Pilotprosjektet primærhelseteam[8] (pkt. 1.2) har blitt presentert for styringsgruppen for utdanningen av MDO-tannleger. Styringsgruppen anbefalte at pasientgruppen for MDO-tannleger presiseres i denne rapporten og at samvariasjon med pasienter innenfor primærhelseteam stadfestes. I dialog med MDO-tannleger, henviser til MDO-tannleger og pasienter har vi fått data som underbygger at det er disse pasientene som henvises. Mer detaljert informasjon om disse innhentede dataene finnes i vedlegg E.
Pasienter for MDO-tannlege:
Voksne personer som har behov for tannbehandling på spesialistnivå, med særlig oppmerksomhet på pasienter med kronisk sykdom og sammensatte og til dels store odontologiske behandlingsbehov. De finnes gjerne i grupper av personer som:
- har psykiske lidelser og/eller rusavhengighet
- har alvorlig somatisk sykdom f.eks. transplanterte, kreftpasienter, reumatiske lidelser etc.
- i medisinen omtales som «skrøpelige eldre»[9] (gerodontologi)
- har utviklingshemming[10] og/eller funksjonsnedsettelser
- er under habilitering og rehabilitering med tverrfaglige behov, odontologisk, psykisk og medisinsk
- har vært utsatt for tortur og overgrep og/eller som har sterk tannbehandlingsangst (odontofobi)
- vurderes som svake etterspørrere etter helse- og tannhelsetjenester[11]
Målgruppen består av personer som er pasienter både i allmennpraksis og i sykehus:
- Pasienter med behov for odontologisk oppfølging og fortsatt behandling nær hjemmet etter tannbehandling på sykehus. Fortsatt behov for spesialistbehandling hos tannlege med breddekompetanse i «nærmiljø».
- Pasienter i målgruppen kan grunnet psykososiale forhold og/eller behov for tjenester med god tilgjengelighet ha stor nytte av å bli behandlet av én og samme behandler enten det er hos allmenntannlege eller tannlegespesialist
- I målgruppen er også voksne pasienter med behov for spesialistbehandling men som av ulike grunner ikke ser seg i stand til lange reiser for å komme[12] til andre tannlegespesialister.
- Pasienter med behov for behandling av tannleger med fordypning og breddekompetanse, der pasientens helsetilstand og totale situasjon tilsier dette som beste helsehjelp.
- Personer i målgruppen som i dag går under radaren hos helsetjenestene og som lever med store orale plager uten å ha et behandlingstilbud.
Prioriteringsveilederen[13] peker på at det skal tilstrebes å unngå sosial ulikhet og uønsket variasjon mellom innbyggere med ulike helseutfordringer og i forhold til geografisk spredning av helsetilbud og tilgang til dette.
Innspill fra UiT, TkNN, ferdige MDO-tannleger, tannleger under MDO-utdanning
Til sammen åtte tannleger har fullført videreutdanningen i MDO siden oppstart av forsøksordningen i 2011, syv av disse jobber i dag i offentlig tannhelsetjeneste. Disse tannlegene formidler følgende:[14]
- Dette er pasienter som kan ha vanskeligheter med å ha nytte av et eksisterende tannbehandlingstilbud.
- Det er nødvendig å ta hensyn til at pasientene kan ha vanskelig for å orientere seg om rettigheter og behandlingstilbud som finnes.
- Pasientene sine utfordringer kan være av både fysisk, psykisk og økonomisk karakter. Det er derfor behov for kjennskap til deres totale situasjon. Pasienter med flere utfordringer har behov for koordinering av behandlingstilbud mellom kommunen, spesialisthelsetjenesten og flere nivåer innen tannhelsetjenesten.
- Det er et spørsmål hvor langt den enkelte pasient er villig eller har mulighet til å reise for å motta spesialisttannhelsetjenester. Dette kan påvirke hvorvidt allmenntannlegen henviser pasienten eller ikke.
MDO-tannlegene som er utdannet bruker i gjennomsnitt fire femdeler av sin arbeidstid på klinisk behandling av pasienter (vedlegg E5). En tidel av tiden går med til veiledning av annet personell og terapiplanlegging med andre behandlere og/eller rådgivning i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid (også via telefon og e-post). En mindre andel av tiden brukes til å gi kurs, delta på fagmøter og til samarbeid med tannlegespesialister (terapimøter) og med øvrig helsepersonell (kontakt mot annet personell i primær- eller spesialisthelsetjenesten).
MDO-tannlegen i Nord-Trøndelag[15] bruker en forholdsmessig stor andel av sin tid på veiledning og terapiplanlegging (vedlegg E6). Det gjør også tannlegen i Agder, som samtidig bruker lite tid på kurs, fagmøter og tverrfaglig samarbeid med andre helsetjenester. Én tannlege bruker rundt 65 prosent av tiden sin på klinisk arbeid, mens de øvrige til sammenligning bruker over 80 prosent.
Av de åtte MDO-tannlegene som er utdannet er det ulikt hva slags profil de har, særlig utfra hvor de er lokalisert (vedlegg E1 og E2).
Innspill fra tannleger som henviser til MDO-tannleger
De fleste respondentene svarte at pasientene i ulik grad hadde et tilbud (vedlegg F1). Samtidig har kun en liten andel av respondentene svart udelt «ja» (6,5 prosent). En mindre andel har svart «nei» eller «i liten grad» (3,2 prosent / 9,7 prosent), mens brorparten av respondentene har svart «i noen grad» eller «i stor grad» (40,3 prosent / 40,3 prosent). Merk at undersøkelsen er gjort i tre fylker som hadde MDO-tannlege ansatt i 2019 (Troms, Trøndelag og Agder), og at data kun er fra personell som har henvist til MDO-tannlege i 2019. Det er ikke innhentet tilsvarende data fra tannhelsepersonell som ikke har henvist til MDO-tannlege i 2019, fra privat tannhelsetjeneste eller fra tannhelsepersonell utenfor disse tre fylkene.
Brukerundersøkelse med pasienter behandlet av MDO-tannlege
Det har blitt utført en brukerundersøkelse blant pasienter hos fire MDO-tannleger ansatt i offentlig tannhelsetjeneste (se nærmere beskrivelse under pkt. 10.1).[16]
Resultatet fra brukerundersøkelsen viser at blant pasientene som deltok i undersøkelsen var det en vesentlig andel som anser at de ikke hadde et tilfredsstillende tannhelsetilbud før de ble henvist til MDO-tannlege (vedlegg G1). Opp mot en firedel av pasientene i undersøkelsen opplevde at de hadde et godt tilbud før de ble henvist til en MDO-tannlege. Nær to femdeler pasientene svarer at de «i noen grad» hadde et godt tilbud tidligere.
Det som anses som viktigst blant de pasientene som har deltatt i undersøkelsen er å bli behandlet av en tannlege med tverrfaglig spesialkompetanse (MDO). I overkant av tre firedeler anser dette som viktig. Nær to tredeler ser det som viktig å ha blitt behandlet av én og samme tannlege. Brorparten av pasientene som har svart på undersøkelsen (to tredeler) synes at MDO-tannlegen befinner seg innen rimelig avstand fra hjemmet. Merk at dette er pasienter som per i dag har et tilbud i form av MDO-tannlege innenfor rimelig nærhet. Pasienter som synes at reiseavstand til spesialist er et problem vil derfor trolig være underrepresentert i undersøkelsen. En mindre andel (under en femdel) peker på at kostnad ved behandling har hatt betydning.
Brukerundersøkelsen viser at de pasientene som har avgitt svar i all hovedsak oppfatter at MDO-tannlegen bidrar til et godt og trygt behandlingsforløp for pasientene sine (vedlegg G3).
Fotnoter
[8] I piloten defineres «et primærhelseteam» til å bestå av fastleger, sykepleier og helsesekretær i fastlegepraksis. Teamet ledes av en lege. I én av praksisene inngår også psykolog i primærhelseteamet. Praksisene tilføres ressurser til nye sykepleiere i teamene, som beregnes til ett årsverk per tre fastlegelister (pkt. 1.2).
[9] «Skrøpelige eldre» (eng. «frail elderly») er personer over 75 år som gjerne har redusert muskelstyrke, utilsiktet vekttap og redusert motstandskraft mot sykdom. Sammen med medikamentbruk, ernæringsstatus, enkelte blodprøver samt fysisk, emosjonelt og kognitivt funksjonsnivå er multimorbiditet en av risikofaktorene for skrøpelighet (Helsedirektoratet 2021 IS-2997).
[10] Personer med utviklingshemming eller funksjonshemming kan ha utfordringer knyttet til daglig munn- og tannhygiene og gjennomføring av tannbehandling grunnet redusert egenomsorgsevne, ernæringsutfordringer eller medisinbruk. Dette gir et særlig behov for god samhandling mellom tjenester (Helsedirektoratet Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Nasjonal veileder).
[11] «Svake etterspørrere av helsetjenester» er en benevnelse brukt i primærhelseteam. Disse personene kan forekomme i alle de kategoriene av pasienter jf. figur 2.1. Det er også pasienter som ikke nødvendigvis hører hjemme i de andre kategoriene, som yngre med demens, og det kan også være en dimensjon av sosial ulikhet.
[12] Reisetid fra hjemmet med bil, eventuelt i kombinasjon med ferge.
[13] Prioriteringsveilederen skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem, jf. pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften.
[14] Innspillene er innhentet i en workshop med fagmiljøet rundt MDO-utdanningen ved UiT (se pkt. 9.1).
[15] Data fra Nord-Trøndelag fra representativ uke for MDO-tannlegen i 2017.
[16] Alle pasienter innenfor et tidsrom på åtte uker skulle inviteres til å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen fikk 48 respondenter av 210 unike pasienter som hadde time hos MDO-tannlege i den aktuelle perioden. Ikke alle ble invitert til å delta i brukerundersøkelsen, jf. vedlegg G1, G2, G3. Undersøkelsen gir usikre data (pkt. 10.1).