Flere av de foreslåtte tiltakene, jf. tabell 4.1, er gitt Helsedirektoratet som oppdrag og er under utredning eller planlegges utredet i allerede pågående eller planlagte prosesser. Hovedoppdrag i denne rapporten er å vurdere MDO-utdanningen, men det har vært nyttig å se dette i sammenheng med fokus på pasientene.
En ny organisering og finansiering av tannhelsetjenesten
SSB (2021) finner at det er en sosial gradient i tannhelsestatus i befolkningen etter inntekt, uavhengig av kjønn og alder. Det er også en klar sosial gradient i bruk av tannhelsetjenester. I følge SSB (2021) oppgir åtte prosent av befolkningen over 16 år et udekket behov for tannbehandling. Åtte prosent av befolkningen har et udekket tannbehandlingsbehov. To av ti av dem som har vært hos tannlegen siste to år oppgir at de ikke har gjennomført eller fullført en anbefalt tannbehandling fordi det ville koste for mye. Personer med lav inntekt går sjeldnere til tannlege ved behov enn andre. I grupper med svekket helse er det en helt klar sosial gradient etter inntekt ved hvorvidt man har vært hos tannlege eller ikke. Nesten én av fire med svekket helse eller psykiske plager oppgir at de har et udekket behandlingsbehov. Unge voksne og menn med svekket helse og lav utdanning er de som i minst grad oppsøker tannhelsetjenesten.
SSB peker på at dette viser at det er et udekket behov for tannhelsetjenester og at finansieringsordningene ikke i tilstrekkelig grad når ut til de i befolkningen som trenger det mest. Undersøkelsen viser at personlig økonomi er den viktigste årsaken til at pasienter ikke oppsøker tannhelsetjenesten tross behandlingsbehov. Dette er argumentasjon for at det er behov for en ny modell for finansiering av tannhelsetjenester basert på en gjennomgang av eksisterende ordninger (pkt. 2.2 og 3.2).
Et forsiktig anslag (2010) sier at det i aldersgruppen 20-64 år er 60 000 personer som har odontofobi, dette tilsvarer 2,1 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen, jf. IS-1855 (pkt. 3.3).
NTF stiller spørsmål ved om de sårbare og utsatte pasientgruppene slik det er i dag har forutsetninger og økonomi til å benytte seg av MDO-kompetansen. NTF ser på en gjennomgang av organisering og finansiering av tannhelsetjenesten som det viktigste tiltaket for pasientgruppen. De peker på at tannhelsetjenesten må styrkes og ressursene må brukes på best mulig måte for pasientene.
Oppdrag gitt av Stortinget
Helsedirektoratet har i TTB 2020-44 − oppdrag innenfor tannhelsefeltet mottatt utredningsoppdrag i oppfølging av Prioriteringsutvalgets innstilling som bygger på NOU 16/2018 (pkt. 1.2). Formålet er blant annet en gjennomgang av folketrygdens stønad til tannbehandling for noen grupper pasienter. Gjennomgangen skal ta utgangspunkt i de foreslåtte kriteriene for prioriteringer i tannhelsetjenesten. Det rettes fokus på personer med psykiske lidelser og personer i sykehusodontologi.
Videre i TTB2020-44 får Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for innsamling og behandling av tannhelsedata (pkt. 1.2). Målet med KPR er å fremskaffe grunnlagsdata for å monitorere, analysere og legge føringer for helsetjenestene. Tannhelsedata skal inngå i første fase av utprøvingen av registeret fra og med 2022.
Oppdragene knyttet til en gjennomgang av organisering av dagens tannhelsetjeneste skal sammen bidra til å gi bedre underlag for eventuelle endringer i organisering av tannhelsetjenesten. Endringsforslag må deretter behandles politisk.
Sykehusodontologi som et permanent tilbud
Sykehusodontologi har vært et tiltak under utprøving. I Prop. 1S (2021−2022) fremkommer det at tjenesten videreføres. Det er behov for videre utredning og avklaring knyttet til en rekke forhold ved tilbudet, herunder finansiering for pasientene som mottar tjenester (pkt. 2.3). NTF ønsker at sykehusodontologi videreføres og styrkes.
Etablering av et oppsøkende og forebyggende tilbud i samarbeid med den kommunale helsetjenesten
Flere miljøer ønsker en etablering av et tannhelsefaglig helhetlig tilbud i nært samarbeid med kommunal helsetjeneste for å nå ulike deler av befolkningen og de som gjerne er svake etterspørrere av helse- og omsorgstjenester.
Begrunnelse:
- Det er viktig å nå disse pasientene tidlig og gi dem et tilbud for å forebygge utvikling av alvorlig oral sykdom.
- For å oppnå dette er det viktig at det finnes gode systemer for at tannhelsetjenesten kobles på og får gitt riktig oppfølging til disse pasientene.
- Det kan forventes å gi stor nytte for pasient og samfunn til lavere kostnad enn avansert behandling senere i sykdomsforløpet.
- Det er naturlig å tilstrebe å oppnå et godt samarbeid med andre helseaktører som fastlege og andre helseprofesjoner i kommunen, primærhelseteam og oppfølgingsteam.
Det er en målsetning å fange opp pasienter i målgruppen før de utvikler et avansert behandlingsbehov. Et lett tilgjengelig tilbud (fysisk og økonomisk) der målet er å forebygge eller behandle tidlig er derfor viktig.
Et slikt tilbud kan f.eks. bestå av ett eller flere av følgende tiltak:
- Tannpleier i kommunen (3
Helsedirektoratet er bedt om å lage et forprosjekt for tannpleier i kommunen (kilde, Prop. 1S (2019−2020)). Folkehelseinstituttet (FHI) leverte i 2020 et kunnskapsgrunnlag (vedlegg A). FHI finner at det foreligger få og små studier. Tannpleier i kommunen er et mulig tiltak som trenger nærmere utredning. Helsedirektoratet ventes å gå i gang med sitt oppdrag høsten 2021.
- Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO) (3
En evaluering av eksisterende tilbud er overlevert HOD sommeren 2021 (PwC 2021b). Evalueringen viser at de pasientene som gis hjelp med å mestre utfordringene de har med å gå til tannlegen og som får behandling, oppnår bedre tannhelse og opplever i tillegg positive ringvirkninger for andre deler av livet. Samtidig etterlyses mer systematisk kunnskapsoppbygging. Det avdekkes at tilbudet som gis ikke er likeverdig på tvers av regioner. Det er ventetid utover maksgrensen for å komme med i ordningen i alle regioner, i noen regioner er det svært lang ventetid. Evaluator peker på kapasitetsutfordringer og på ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og anbefaler ulike tiltak.
- Primærhelseteam – hvis tannhelse ble inkludert (3b)
Primærhelseteam skal piloteres frem til 2023. Oppdraget inkluderer per i dag ikke tannhelse, men skal bidra til bedre sammenheng mellom helsetjenestene (pkt. 1.2).
Dette er et lavterskeltilbud i kommunen og mange av pasientene i foreslått målgruppe for MDO-tannleger finnes naturlig blant pasientene som primærhelseteam møter. Teamene kan gi pasientene veiledning om eksisterende tannhelsetilbud. Eksempelvis har primærhelseteam fokus på at overgangen fra barn til voksen for personer med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser ofte representerer et brudd i etablert kontakt i spesialisthelsetjenesten (IS-2656). Tilsvarende vil gjelde for tannhelsetjenester til denne gruppen. Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for barn til og med det året de fyller 18 (gruppe A i tannhelsetjenesteloven), og i dette tidsrommet har spesialister i pedodonti særlig ansvar for nødvendig spesialistbehandling. Personer med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser vil fortsatt ha et tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten etter fylte 19 år (gruppe B), med nødvendig spesialistbehandling, men da uten tilgang til spesialister i pedodonti. MDO-tannlege vil kunne følge opp unge voksne med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser som har behov for spesialistbehandling i tannhelsetjenesten i overgangen fra barn til voksen, eventuelt i samarbeid med primærhelseteam.
- Oppfølgingsteam – hvis tannhelse ble inkludert (3
Oppdraget inkluderer per i dag ikke tannhelse (pkt. 1.2).
Styrking av grunnutdanningen
Grunnutdanningen i odontologi er forankret i universitets- og høgskoleloven under Kunnskapsdepartementet. Helsedirektoratet er autorisasjonsmyndighet. Ved en eventuell gjennomgang av grunnutdanningen er helseforvaltningen (HOD/Helsedirektoratet) berørt og vil inngå i arbeidet som sentrale bidragsytere og høringsparter.
Flere tannhelsefaglige miljøer peker på at styrking av grunnutdanningen er det viktigste virkemiddelet for å legge til rette for at befolkningen får tilgang til likeverdige tannhelsetjenester. Det er blant annet sagt at dagens læringsmål i grunnutdanningen ikke i stor nok grad speiler den utviklingen som har vært i befolkningens tannhelse og de behandlingsbehovene som er typiske i dag. En styrking kan innebære vesentlige endringer i studieplanen samtidig som odontologi allerede regnes for å være et særlig arbeidsintensivt studium. Enkelt miljøer, herav UiO, ser et behov for å forlenge grunnutdanningen fra 10 til 12 semestre.
NTF stiller spørsmål ved om grunnutdanningen i Norge er god nok for de behov samfunnet står overfor nå og i fremtiden. De peker på at grunn- og spesialistutdanningen må tilpasses utviklingen i samfunnet og dermed befolkningens behov for tannhelsetjenester. UiO peker på at denne nye spesialiteten MDO og det fagområdet som vil bygges opp rundt den er viktig for å nå dette skisserte målet. Se vedlegg N om RETHOS og andre prosesser som påvirker grunnutdanningen.
Styrking av etter-, videre- og spesialistutdanning
Rapport er levert HOD på bakgrunn av oppdrag knyttet til ny modell for spesialistutdanning av tannleger (jf. TTB2019-7). Rapporten er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøene.
Målet er å få en kompetansebasert integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og tannhelsetjenestens kompetansesentre, der Helsedirektoratet følger med på helheten og kvaliteten i utdanningen.
De ønskede effektmålene er:
- Rekruttering av spesialistkandidater fra større deler av landet
- bedre spredning av tannlegespesialister som kan sikre pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven tilgang til spesialisttannhelsetjenester
- kompetanseheving i den offentlige tannhelsetjenesten og ved kompetansesentrene
- nasjonal kalibrering og kvalitetssikring av spesialistutdanningen gjennom felles læringsmål.
Utredningen dreier seg om:
- Forslag til læringsmål for de godkjente odontologiske spesialitetene
- anbefaling av læringsaktiviteter
- økt fokus på læring og oppnådd kompetanse, ikke nødvendigvis antall gjennomførte kurs, antall operasjoner osv.
- elektronisk kompetanseportal for dokumentasjon av oppnådde læringsmål og oversikt over progresjon og fremdrift for kandidaten og aktuelle veiledere
- flere virksomheter kan søke om å delta i spesialistutdanning
- muligheter for å utvide ordningen med lønn til tannleger under spesialistutdanning.
Det foregår et arbeid med en egen forskrift for spesialistutdanning av tannleger i HOD. Læringsmålene for de odontologiske spesialitetene skal forskriftsfestes.
NTF ser for seg kompetanseheving for å behandle pasientgruppen i form av etterutdanning/ videreutdanning, som ikke fører til en spesialistutdanning. De vil prioritere etterutdanning og har innført obligatorisk etterutdanning for sine medlemmer.
Universitetene vektlegger at de ønsker en styrking av finansieringen av spesialistutdanningene og at det må være samsvar mellom faglige prioriteringer og realistisk finansiering (pkt. 6.3).
Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til voksne med omfattende og sammensatte behov
Flere fagmiljøer nevner at det vil være nyttig med en nasjonalfaglig retningslinje. Helsedirektoratet anbefaler at et slikt tiltak på sikt vurderes nærmere.
Multidisiplinær odontologi
Etablering av et nytt fagområde i form av en videreutdanning på spesialistnivå, eventuelt med status som godkjent spesialitet, er også et tiltak som er fremmet for å bidra til at disse pasientene får et bedre tilbud.