Vedlegg P. Studieplan for MDO-utdanningen / klinisk odontologi - 180 studiepoeng/ECTS Det helsevitenskapelige fakultet institutt for klinisk odontologi UiT - Nov 2016

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Denne studieplanen gjelder tredje kull innen utprøvingen av spesialistutdanningen i klinisk odontologi. Den opprinnelige studieplanen er justert i henhold til erfaringer gjort av Tromsø-miljøet og en ekstern evaluering av utprøvingen utført av Oxford Research våren 2015. De prinsipielle justeringene er støttet av styringsgruppen for prosjektet.

Formålet med utdanningen er at det skal være en tverrfaglig spesialitet for voksne pasienter med omfattende behov for tannbehandling, ofte knyttet til medisinsk og/eller psykiatrisk problematikk, nedsatt funksjonsevne, atferdsproblemer og/eller geriatrisk problematikk.

Utdanningen vil fokusere på en helhetlig tilnærming til pasienter og pasientbehandling. Helsefremmende og forebyggende tiltak, samt tannbehandling, må tilpasses pasientenes allmennhelse og evne til egenomsorg.

Studiet omfatter tre års fulltidsstudier i en desentralisert modell som fører til spesialitet i klinisk odontologi. Studieplanen er utviklet i henhold til følgende retningslinjer (A) og publikasjoner (B):

A.        «Regler for spesialistutdanning av tannleger». Helse- og omsorgsdepartementet 19.12.2008.

A.        «Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø». Universitetet i Tromsø 2009.

A.        The SOLO Taxonomy. Biggs J 2008 http://www.johnbiggs.com.au/solo taxonomy.html.

B.         «Dental specialities and continuing professional education». First report of European Chief Dental Officers 1994. http://www.cecdo.org.

B.         Sanz M, Widström E, Eaton KA. «Is there need for a common framework of dental specialist in Europe? » Eur J Dent Educ 2008; 12: 138-43

1.2 Internasjonal sammenligning

Det finnes flere spesialiteter internasjonalt som har ulik grad av overlapp med utprøvingen spesialist i klinisk odontologi. De finnes både i og utenfor Europa (Storbritannia, Canada, USA, Australia, New Zealand, Israel, India, Kenya og Brasil) og har ulike navn og avgrensninger (Orofacial Medicin, Advanced General Dentistry, Oral Medicine og/eller Special Care/Special Needs dentistry). I Sverige har det siden 2005 vært en treårig sertifiseringsutdanning i «Orofacial Medicin» som mest sannsynlig vil bli anerkjent som en spesialitet i løpet av de kommende årene.

1.3 Opptakskrav

Aktuelle søkere til utdanningen i klinisk odontologi er tannleger med interesse for tannbehandling av voksne pasienter med særlig sammensatte behov – tverrfaglig odontologiske, psykiske og medisinske problemstillinger. Opptakskravene er godkjent norsk autorisasjon som tannlege. To års klinisk erfaring er et minimum. Søkere med fem års allmennpraksis eller mer, vil bli foretrukket.

Opptaket bør være i henhold til allment aksepterte kriterier, se «Regler for spesialistutdanning av tannleger». Fylkestannleger bør ha betydelig innflytelse på opptaket. Vekting av geografisk spredning praktiseres på like vilkår som ved de etablerte spesialistutdanningene, dvs. gjennom spesialistregelverket.

2. STUDIETS OVERORDNEDE MÅL

Klinisk odontologi er en tverrfaglig odontologisk spesialistutdanning under utprøving. En spesialist i klinisk odontologi vil ha en helhetlig profesjonell og akademisk kompetanse og et bredere spekter av kliniske og teoretiske ferdigheter enn en allmennpraktiker. Studiet vil kvalifisere til å forebygge, diagnostisere og behandle odontologiske sykdommer hos voksne pasienter med spesielt kompliserte odontologiske og medisinske/psykiatriske problemstillinger mht.:

• karies-, endodonti- og periodontiproblematikk
• omfattende tap av tenner
• avansert tannerosjon/attrisjon
• alvorlige medisinske sykdommer
• fysiske og psykiske funksjonshemninger
• psykiske lidelser
• odontofobi
• rusavhengighet
• alderdom

Studiets målsetning er dessuten å kvalifisere kandidater til rådgivende oppgaver innen klinisk virksomhet, innen forebyggende tannhelsearbeid og helseøkonomi, og innen helsekommunikasjon. Dette vil styrke kompetansen, spesielt innenfor den allmenne tannhelsetjenesten (offentlig og privat) og bedre samarbeidet mellom spesialist, allmenntannlege og helsetjenestene forøvrig.

All undervisning skal bygge på en forståelse av helse og sykdom som flerdimensjonale fenomener. Evne til kritisk gransking av metoder og teknikker innen spesialiteten skal utvikles i løpet spesialistutdanningen. Dette innebærer at grunnleggende kunnskaper om vitenskapelige metoder skal innhentes, fremfor alt gjennom en kritisk gjennomgang av litteraturen knyttet til de ulike fagområdene. Det er derfor obligatorisk at en under spesialistutdanningen selv utfører eller deltar i et vitenskapelig arbeid som kan bidra til vitenskapelig kompetanse. 

Overordnede teoretiske og kliniske mål med utdanningen og spesialiteten i klinisk odontologi:

Målet med utdanningen er at kandidatene skal ha teoretisk og klinisk kompetanse til å ivareta pasientmålgruppen og de funksjoner en klinisk odontolog er tiltenkt. Spesialisten i klinisk odontologi trenger teoretisk og klinisk kompetanse for å kunne forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer i munnhulen hos pasienter med behov for tverrfaglig spesialkompetanse.

Pasientgruppen som man ønsker å nå er i hovedsak pasienter som av ulike årsaker er utfordrende å behandle. Det dreier seg om pasienter som har vansker med å motta tannbehandling, samtidig som de har et omfattende eller avanserte behov for behandling. Dette gjelder både pasienter med fysiske og psykiske tilstander og funksjonshemminger innenfor sykehus, institusjon, kommunale helsetjenester, psykiatri og rusomsorg.

Pasientmålgruppe: Voksne pasienter med særlig sammensatte behov – tverrfaglig odontologiske, psykiske og medisinske problemstillinger

• der funksjonshemminger eller allmennsykdommer har en negativ påvirkning på oral helse og dermed livskvalitet eller
• der oral helse og funksjon negativt påvirker, eller er den del av, pasientens funksjonshinder, allmennsykdom og dermed livskvalitet

og som i kompliserte tilfeller behøver ivaretakelse på spesialistnivå. Den kliniske odontologen skal være en behandler og koordinator for forebygging, behandling og oppfølging av pasienter i målgruppen. Medisinske områder der en slik ivaretagelse vil være særskilt viktig innen:

• habilitering og rehabilitering
• psykiatri og psykologi
• geriatri
• indremedisinske-, onkologiske- og infeksjonstilstander mm.

Kompetanse, rolle og funksjon etter fullført studie:

• Forebygging, diagnostikk og behandling av sykdommer og tilstander av særlig alvorlighetsgrad innenfor både tannhelse og øvrig helsetjeneste,
• overgripende planlegging av oral pleie og behandling til mennesker med sykdommer og funksjonshinder, i spesialisthelsetjenesten (sykehus/institusjon) og i kommunehelsetjenesten,
• sikre samhandling og helhetlige pasientforløp ved koordinering av pleie i samarbeid med bruker, personal i allmenntannhelsetjenesten, andre spesialiteter innenfor tannhelsetjenesten, samt med personal i sykehus og øvrige kommunale helsetjenester,
• konsultasjons- og rådgivende funksjoner i den allmenne tannhelsetjenesten: veiledning, støtte ved terapiplanlegging, vurdere behov for henvisning, søknader og kostnadsforslag til NAV mm.,
• undervisning i behandling og ivaretakelse av oral helse hos syke, skrøpelige og svake pasientgrupper for allmenntannhelsetjenesten, spesialisttannhelsetjeneste og øvrige helsetjenester,
• være en ressurs ved de odontologiske kompetansesentrene, i fylke/kommunen, HELFO, NAV, TOO-team eller som klinisk veileder i odontologiutdanninger,
• som sykehusodontolog.

For å kunne gi en kvalitativ og nødvendig tannbehandling til pasientgruppene, vil utdanningen fokusere på teori og klinikk som gir spesialkompetanse i de kliniske hovedfagområdene kariologi, endodonti, periodonti, protetikk og bittfunksjon. Fagområdene skal balanseres mellom en årsaksrettet tilnærming til sykdomsbildet, forebygging, oppfølging og restorativ terapi. I tillegg er det behov for spesialkunnskaper og kliniske ferdigheter i diagnostikk og veiledningsfunksjoner, enkel dento-alveolær kirurgi og gerodontologi.

Utenom de odontologisk kliniske fagene vil kompetanse innen medisinske fag, tverrfaglig kommunikasjon, koordinering og praktisk veiledning være viktig for spesialistens framtidige funksjon. Samarbeid med pasienten, tilstøtende helsetjenester og etater vil være viktig. Fagområder som pedagogikk, praktisk veiledning og kommunikasjon vil derfor bli vektlagt for å sikre god samhandling.

3. ORGANISERING OG STRUKTUR

Studiet utgjør 180 studiepoeng (ECTS). Det benyttes enten karaktergraderingssystemet European Credit Transfer System (ECTS) med bokstavkarakterer A-F (hvor F er stryk) på teoretiske eksamener, eller «bestått/ikke-bestått».

Ansvarlige enheter: Institutt for klinisk odontologi (IKO), Det helsevitenskapelige fakultet, Norges arktiske universitet UiT og TkNN (Tannhelsetjenestens kompetansesenter Nord-Norge/Troms fylkeskommune).

Studiet er på til sammen 3 år (6 semester). Totalt utgjør studiet 5000 timer fordelt på minst 40 % teoretisk utdanning. Den teoretiske/praktiske undervisningen utgjør gjennomsnittlig 25 ECTS pr. semester. I tillegg skal kandidatene ha gjennomgått vitenskapelig arbeid/prosjektoppgave beregnet til 5 ECTS. Studiet er utformet som en desentralisert utdanning, noe som vil sikre god tilgang på pasienter med behov for tverrfaglig tannbehandling. En desentralisert utdanning skal også legge til rette for en bedre geografisk spredning av spesialister i fremtiden og for at erfarne etablerte klinikere har muligheten til å gjennomføre utdanningen. Minimum 50 % av den kliniske utdanningen skal finne sted ved TkNN. En spesialistutdanning av denne typen krever tilgang til lokale kliniske fasiliteter og moderne kommunikasjonsteknologi. Kravene har blitt oppnådd ved å utruste den desentraliserte klinikken med nødvendig odontologiske og teknologiske utstyr. Klinisk aktiviteter skjer på den desentraliserte klinikken, seminarer og kasuspresentasjoner skjer via videolink. All beskrevet aktivitet er obligatorisk. Desentralisert klinikk skal formelt godkjennes av undervisningsinstitusjonen.

De teoretiske emnene vil bli presentert av de vitenskapelig ansatte på IKO, i form av eksterne kurs eller presentert av innleid vitenskapelig personell. Lokale kliniske veiledere vil bli rekruttert til TkNN. Veiledere sentralt skal være anerkjente spesialister. Elektronisk styrt veiledning vil bli sikret ved eksterne klinikker.

Det vil bli lagt vekt på oral diagnostikk og terapiplanlegging. Godkjente arbeidskrav bestående av skriftlige presentasjoner, kunnskapsprøver og muntlige kasuspresentasjoner er en forutsetning for å fortsette på neste utdanningsår.

Studiet er organisert som et prosjekt i samarbeid mellom Helsedir, IKO og TkNN. Det helsevitenskapelige fakultet (UiT) vil være formelt ansvarlig for program og studieplan. Offentlige arbeidsgivere har anledning til å søke lønnstilskudd for å finansiere lønnete utdanningsstillinger. Tilskuddsordningen vil kunngjøres på www.Helsedirektoratet.no. Undervisningsspråk vil være skandinavisk eller engelsk i henhold til foreleseres ønske.

4. INNHOLD

Figur 1 og Figur 2 presenterer en bred oversikt over aktiviteten i de forskjellige semestre. Se også Vedlegg 1. Figur 3 viser en sammenfattet oversikt over hhv grunnfag, parakliniske fag og kliniske fag.

Klinisk odontologi (180 ECTS.) legger vekt på kliniske hovedfagområder (fet skrift), og delfagområder (kursiv skrift), alle kliniske disipliner:

• kariologi
• endodonti
• periodonti
• protetikk/bittfysiologi
• gerodontologi
• dento-alveolær kirurgi

I tillegg kommer underfag-spesifikke kurser som beskrevet. Rekkefølgen på delområdene kan variere på grunn av tilgang på internasjonal teoretisk ekspertise, type henviste pasientkasus, kurs kongresser, m.m.

Utdanningen er den samme for samtlige underemner og er en kombinert teoretisk og klinisk praktisk utdanning. Ingen delområder kan tas som enkeltemne, men inngår som en del av 3 års heltidsstudier i spesialistutdanning i klinisk odontologi.

5. UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER

Kompetanseutvikling av tannleger under spesialistutdanning skjer i hovedsak gjennom teoretisk og praktisk tjeneste/arbeid under veiledning. Klinisk tjenestegjøring skjer ved TkNN og på kandidatenes desentraliserte klinikk, og omfatter behandling av pasienter som henvises til kompetansesenteret/ desentralisert klinikk og som krever spesialistbehandling.

5.1 Teoretisk utdanning

Teoretisk utdanning skjer i form av seminarer og interne kurs på TkNN/IKO og som eksterne kurser. Den interne teoretiske utdanningen skjer via videolink for de kandidater som er på desentralisert klinikk. All teoretisk utdanning foregår kontinuerlig og i form av forelesninger, innhenting av kunnskap i lærebøker, håndbøker, vitenskapelige tidsskrifter og nettbaserte programmer.

Spesialistkandidaten skal på eget initiativ og i samråd med veileder kunne utføre terapiplanlegging og behandling av aktuelle pasienter.

5.2 Klinisk tjeneste

Det kliniske arbeidet omfatter i gjennomsnitt 20 timer/uke. I tillegg fordeles fire timer per uke til gjennomgang av terapiplanlegging og pasientbeskrivelser under teoretisk/klinisk veiledning. Den praktiskkliniske veiledningen skjer fortløpende under hele tjenestetiden.

5.3 Veiledning

Spesialistutdanningen i klinisk odontologi skal skje under veiledning av instruktør med spesialistkompetanse i faget. Den teoretiske utdanningen skal skje under veiledning av spesialister med doktorgrad og den kliniske veiledningen av spesialister i respektive fagområder inkludert i utdanningen. Hovedansvarlig for utdanningen skal være ansatt på IKO med doktorgrad. Kompetanseutvikling under utdanningen støttes av veileder som også skal kontrollere at tannlegen i løpet av sin spesialistutdanning gradvis tilegner seg den kunnskapen, ferdigheter og generell kompetanse som er oppført i Læringsmålene, kapitel 2.1. I målbeskrivelsen (kapitel 2.1) angis kompetansekravene innen diagnostisering og behandling av tannsykdommer på tre nivåer. Det første nivået (I) innebærer at spesialisten etter avsluttet spesialistutdanning selvstendig skal kunne kritisk analysere og empatisk beherske både diagnostikk og adekvat behandling av mer vanlige tilstander innenfor spesialitetsområdet. Det andre nivået (II) gjenspeiler at kandidaten kan identifisere og empatisk behandle mindre vanlige tilstander hvor konsultasjon med andre odontologiske eller medisinske spesialister vil være et normalt alternativ. Det tredje nivået (III) har til hensikt å være oppmerksom på, og kunne definere uvanlige tilstander hos pasienter som krever diagnostikk og behandling fra fagpersonell med spisskompetanse. Ofte er det en behandling som krever store tekniske og menneskelige ressurser og der avgjørelsen referer til når og hvor pasienten skal henvises.

5.4 Pedagogisk utdanning

Spesialistutdanningen i klinisk odontologi skal gi trening i helsekommunikasjon som gir kompetanse på å informere og veilede andre helsearbeidere både innen og utenfor tannhelsetjenesten, både mht. individbaserte og befolkningsrettede tiltak. Videre forventes spesialisten i klinisk odontologi å gi helseopplysning samt spesielt delta i undervisning, opplæring og veiledning av tann- og helsepersonell.

5.5 Vitenskapelig arbeid/prosjektoppgave

Kravet er et publiserbart vitenskapelig arbeid som må godkjennes av en IKO-oppnevnt veileder. Dette skriftlige arbeidet kan være basert på egen forskning, være et kompilatorisk arbeid eller være et verdifullt bidrag av pedagogisk art. Dersom spesialistkandidaten ikke er hovedforfatteren skal det fremgå hvilken del av arbeidet kandidaten har gjort. Eventuelle tidligere publiserte arbeider kan etter en individuell vurdering aksepteres som «vitenskapelig arbeid».

5.6 Samarbeid med øvrig helsetjeneste

Det eksisterer et nært daglig samarbeid mellom alle de odontologiske spesialiteter ved IKO og TkNN. Kontakten med den offentlige tannhelsetjenesten opprettholdes gjennom henvisninger, muntlige konsultasjoner, internutdanning og klinikkbesøk. Samarbeid med andre helsetjenester skjer fremfor alt i form av henvisninger fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og kandidatens arbeid med tannbehandling under narkose. Psykiatrisk helsetjeneste, rusomsorg, spesialisthelsetjeneste på sykehus, kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten for øvrig vil være viktige samarbeidspartnere.

5.7 Presentasjon av pasientkasus

En obligatorisk omfattende skriftlig rapport som beskriver 30 ferdigbehandlede pasientkasus gir også mulighet til i en samlet form å presentere sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Rapporten skal inneholde:

• Problemstilling
• Anamnese
• Status
• Diagnose
• Risikovurdering
• Terapiforslag
• Utført terapi
• Diskusjon
• Prognose
• Litteraturhenvisninger

Rapporten suppleres med kliniske bilder og røntgenbilder lagt inn i teksten.

6. EKSAMEN OG VURDERING

6.1 Krav til studiedeltakelse

Ferdighetstrening, klinisk modning og innhenting av teoretiske kunnskap forutsetter heltidsstudier. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Kandidaten som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter beskrevet i læringsmålene. Teoretiske og kliniske veiledere vil i hvert enkelte tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Kandidaten plikter til å melde alt fravær til utdanningen, helst før fraværet finner sted, og i henhold til gjeldende rutiner for pasientarbeid.

6.2 Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at spesialistkandidaten skal få ta slutteksamen:

• Semestervis godkjent muntlig og teoretiske kunnskapsprøver (15 x 6 = studiepoeng)
• Semestervis godkjent pasientbehandling på spesialistnivå (10 x 6 = studiepoeng)
• Alt arbeid ved klinikkene vil kunne samles i en læringsmappe (ref. 1).

1. Totalt minst 90 ferdigbehandlede spesialistkasus, hvorav noen kasus kan være utredninger med terapiplan for videre henvisning. «Mengdetrening» med kasus til læringsmappen kan foregå på desentralisert klinikk, mens pasientbehandling, kasus til vurderingsmappen (vurderingsmappe, se tekst under) må foregå under veiledning på TkNN.
   
   − Kandidatene samler dokumenterer fra all teoretisk utdanning og pasientkasus i en portefølje kalt vurderingsmappe (ref. 1). Etter det første og andre året, vil de enkelte mappene samles og vurderes av en komité oppnevnt av IKO.
    
2. 30 detaljerte, skriftlig rapporterte pasientkasus som illustrerer ulike kliniske elementer innen emneområde klinisk odontologi.
   1. Godkjente eksterne og interne kurs
   2. Godkjent vitenskapelig arbeid/prosjektoppgave (til sammen 30 studiepoeng)

6.3 Eksamen o vurdering

Eksamen bestående av tre deler, to teoretiske deler, en praktisk del. I den praktiske delen diskuteres inngående 3 av 10 skriftlig innrapporterte pasientkasus. I den teoretiske delen rapporteres og vurderes det vitenskapelige arbeidet. Avslutningsvis skal kandidaten gjennomføre en offentlig forelesning på rundt 30 minutter rettet mot allmenntannleger. Den eksterne sensoren skal oppgi tema for forelesningen minst to uker før eksamensdagen.

6.4 Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen

Det gis mulighet til kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen. Om utdanningsansvarlig veileder avveier at kandidaten ikke er egnet til å fullføre utdanningen, innkalles ekstern sensor for en helhetsvurdering. Alle krav vil bli vurdert i henhold til «Regler for spesialistutdanning av tannleger». For øvrig følges Universitetets eksamensforskrifter for kunnskapskontroll og skikkethetsvurdering.

6.5 Kvalitetssikring av spesialistutdanningen

Spesialistutdanningskandidater er i samråd med veiledere ansvarlige for at det utdanningsmålet som er beskrevet i studieplanen nås. Dette skjer gjennom regelmessige utviklingssamtaler og en fortløpende kontroll av at tannlegen under spesialiseringsarbeidet utvikler sine teoretiske og kliniske ferdigheter på en tilfredsstillende måte.

Teoretiske og kliniske ferdigheter skal godkjennes av det lokale samarbeidsutvalget, som en forsikring om at kandidaten er moden for eksamen.

7. EMNEBESKRIVELSE

8. BESKRIVELSE AV DE SPESIFIKKE UNDEREMNENE

8.1 Kliniske hovedfag

8.2 Kariologi

• Ha kunnskaper om karies og andre hardvevsskader, etiologi og patogenese samt årsaksrettet behandling.
• Ha kunnskap om utviklingsforstyrrelser i det harde tannvev, etiologi og årsaksrettet behandling.
• Ha kunnskap om kariesepidemiologi og forekomst av andre hardvevsskader som helseproblem på individ- og samfunnsnivå.
• Kunne lage en kariesrisikovurdering, forebygge karies, diagnostisere karies og behandle sykdom i henhold til prinsipper for evidensbasert behandling.
• Kandidatene skal ha kunnskap om de vanligste metodene og teknikkene for reparativ fyllingsterapi og kunne utføre avansert restorativ behandling hos pasienter med sammensatte behov.
• Vurdere kariesetiologi og profylaksetiltak; dentalt plakk og oral hygiene, kosthold, salivaforhold og fluoridbruk. Kunne utføre en individuell forebyggende behandling samt forebyggende informasjon i henhold til bruk av tobakk og alkohol.
• Etter gjennomført program i klinisk odontologi skal kandidatene ha spesielle kunnskaper og ferdigheter i kariologi på et mer avansert nivå enn det som kreves for en autorisert allmenntannlege i Norge. De skal kunne bruke teoretisk kunnskap i klinikken og selvstendig planlegge, utføre og evaluere det kliniske arbeidet.
• Kunne planlegge samt implementere individbaserte og populasjonsbaserte forebyggende program og aktiviteter.
• Kunne fungere som en konsulent, rådgiver og veileder for forebyggende tannbehandling i den voksne befolkningen.
• Forebyggende og helsefremmende arbeid vil bli diskutert og implementert i studiet.

8.3 Endodonti:

Generelle krav:

Kandidatene skal etter endt utdanning ha spesielle kunnskaper og ferdigheter i endodonti som skiller dem fra allmenntannlegens kunnskaper.

Kandidatene bør kunne gi høy kvalitet på omsorg for pasienter med endodontirelaterte tilstander.

Kunnskap i Endodonti:

Kandidaten skal ha dypere kunnskaper på følgende emner:

1. Diagnostisering av endodontiske sykdommer og differensial diagnose av oral-ansikts smerter, inkludert de som oppstår som følge av skade på pulpa- og periradikulær vev.
2. Begrepet terapiplanlegging og prinsipper for og behandling av endodontisk og reparativ terapiplanlegging.
3. Lokalanestesi, handlinger og teknikker
4. Behandling av vital tannpulpa og forebyggende endodonti.
5. Akutt tannpleie.
6. Ikke kirurgiske endodontiske prosedyrer.
7. Kirurgiske endodontiske prosedyrer.
8. Blekning av endodontisk behandlete tenner.
9. Evaluering av endodontisk behandling
10. Årsaker og behandling av mislykket rotfylling.
11. Traumatologi
12. Bruk av moderne teknikker inkludert bruk av mikroskop og ultralydapparater

Kandidaten skal ha forståelse for følgende:

1. Medisinske akutte kasus
2. Behandling av medisinsk kompromitterte pasienter
3. Vitenskap i henhold til de biomaterialer som brukes i fagområdet endodonti.

Kandidaten må være kjent med de ulike teknikker for sedasjon.

Kliniske ferdigheter i Endodonti:

Kandidaten skal ha følgende kliniske ferdigheter:

1. Gjennomgående høy standard i behandling av alle endodontiske kasus i henhold til «Standard of Care in Endodontics» som gjelder ved UiT/IKO.
2. Kunne velge, og bruke evidens baserte teknikker for å bevare pulpa og beholde tenner
3. Kunne bruke evidens baserte tekniker for rotfylling og revisjon av rotfylling som bygger på prinsipper om å bevare tenner og tannsett.
4. Unngå, identifisere og erkjenne konsekvensene av formelle feil under behandling.
5. Identifisere behovet for og kunne utføre endodontisk kirurgi med hjelp av moderne, evidens baserte prosedyrer, teknikker og materialer
6. Skal ha utviklet ferdigheter til å følge opp endodontiske behandlinger på kort- mellomlang og lang sikt.

Periodonti:

Generelle krav:

Kandidatene skal etter endt utdanning ha spesielle kunnskaper og ferdigheter i periodonti som skiller dem fra allmenntannlegens kunnskaper.

Kandidatene i klinisk odontologi skal kunne tilegne seg grunnleggende og dypere kunnskaper når det gjelder sykdommene periodontitt og periimplantitt, deres forekomst og etiologi samt hvordan de forebygges og behandles. Kandidatene skal også etter trening gis mulighet til å oversette dette til klinisk praksis: I målet inngår også at kritisk kunne evaluere litteraturen som gjelder disse sykdommene.

Etter fullført kurs skal studenten ha god kjennskap til:

7. Evidensbasert periodontittbehandling (aktuell forskning)
8. periodontale sykdommers epidemiologi, etiologi og patogenes
9. inflammatoriske prosesser kring tannimplantat og behandling
10. undersøkningsmetodikk, diagnostikk
11. terapiplanering
12. praktisk å utøve mekanisk infeksjonsbehandling inklusive kirurgi
13. hvordan man evaluerer behandlingsresultat
14. hvilke aspekter som er viktig før å bedømme prognose for en behandling og at et positivt behandlingsresultat skal vedlikeholdes over tid
15. hvilke metoder og tekniker som er viktig for pasientene å handtere sin egenpleie
16. grunnleggende kunnskaper i pasientkommunikasjon og at kunne applisere disse på pasient i forbindelse med pasientundervisning
17. de instrument som benyttes i behandling og hvordan disse skal handteres og vedlikeholdes.

Kunnskap i Periodonti:

Kandidaten skal ha dypere kunnskaper innen følgende emner:

1. Etiologi og patogenes
2. mekanisk infeksjonsbehandling, inklusive kirurgi
3. behandling med desinfeksjon og antibiotika
4. terapiplanering inklusive demonstrasjon pasientkasus
5. vedlikeholdsbehandling inklusive demonstrasjon pasientkasus
6. pasientutdanning, kommunikasjonsteknikk
7. ikke-kirurgisk og kirurgisk behandling
8. tannimplantat, mukositt, periimplantitt
9. epidemiologi, patogenes
10. samband mellom generelle sykdommer og periodontitt.

Praksis:

11. Instrumentkjennskap,
12. slipning av håndinstrument

Pasientbehandling:

Kliniske ferdigheter i Periodonti:

Kandidaten skal ha følgende kliniske ferdigheter:

Studenten skal selvstendig gjennomføre en fullstendig undersøkelse og behandling av minst

10 pasienter. Det er ønskelig med pasientkasus av varierende sykdomsgrad. Kandidatenes ulike kasus må representere varierende problemstillinger innen fagområde periodonti.

I dette inngår også å evaluere behandlingsresultatet.

Protetikk:

Generelle krav:

Etter gjennomført program i klinisk odontologi skal kandidatene ha spesielle kunnskaper og ferdigheter i protetikk på et mer avansert nivå enn det som kreves for en autorisert allmenntannlege i Norge. De skal kunne bruke teoretisk kunnskap i klinikken og selvstendig planlegge, utføre og evaluere det kliniske arbeidet. De skal videre kunne presentere en journal på en forsvarlig måte, vise ettertrykkelig evne og være i stand til å kommunisere og etablere gode relasjoner med pasienter og kolleger. Kandidatene bør ha et helhetlig syn på pasienten og deretter vurdere pasientenes medisinske, sosiale og økonomiske forhold i behandlingssituasjonen.

Etter fullført kurs skal studenten ha god kjennskap for å kunne:

1. beskrive grunnleggende begreper og standarder innenfor fagområdet protetikk og ha teoretisk kunnskap om muligheter og metoder for protetisk behandling for å kunne gjenskape eller bevare en optimal status med hensyn til funksjonelle og sosiale forhold
2. diagnostisere forhold av betydning for protetisk behandling, avgjøre når protetisk behandling er indisert
3. diagnostikk, terapiplanlegging og behandling av pasienter med omfattende behov for protetisk behandling
4. utføre avansert protetisk behandling inkludert implantat-støttede konstruksjoner ved hjelp av allment aksepterte teknikker
5. henvise til og etablere samarbeid med spesialist in protetikk om nødvendig
6. følge de dentaltekniske prosedyrer som brukes for fremstilling av kroner, faste og avtakbare partielle proteser, helproteser og kunne skrive en fullstendig rekvisisjon til teknikker, samt vurdere de arbeid som blitt levert fra laboratoriet
7. bruke etablerte rutiner for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer mellom tannlege kontor og laboratorium
8. utføre risikovurdering og tilstrekkelig oppfølgingsrutiner

Kunnskap i protetikk:

Kandidaten skal ha dypere kunnskaper på følgende emner:

1. Etiologi til tap av tenner inkludert frekvens, biologiske, funksjonelle og psykologiske effekter.
2. Diagnostikk, terapiplanlegging og kliniske beslutninger
3. Protese behandlingstilbud og deres kliniske ytelse
4. Dentale materialer og deres biologiske effekter
5. Prognose, komplikasjoner, evaluering og oppfølging av protese behandlinger
6. Etiske og juridiske aspekter og forskrifter innen fagområdet protetikk
7. Litteraturstudier i fagområdet

Pasientbehandling:

Kliniske ferdigheter i Protetikk:

Kandidaten skal ha følgende dyktige kliniske ferdigheter:

8. demonstrere gjennomgående høy standard i behandling av forskjellige protetiske kasus i henhold til «Standard of Care».
9. utføre protetisk behandling ved hjelp av moderne kunnskapsbaserte tilnærminger
10. unngå, identifisere og erkjennekonsekvensene av og rette formelle feil under behandling
11. identifisere behovet for og være i stand til å utføre proteserehabilitering, ulike protese teknikker, ved hjelp av moderne evidensbaserte teknikker og materialer
12. skal ha utviklet ferdigheter til å følge opp protese behandlinger på kort-, mellomlang og lang sikt.

Dento-alveolær kirurgi:

Generelle krav:

Etter gjennomføringen av programmet i klinisk odontologi skal kandidatene ha spesielle kunnskaper og ferdigheter, i fagområdet dento-alveolær kirurgi på et mer avansert nivå enn det som kreves for en autorisert allmenn-tannlege i Norge. De skal kunne bruke teoretisk kunnskap i klinikken og selvstendig planlegge, utføre og evaluere det kliniske arbeid.

Etter fullført kurs skal studenten ha god kjennskap til:

1. Diagnostisere og terapiplanlegge oralkirurgiske og oralmedisinske tilstander
2. Vurdere indikasjon for behandling resp. spesialisthenvisning.
3. Vurdere indikasjoner/kontraindikasjoner for kirurgisk behandling (oralkirurgi)
4. Kunne utføre enklere dentoalveolær kirurgi

Kunnskap i dento-alveolær kirurgi:

Kandidaten skal ha dypere kunnskaper i følgende emner:

1. Steril oppdekning
2. Kirurgisk ekstirpasjon av visdomstenner (enklere kasus) og retinerte tenner, frakturerte tenner (enklere kasus)
3. Oppfølging av vanlige oralmedisinske tilstander:
   • Oral Lichen Planus
   • Lichenoide kontaktreaksjoner / materialreaksjoner
   • Candida-lesjoner
   • Aftøs stomatitt
   • Virale og bakterielle infeksjoner
4. Behandling av pasienter med spesiell medisinsk problematikk:
   • Blodfortynnende medisiner (Albyl-E, Marevan, Plavix)
   • Bløderpasienter
   • Hjerte- og karsykdom, endocardittprofylakse
   • Immunokompromitterte pasienter (f.eks dialyse- / nyretransplanterte pasienter)
   • Infeksjons-sanering før stråling
5. Enklere biopsier
6. Oppfølging av TMD-pasienter (myalgi, discusdislokasjoner) med bittskinneterapi / muskeløvelser

Gerodontologi:

Generelle krav:

Etter gjennomføring av programmet skal kandidatene i klinisk odontologi ha de nødvendige kliniske og teoretiske kvalifikasjoner for å ivareta orale helsen til eldre på fullgod måte basert på et helhetlig syn på pasientens totale helse og livssituasjon. Kandidatene skal selvstendig kunne skape en trygg behandlingssituasjon for den eldre pasienten og fra et helhetsperspektiv kunne diagnostisere, analysere, terapi-planlegge og informere pasienten og behandle orale sykdommer hos eldre pasienter.

Kunnskap i Gerodontologi

Kandidaten skal ha dypere kunnskaper på følgende emner:

1. den naturlige aldringsprosessen
2. systemiske somatiske sykdommer blant eldre
3. mentale sykdommer blant eldre
4. odontologiske aspekter av systemiske somatiske og mentale sykdommer
5. årsaken til xerostomi og behandlingsmuligheter
6. variasjon i atferd hos eldre
7. institusjoners pleie blant eldre
8. kunne vurdere behandling etter pasientens medisinske tilstand og ikke etter alder
9. kunne vurdere pasientens generelle helse og medisinbruk samt disses betydning for pasientens orale tilstand og tannbehandling

Radiologi

• Kunne bruke prinsipper som ligger til grunn for dentale radiologiske teknikker, spesielt digital bildebehandling
• Kunne håndtere og demonstrere de radiologiske hjelpemidler som brukes i allmenntannpleie.
• Kunne analysere røntgenbilder og skrive nøyaktige uttalelser/rapporter.
• Kunne forklare farene med røntgenstråling, forskrifter og hvordan beskytte seg.

Bittfysiologi

• Kunne prinsippene for en god okklusjon, tyggefunksjon og mal okklusjon i alle fagområder av tannbehandling.
• Kunne diagnostisere pasienter med symptomer i kjeve og kjeveledd, terapi-planlegge og foreslå indikert, individualisert behandling.

8.4 Kliniske underfag

Diagnostikk og terapiplanlegging:

• Kunne samle inn og analysere informasjon fra pasienter med relevans for orale tilstander.
• Kunne forklare sammenhengen mellom orale og generelle tilstander.
• Kunne analysere diagnostisk usikkerhet, sensitivitet, spesifisitet og diagnostisk effekt (diagnostisk makt?)
• Kunne utføre en evidensbasert terapiplanlegging.
• Kunne analysere pasientens forhold og ønsker i planlegging og behandling.
• Reflektere overfor rollen som konsulent og veileder i diagnostisering og behandlingsplanlegging.

Estetikk:

• Kunne bruke estetiske begreper knyttet til tenner og ansiktsutseende.
• Kunne bruke forskjellige dentale materialer og vurdere materialet i forhold til estetikk og holdbarhet.
• Kunne fungere som en konsulent og veileder i estetikk ved tannbehandling.

Odontofobi:

• Kunne behandle pasienter med odontofobi med atferdsmessige teknikker.
• Kunne empatisk behandle pasienter i stressede behandlingssituasjoner.
• Kunne bedømme når, hvordan og hvor du henviser en pasient til generell anestesi.
• Kunne behandle pasienter i generell anestesi.
• Kunne fungere som konsulent og veileder for andre behandlere i henhold til pasienter med odontofobi.

Teamarbeid:

• Kunne samarbeide med, og når hensiktsmessig, delegere arbeid til andre fagfolk i teamet.
• Kunne fungere som teamleder og veileder.
• Ha en helhetlig tilnærming til tannpleie.

Vedlegg 1 til studieplan:

*  «Diplomkurs» organisert av Sveriges tandläkarförbund: Indremedisin, oral mikrobiologi, øre/nese/ hals, periodonti, gerodontologi, psykiatri og skandinavisk kjeve- og ansiktsprotetikk, kariologi, farmakologi, onkologi.

** Kurs organisert av Den Norske tannlegeforeningen: Implantatprotetikk, lystgass.

*** Exellence in Endodontics & Direct Restauration of Endodontically Treated Teeth Courses.

**** Nasjonalt kurs i odontofobi i regi av TOO-prosjektet.