluttfase | Pårørende ønsket at pasientene skulle få PN og de hadde ofte sterke innvendinger mot å avslutte PN. | Kjerulf KB 2020 (83) | |
Både leger og sykepleiere vektla at det var viktig med grundig og gjentatt informasjon til pasienter og pårørende, og at et godt informasjonsgrunnlag ville gjøre det lettere å akseptere beslutningen om å avslutte behandlingen med parenteral ernæring. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Legene og sykepleierne fortalte at behandling med PN i livets sluttfase ofte ble diskutert, og at det ofte var uenighet om temaet. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Ved bruk av intravenøs ernæring mangler klare planer med tydelige målsetninger og forventninger. | Det var sjelden klare mål for behandlingen med PN, evaluering av behandlingen eller informasjon om når behandlingen skulle avsluttes. | Kjerulf KB 2020 (83) | |
Det ble sjelden utarbeidet en plan før oppstart av PN. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Legene ønsket seg en klar plan med tydelige mål og forventinger til behandlingen før oppstart med PN, men at dette sjelden var et tema. | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Pasienter ønsker seg mer om ernæring, mens helsepersonell føler de maser om mat | 20% av de innlagte og 15% av de polikliniske kreftpasientene ønsket mer eller mye mer informasjon om vekttap og ernæring. Blant pasienter med kakeksi ønsket 37% av innlagte og 33% av polikliniske pasienter mer eller mye mer fokus på vekttap og ernæring. De som ønsket mer fokus på vekttap og ernæring var menn, pasienter med kakeksi og nedstemthet (mood disorder). | Vagnildhaug OM 2018 (93) | |
Man manglet generell pasientinformasjon om PN (i livets sluttfase). | Kjerulf KB 2020 (83) | ||
Hode- og halskreftpasientene reflekterte over når i forløpet det var best å få ernæringsrelatert informasjon og om informasjonen skulle gis skriftlig eller muntlig. Pasientene hadde ulike preferanser. | Sandmael JA 2019 (89) | ||
Hode- og halskreftpasientene savnet informasjon om når de kunne forvente bedring i bivirkninger etter endt strålebehandling og når de ville klare å begynne å spise igjen. | Sandmael JA 2019 (89) | ||
Kun 3% av inneliggende og 5% av de polikliniske kreftpasienter ønsket mindre oppmerksomhet rundt vekttap og ernæring. | Vagnildhaug OM 2018 (93) | ||
(Mange pasienter synes ikke mat er viktig og) helsepersonell opplever at de maser på pasientene om mat. | Paulsen MM 2019 (86) | ||
Meldes det avvik om nødvendig, og blir disse benyttet i kvalitetsforbedrende arbeid? |
Ingen artikler funnet
| ||
Annet |
| En avdelingssykepleier foreslo at legene bør signere at ernæringsdokumentasjon er lest før pasienten utskrives for å fremme ernæringsarbeidet. | Juul HJ 2013 (82) |
Sykepleierne sier at pårørende er en nyttig ressurs for å mate pasientene. | Eide HD 2015 (77) | ||
Sykepleierne sier de mangler systemer for å sikre god ernæringsomsorg for underernærte eldre pasienter. | Eide HD 2015 (77) | ||
Kliniske ernæringsfysiologer kan noen ganger lage behandlingsplaner som er for tidkrevende og komplekse for sykepleierne. | Eide HD 2015 (77) | ||
Å implementere nødvendige endringer umiddelbart var nødvendig for å oppnå optimale resultater når man jobbet med å implementere screening for ernæring og dysfagi. | Kampmann MT 2015 (46) | ||
Pasient- og pårørenderapporterte data kan fungere for å vurdere risiko for underernæring (unntak: ved kognitiv svikt) | Det var høy korrelasjon mellom pasienter og pårørendes vurdering av ernæringsstatus hos pasienter som kom til en hukommelsesklinikk og fylte ut et skjema om ernæringsstatus tilpasset eldre. Pårørende vurderte ernæringsstatus til å være dårligere enn pasienten selv gjorde det og forskjellen i deres vurderinger økte med økende grad av kognitiv svikt. | Lyngroth AL 2016 (85) | |
Motivasjon og engasjement er viktig for at ernæringsarbeid prioriteres. Spesielt er legenes engasjement viktig for sykepleiernes ernæringsarbeid | Avdelingssykepleierne vektla at legenes engasjement for ernæring er av betydning for sykepleiernes ernæringsarbeid. | Juul HJ 2013 (82) | |
Avdelingssykepleierne sier det kan oppleves meningsløst for sykepleierne å registrere og dokumentere at pasienten er underernært hvis det ikke får behandlingsmessige konsekvenser. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Hvis sykepleierne fikk støtte av legene i ernæringsomsorgen, var det lettere for sykepleierne å prioritere det arbeidet. | Eide HD 2015 (77) | ||
Avdelingssykepleiere mente at personalets motivasjon, engasjement, holdning og følelse av at arbeidet var viktig og nyttig var viktig for å prioritere ernæringsarbeid. | Juul HJ 2013 (82) | ||
Flere avdelinger mangler vekter eller egnede vekter til å veie pasientene | Avdelingssykepleierne sa at tilgjengelig utstyr som vekt og høydemåler, var en viktig forutsetning for å gjennomføre ernæringsscreeningen. | Juul HJ 2013 (82) | |
Sykepleierne mener de har får få egnede vekter til å veie pasientene. | Eide HD 2015 (77) | ||
Det var begrenset tilgjengelighet på vekter til å veie pasientene (70% av avdelingene hadde ståvekt tilgjengelig daglig, 40% hadde stolvekt og kun én av sengepostene hadde av og til tilgang på sengevekt). | Eide HK 2016 (49) | ||