Beboere som bor i «ikke lovregulerte boliger/boformer», dvs. ikke institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, bor per definisjon i eget hjem. Begrepet omsorgsboliger brukes ofte om denne boformen. Begrepet omfatter bokollektiv eller bofellesskap tilrettelagt for personer med demens. Dette siste er samlokaliserte boliger med fellesareal som beboerne leier av kommunen. Helse- og omsorgstjenester som ytes i slike boliger er hjemmebaserte tjenester i form av helsetjenester i hjemmet og/eller personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a og b.
I alt 33,0 % (108 av 327 kommuner) svarte at de har spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger. Dette er en økning fra kartleggingene i 2014 og 2018, da andelen kommuner med denne typen boliger var henholdsvis 23,8 % og 28,3 %. Samlet rapporterte kommunene at de hadde/disponerte totalt 2 373 plasser fordelt på 365 enheter organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger.
I Oslo kommune oppga 4 av 15 bydeler (26,7 %) at de hadde spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger. Samlet omfattet dette 66 plasser fordelt på 13 enheter.
Tabell 10.4 viser utviklingen i antall tilrettelagte plasser for personer med demens i bokollektiv/bofellesskap i perioden 2008 til 2022. På grunn av ulik svarprosent i de ulike kartleggingene og kommunesammenslåinger i 2014 og 2020, er direkte sammenligninger vanskelig å foreta. Tabellen indikerer likevel at det har skjedd en økning i antall plasser i bokollektiv/bofellesskap fra kartleggingen i 2008 til 2022.
| 2008 (N=397) | 2010-11 (N=430) | 2014 (N=428) | 2018* (N=403**) | 2022* (N=327**) |
|---|---|---|---|---|---|
Plasser bokollektiv i omsorgsboliger | 1409 | 1941 | 2 146 | 2 294 | 2 373 |
Plasser i annet tilrettelagt botilbud | 277 | 65 | 52 | - | - |
Sum | 1 686* | 2 006 | 2 198 | 2 294 | 2 373 |
* I 2018 og 2022 ble det ikke spurt om plasser i annet tilrettelagt botilbud. Eventuelle slike tilbud vil fanges opp i andre tilrettelagte tilbud.
** Antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 422 i 2018, og fra 422 til 356 i 2020.
Omsorgsboliger – fylkesvis oversikt
Kartleggingen viste at alle landets fylker har spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger. Fylkessammenslåingene som ble gjort i 2018 og 2020 bidrar til at det er vanskelig å sammenligne den fylkesvise utviklingen over tid, men tabell 10.5 gir likevel en indikasjon. Per 2022 er det Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal som har den høyeste andelen kommuner med bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens – begge fylker har en andel på omkring halvparten av kommunene. Den laveste andelen ble rapportert å være i Troms og Finnmark, og Vestland med henholdsvis 15,6 % og 20,0 % av kommunene.
| 2008 Antall (%) (N=397) | 2010 Antall (%) (N=430) | 2014 Antall (%) (N=428) | 2018 Antall (%) (N=403) | 2022 Antall (%) (N=327) |
|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 9 (50,0) | 7 (38,9) | 8 (44,4) | 7 (36,9) |
|
Akershus | 1 (4,5) | 2 (9,1) | 5 (22,7) | 6 (33,3) |
|
Buskerud | 12 (63,2) | 12 (57,1) | 12 (57,1) | 12 (57,1) |
|
Viken, 50 kommuner |
|
|
|
| 21 (42,0) |
Oslo,, 15 bydeler | - | - | 2 (13,3) | 5 (33,3) | 4 (26,7) |
Hedmark | 4 (19,0) | 4 (18,2) | 5 (22,7) | 9 (42,9) |
|
Oppland | 4 (16,7) | 3 (11,5) | 7 (26,9) | 9 (34,6) |
|
Innlandet, 41 kommuner |
|
|
|
| 16 (39,0) |
Vestfold | 3 (25,0) | 8 (57,1) | 8 (57,1) | 6 (66,7) |
|
Telemark | 7 (50,0) | 9 (50,0) | 9 (50) | 7 (41,2) |
|
Vestfold og Telemark, 23 kommuner |
|
|
|
| 12 (52,2) |
Aust-Agder | 4 (28,6) | 0 (0) | 3 (20,0) | 4 (28,6) |
|
Vest-Agder | 3 (21,4) | 3 (20,0) | 2 (13,3) | 4 (28,6) |
|
Agder, 24 kommuner |
|
|
|
| 10 (41,7) |
Rogaland, 23 kommuner | 8 (34,8) | 9 (34,6) | 9 (34,6) | 8 (34,8) | 8 (34,8) |
Hordaland | 5 (17,2) | 6 (18,2) | 4 (12,1) | 3 (9,7) |
|
Sogn og Fjordane | 5 (20,0) | 6 (23,1) | 4 (15,4) | 7 (26,9) |
|
Vestland, 40 kommuner |
|
|
|
| 8 (20,0) |
Møre og Romsdal, 25 kommuner | 10 (30,3) | 10 (27,8) | 8 (22,2) | 13 (38,2) | 12 (48,0) |
Nord Trøndelag | 3 (13,0) | 4 (16,7) | 5 (21,7) | - |
|
Sør Trøndelag | 1 (4,3) | 4 (16,0) | 4 (16,0) | - |
|
Trøndelag, 33 kommuner | - | - | - | 10 (22,2) | 8 (24,2) |
Nordland, 35 kommuner | 5 (12,2) | 7 (15,9) | 3 (6,8) | 2 (5,4) | 7 (20,0) |
Troms | 1 (4,2) | 4 (16,0) | 1 (4,2) | 1 (4,2) |
|
Finnmark | 4 (23,5) | 3 (15,8) | 4 (21,1) | 5 (33,3) |
|
Troms og Finnmark, 32 kommuner |
|
|
|
| 5 (15,6) |
Hele landet, 327 kommuner | 90 (22,7) | 102 (23,7) | 102 (23,8) | 114 (28,9) | 108 (33,7) |
* Antall fylker i Norge ble redusert fra 19 til 18 i 2018 og fra 18 til 11 i 2020. Antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 422 i 2018, og fra 422 til 356 i 2020.
Det var flere større kommuner som hadde spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger enn i mindre kommuner. For kommuner ≥ 5 000 innbyggere var andelen 45,7 %, mens andelen for kommuner < 5 000 innbyggere var 18,4 %. Det foreligger ikke tall fra tidligere kartlegginger å sammenligne med når det gjelder kommunestørrelse.
Størrelse på bokollektiv/bofellesskap i omsorgsboliger
Personer med demens profiterer på å bo i oversiktlige, mindre bogrupper med få personer å forholde seg til, og med enkel tilgang til utearealer (15). Når kommunene ble bedt om å oppgi størrelsen på de tilrettelagte bokollektivene/bofellesskapene fremkommer det at det er store forskjeller, varierende fra 1 til 38 plasser. Den gjennomsnittlige størrelsen på bokollektivene/bofellesskapene var 10,6 plasser (SD 7,2). Tendensen er dermed at den gjennomsnittlige størrelsen på bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens i kommunene har økt litt siden kartleggingene i 2014 og 2018 da gjennomsnittsstørrelsen var henholdsvis 8,3 og 9,6 plasser (SD 5,7).
Tilgang til uteareal
Av det samlete antallet på 365 bokollektiv /bofellesskap oppga kommunene at 302 av disse (82,7 %) hadde tilgang til tilrettelagt uteareal, hvorav 265 bokollektiv/bofellesskap hadde direkte utgang til utearealet. Med tilrettelagt uteareal menes hageanlegg tilrettelagt for fysisk aktivitet, sosialt samvær og sanseopplevelser. Utformingen skal ta spesielt hensyn til personer med kognitiv svikt og demens, og ha trygg avgrensing mot omverdenen. Tabell 10.6 viser utviklingen av bokollektiv/bofellesskap med tilgang til uteareal for perioden 2014–2022.
| 2014 Antall (%) (N=428) | 2018* Antall (%) (N=403) | 2022* Antall (%) (N=327) |
|---|---|---|---|
Enheter med tilgang til uteareal | 228 (88,0) | 265 (87,7) | 302 (82,7) |
Enheter med direkte tilgang til uteareal | 218 (95,6) | 229 (86,4) | 265 (87,7) |
* Antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 422 i 2018, og fra 422 til 356 i 2020.
Organisering av tjenesteytingen i bokollektiv/bofellesskap – fast base
Tidligere kartlegginger har vist at personell med fast base i boligen er den aller vanligste organiseringsformen for tjenesteytingen i bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens. I denne kartleggingen oppga 101 av de 108 kommunene med slike bokollektiv/bofellesskap (93,5 %) at beboerne fikk hjemmebaserte tjenester fra personell med fast base i fellesareal tilknyttet boligene. Til sammenligning svarte 84,2 % (96 kommuner) det samme ved kartleggingen i 2018, det vil si en liten økning siden den gang.
På spørsmål om hvor mange av bokollektivene/boenhetene som hadde personell med fast base tilknyttet boligene, oppga kommunene at dette gjaldt 296 (81,1 %) av i alt 365 bokollektiv/bofellesskap.
Organisering av legetjenester i bokollektiv/bofellesskap
Kommunene ble spurt om organiseringen av legetjenestene i bokollektiv/bofellesskap. Bruk av tidligere fastlege synes å være aller vanligst. Av de 108 kommunene med bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens, svarte 100 kommuner (92,6 %) at beboerne bruker sine tidligere fastleger. Videre oppga 26 kommuner (24,1 %) at de hadde gjort avtale med egen lege som er fastlege for alle/flere av beboerne. Tallene er sammenlignbare med hva som ble funnet ved kartleggingen i 2018. Da oppga 92,1 % av kommunene at beboerne benytter seg av sine tidligere fastleger, mens 25,4 % av kommunene oppga at boligene hadde avtale med egen lege som er fastlege for alle/flere av beboerne.
Når kommunene ble bedt om å beskrive ordningene nærmere, oppga enkelte kommuner at beboere som benytter seg av sin tidligere fastlege ved behov også får tilbud om å benytte seg av legen som etter avtale med kommunen besøker boligene jevnlig.
Lindrende behandling og omsorg for personer med demens i bokollektiv/bofellesskap
I alt 71 (65,7 %) av de 108 kommunene med bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens svarte at bokollektivene/bofellesskapene har rutiner knyttet til livets sluttfase. På spørsmål om hva rutinene omfatter, svarte 61 kommuner (61,5 %) at de omfatter forhåndssamtaler, 63 kommuner (58,3 %) bruk av fastsatt kartleggings- eller dokumentasjonsverktøy, 48 kommuner (44,4 %) etterlattesamtaler, og 16 kommuner (14,8 %) andre rutiner. Når kommunene ble bedt om å beskrive «andre rutiner» for lindrende behandling og omsorg nevnes blant annet bruk av de samme rutinene som benyttes i kommunen generelt eller ved sykehjemmet, samarbeid/råd/veiledning fra kommunalt palliativt team, egen palliasjons- eller kvalitetshåndbok, samarbeid med hjemmebaserte tjenester og sykehjem og rutiner for refleksjon for de ansatte etter dødsfall.
Spørsmål om rutiner knyttet til lindrende behandling og omsorg for personer med demens i bokollektiv/bofellesskap ble første gang tatt inn i den nasjonale kartleggingen i 2018. Den gang oppga 61,4 % av kommunene at de hadde rutiner eller prosedyrer knyttet til livets slutt fase – økningen synes dermed å være beskjeden siden kartleggingen i 2018.